En engasjert students blogg
Andreas Hovd

En engasjert students blogg





Den siste salve.

Publisert: 19.06.2017, 18:07

 

             

             Bachelor -  Check

             Master    -

 

Et spørsmål om innsats

Nå er tre år med utdanning ferdig. Jeg kan si at jeg har en bachelorgrad. Dette gjør meg stolt på sett og vis, fordi jeg har fullført noe som i manges øyne gir en kompetanse. Og det gjør det selvfølgelig. Dette er under den store forutsetningen at man faktisk gir tilstrekkelig med innsats i løpet av studiet. Det er dette som gjør meg stolt – og nå bryter jeg med denne janteloven som man hører om gang etter gang – fordi jeg kan med hånden på hjertet si at jeg virkelig har lagt ned en innsats i disse tre årene som gjør meg styrket for fremtiden. Læring kommer ikke av seg selv, man må faktisk ønske å lære seg. Det har jeg dog en mistanke om at mange som tar høyere utdanning i dag ikke ønsker, de tar det fordi de må, eller fordi man ønsker å få en godt betalt jobb. Det har jeg selv vært vitne til. Dette blir å gå inn i en utdanning på helt feil premisser. Det er nærmest nytteløst, selvfølgelig vil jeg som økonom snakke om nytteverdi, å gå inn i et utdanningsløp, uansett nivå, uten å ville lære. Man vil lære litt, men på langt nær nok.

 

Bachelor i økonomisk-administrative fag

Dette begynner det virkelig å være mange som har i vårt samfunn. Du trenger ikke spørre mange før du treffer en som har denne graden. Er dette nødvendigvis positivt? Tja, det kan være det, men absolutt ikke nødvendigvis. Om det betyr at man har en flokk med mennesker som virkelig forstår mangfoldet innenfor økonomien, og hvor sammensatt dette begrepet er, så vil jeg virkelig si at det vil være en styrke for samfunnet. Nå skal jeg virkelig ikke påberope at jeg heller har forstått begrepet fullt ut, det krever nok mer utdanning. Jeg tør uansett påstå at det fins mange med denne bachelorgraden ute der som så vidt har skrapet overflaten av begrepet økonomi og verdiskapning. Ønsker man å virkelig skaffe seg kompetanse innenfor økonomiske fag og muligheter for fremtiden, så bør man i dag ta en fordypning – altså ta en master i økonomi. Det er min plan – jeg er absolutt ikke ferdig med denne læringsprosessen, og det tror jeg man aldri heller bør bli. Det er læring som gjør at man utvikler seg – og læring er mye mer flersidig enn bare teoretisk kunnskap, la oss ikke glemme det.

 

Kompetansespørsmålet – sånn rent generelt.

Kompetanse er så mangfoldig. Temaet kompetanse er stadig oppe i debatter. Enten det er spørsmål om studiespesialisering eller yrkesfag på videregående, eller om det er strukturen i universitet- og høyskolesektoren (UH-sektoren). Nå er det eksempelvis et mål at andelen førstekompetanse skal opp i UH-sektoren. Det skal forskes mer, da blir man tydeligvis mer kompetent. Dette er det vanskelig å være uenig i, såfremt det ikke går på bekostning av utdanning. Utdanning er mer enn ren teoretisk læring. Man skal bli en dannet samfunnsdeltaker. Det kunne vært sagt mye mer om denne saken – men det får bli en annen gang. Ønsker noen å diskutere dette er det bare å ta kontakt. Det jeg vil med dette avsnittet er å poengtere et svært viktig poeng. Kompetanse er mangfoldig – og alle skal ikke bli gode på alt. Tenk om alle skulle blitt advokater – da hadde samfunnet blitt veldig merkelig kan jeg tenke meg. Vi skal alle sammen spille hverandre gode. I samfunnsøkonomisk teori kalles det komparative fordeler. Dette handler om at man skal bli svært god på det man kan og vil bli god på. Rent praktisk vil det si at noen skal bli snekkere, noen skal bli advokater, noen skal bli rørleggere og noen skal bli økonomer. Alle skal ikke bli alt, og det fins ikke noen yrker som er mer verdt enn andre. Det fins samfunnsøkonomisk verdi i alle yrkene. Det er dette som er med på å forme et kompetansesamfunn, hvor yrker er likestilt og alle er gode på sitt område.

 

Klar for det neste steget.

Som sagt, nå er denne fasen av livet over for denne gang. Det har virkelig vært morsomme år, men ikke minst lærerike år. Jeg har fått nye bekjente, nye erfaringer, men ikke minst, opparbeidet meg en god slump med kompetanse. Jeg snakker ikke om karakterer, jeg snakker om kompetanse. Kompetanse kan ikke måles i form av karakterer, selv om mange nok vil påstå det. Vi trenger fortsatt karakterer for å skille mellom gode og dårlige besvarelser, og det er en kunst å lære seg å skrive gode besvarelser, men kompetanse kan være så mye, og det å skrive en god besvarelse kan være en form for kompetanse. Min ferd går videre langs den retningen jeg brenner for – inn i den økonomiske verden, gjennom en mastergrad. Denne verdenen er selvfølgelig ikke noe eget univers, og den består kun dersom alle andre ”verdener” også eksisterer. Dette er noe av mitt budskap til dere som leser dette – gå den veien dere selv har lyst til. Samfunnet trenger det. Ikke føy deg etter felleskapets trender.

 

Med dette innlegget sier jeg takk for meg som blogger her hos Talentjakten. Det har virkelig vært en ære å være med i denne gjengen, selv om jeg nok ikke har vært den mest aktive, verken til å blogge eller å delta i gruppen. Dette skyldes kompetanseerverv på så mange fronter at jeg har valgt å prioritere. Husk alle ute der: Karriere er ikke alt. Jeg ser virkelig frem mot neste kapittel i livet – og ønsker alle andre talenter – samt alle som leser dette det aller beste fremover i livet! 

 


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

Mange muligheter - økonomistudier kan være et godt valg

Publisert: 03.02.2017, 12:00

Økonomistudier - hva gjør de interessante? 

Man hører stadig råd om hva man skal studere, hvor man skal studere og hvordan man bør gå frem for å velge studier. Det er mange som vil ha en mening om hva som er den "rette" utdanningen. Jeg ønsker i dette innlegget å gi et input i form av hva jeg syns er interessant med økonomistudiene jeg går på - og hvordan disse legger til rette for at en skal lykkes som student. Avslutningsvis vil jeg komme med noen oppfordringer til dere som skal velge utdanning i nærmeste fremtid, eller kjenner at dere studerer noe som ikke er rett for dere. 

Hva handler egentlig økonomi om? Forvaltning av knappe ressurser er en anerkjent definisjon. Man kan i så måte si at det handler om å nyttegjøre de ressursene man har tilgjengelig på en best mulig måte. Dette stemmer uten tvil - men det er viktige ting jeg ønsker å belyse innad i denne definisjonen. I begrepet ligger det å anvende ressurser på en mest mulig hensiktsmessig måte. I dette ligger det at man må forstå de som skal ha nytte av ressursene. Dette er nok noe i essensen av det jeg føler beskriver økonomi best - å koble menneskers behov mot ressurser, slik at man utnytter ressursene på best mulig måte, sett fra menneskenes ståsted.

Innenfor økonomien skiller man gjerne mellom bedriftsøkonomien og samfunnsøkonomien. Bedriftsøkonomien handler rent prinsipielt om å bygge en bedrift som på et eller annet nivå skal levere noe til kunder i et marked, altså skape verdier for forbrukere. Samfunnsøkonomien handler om å analysere folks adferd, og bidra til at man, i tillegg til å skape verdiskapning i samfunnet, sørger for en mest mulig hensiktsmessig ressursfordeling av samfunnets ressurser. Her ser man at de to fagområdene har mye til felles - det handler om å skape verdier for noen, enten det er forbrukere eller samfunnet som helhet. Dette er noe av det mest interessante for min del - det å bidra til at mennesker føler at de får nytte av det man gjør. 

Tallanalyse - kommer man utenom? Man gjør nok ikke det. Det å ha en forståelse, og ikke minst en interesse, for tall, det er nok, i alle fall sett fra mitt ståsted, essensielt for å kunne få best mulig utnytte av et økonomistudie. Jeg syns personlig dette er kjempeinteressant. Å kvantifisere data - og se sammenhenger. Enten det er strategi, regnskap eller mikroøkonomi, så handler økonomi om å koble tall. Det handler på en måte om å se koblingen mellom tallene og menneskene. Noe av det aller viktigste føler jeg i alle fall er at man ikke glemmer menneskene oppi alle tallene. Man skal som sagt skape verdier - og da må man kjenne menneskene som skal bidra til dette eller ha nytte av det. 

Strategi er et fagfelt jeg særlig har lyst til å dra fram som et av mine favorittfelt. Strategi handler, for meg, om slagkraftig planlegging. Det handler om å legge en plan for hvordan man skal lykkes med denne verdiskapningen. Man kan benytte mange perspektiver på dette. Den aller mest spennende tilnærmingen er for meg Osterwalder og hans Business Model Canvas (anbefalt lesing: https://strategyzer.com). For meg har han kapret dette med kundefokus og strategiarbeid på en elegant og ikke minst enkelt kommuniserbar måte. I dagens endringssamfunn er det også viktig å være kapabel til hurtig endring - da særlig den teknologiske utviklingen går fort, og man må være tilpasningsdyktig. Det gjør Osterwalders modell mer appliserbar i og med at den er fleksibel. 

Det å være student handler om å ta valg som sørger for at en lykkes. Det handler om å finne en måte å studere på som fungerer for en selv (se mitt første innlegg). Jeg føler virkelig jeg har fått forelesere her på Steinkjer som har ønsket at vi som studenter skal lykkes. De ønsker å følge opp oss - og de ønsker å hjelpe oss på veien. Kontordørene er alltid åpne. Noe som også har vært viktig er at de gjerne ønsker en diskusjon om fagstoffet, de ønsker studentenes innspill på temaer, dette gjør, i alle fall for meg, at det blir lettere å reflektere over stoffet, og samtidig lære det. Det å være en god student handler ikke om enkeltmannsprestasjoner - det handler om å være en del av en gruppe som samlet gjør at man leverer gode resultater. 

Nå har jeg forhåpentligvis luftet hvorfor jeg syns økonomistudier generelt er interessante, og mer spesifikt hvorfor jeg syns studiene her på Steinkjer er gode. Det jeg ønsker å anbefale til deg som enten skal velge utdanning eller kjenner at det du studerer er feil - ta valget basert på det du syns er interessant, ikke det noen andre velger eller det du tror blir "lønnsomt". Du kommer da mest sannsynligvis til å mistrives. Ta ditt valg - det er din fremtid det er snakk om. Jeg personlig kan anbefale studiene ved Nord universitet på Steinkjer, men vurderingen bør (skal) du ta helt på egen hånd. Ønsker du mer input om hvorfor jeg syns økonomistudier er interessant - er det bare å ta kontakt! 


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

Det som allerede fungerer kan alltid forbedres

Publisert: 04.01.2017, 08:00

 

Et raskt overblikk

I dette innlegget vil jeg ta for meg en svært moteriktig filosofi innenfor næringslivet, nemlig lean. Populariteten kan best vises dersom man gjør et kjapt googlesøk på begrepet, da får jeg i skrivende stund 218 000 000 treff. Innlegget vil ta kort for seg et forenklet innhold i filosofien, før jeg vil drøfte det jeg mener er konsekvensene, fallgruvene og mulighetene som kommer gjennom implementering av lean. Jeg ønsker også å dra inn aspektet om at lean nå på et vis gjennomsyrer samfunnet – og litt om hvordan dette kan påvirke noen kundegrupper.

-        Vel lest!

 

Virksomhetenes ståsted

Mange bedrifter i dag benytter filosofien lean. Valget om å kalle dette en filosofi heller ett prinsipp eller en teori skyldes at dette er mer en gjennomgående måte å tenke på, heller enn en bestemt måte å gjøre ting på. Lean handler enkelt sagt om å gjøre prosessen med å skape verdier for kundene best mulig. Man går inn for å skape en slankest mulig prosess for verdiskapning. Dette innebærer at man skal eliminere all form for unødvendig sløsing. Med sløsing menes aktiviteter som ikke skaper verdi for kundene. Fra oss som kunder må vel dette være ideelt – vi får det vi vil, når vi vil. Følger man filosofien på en god måte, vil begge parter vinne som en følge av virksomhetenes endring.

 

Kaizen – kontinuerlig forbedring

Det kanskje aller mest essensielle med lean, er prinsippet om kaizen. Kaizen er et japansk begrep som best kan oversettes med kontinuerlig forbedring. Dette er kanskje det aller vanskeligste å gjennomføre om man ønsker å følge en lean-tankegang. Vår kultur har nok et sterkt innslag av at det som funker ikke trenger å forbedres, det funker jo. Dette bryter totalt med kaizen. Man kan alltid bli bedre, det er essensen i begrepet. Det er nok mye av dette man merker i dagens endringssamfunn – virksomheter gjør kontinuerlige forbedringer av sine prosesser, og derfor opplever man at det blir et endringssamfunn. Rent prinsipielt er prinsippet om kontinuerlig forbedring svært gunstig – man kan faktisk alltid forbedre seg.  

 

Et eksempel hvor vi kan merke lean

Mobile betalingsløsninger er noe som er høymote for tiden. Mange dagligvare- og butikkjeder har tatt til seg disse løsningene, og de ulike løsningene har i dag mange brukere, og det øker stadig. Mange brukere har kanskje innvendinger mot at de ikke ser hensikten med disse løsningene – fordi de ikke sparer tid ved å bruke dem. Det er sant – dersom man bruker lenger tid på å gjøre opp for seg, vil dette bryte med lean-filosofien. Det som derimot nok er tilfellet, er at det tar ca like lang tid eller kortere tid å gjøre opp for seg. Da passer det rett inn i lean. Hvordan, spør du? Jo – bankene og butikkene sparer kostnader. Hvordan er dette bra for oss? Jo – vi lever i et samfunn hvor konkurransen er god, og man har uendelige valgmuligheter. Dette betyr at virksomhetene konkurrerer om vår handel – og de vil derfor sette ned prisen om de kan, som betyr at vi vil få samme vare til en lavere pris. Dette må være genialt – vi sparer penger, men taper ikke tid.

 

Lean done wrong

Det som nok er den største fallgruven når det kommer til lean er – å bruke det som en unnskyldning for å slanke bedriften uten å ha kunden i fokus. De tenker på å kutte kostnader. Det er helt korrekt at lean handler om forbedringer, og om å utvikle virksomhetens konkurransefortrinn, MEN en forbedring av verdiskapningsprosessen skal være i fokus, ikke nødvendigvis kostnadskutting. Det kan være naturlig for noen  å se på kostnadskutting som lean – fordi det slanker virksomheten. Denne tilnærmingen blir da feil – fordi man risikerer samtidig å kutte ansatte eller tjenester som faktisk skaper verdi for kundene. Det er viktig å ha i bakhodet at forbedring skal gjøres med kundene i fokus, ikke bedriften.

 

Effektiviseringssamfunnet – effektivt for alle?

Har det stadige fokuset på lean gjort samfunnet vårt til et effektiviseringssamfunn – hvor det stadig gjøres endringer? Ja, det har nok til en viss grad det. Sluttstykket av dette vil nok være positivt for oss som forbrukere, men det er en ting som er viktig å ha med seg i prosessene. Vi tar til oss endringer i ulik hastighet etter hvor vi er i livsfasene. Ting går framover – samlet sett, det er det ingen tvil om. Det som jeg bekymrer meg litt for, er at man ikke tar nok høyde for at godt voksne (ikke nødvendigvis så gamle heller) faktisk ikke får med seg endringene og faller etter. Disse kundene representerer en gruppe som opplever sterk misnøye med utviklingen, og det blir derfor verdidestruksjon for deres vedkommende – som slår negativt ut både for bedriften og samfunnet som helhet. Det er derfor viktig i prosessen at man respekterer diversiteten i befolkningen – slik at alle får den verdiskapningsprosessen de fortjener.

 

Noen oppsummerende tanker

Lean som filosofi vil selvfølgelig, som alle andre filosofier, ha både tilhengere og motstandere. Jeg heller nok mot å være en tilhenger, da jeg syns særlig konseptet kaizen er svært positivt. Det er noe tiltrekkende med å tenke på at man alltid kan forbedre seg, og at man ikke skal hvile på allerede oppnådd suksess. Dette representerer vel egentlig både en mulighet og en fallgruve for bedrifter – velger man å hvile er det en fallgruve, velger man å ikke hvile er det en mulighet. Strategi handler om å utvikle varige konkurransefortrinn. Er det en ting som er sikkert – hviler man i dag, så taper man i konkurransen. Nokia sin historie på 2000-tallet er et prakteksempel på dette. I dette jaget om kontinuerlig forbedring er det viktig at man opptrer gjennomtenkt, med respekt for at folk er forskjellige og aldri glemmer at det er kundeverdi som skal være i fokus.

-        Det er slik at det som allerede fungerer bra faktisk kan bli bedre, det handler bare om å finne de gode løsningene. 


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

En presset ungdomstilværelse?

Publisert: 29.11.2016, 08:00

Velkommen tilbake! Dette innlegget vil handle om mine synspunkter på det å være ungdom i dagens prestasjons- og digitalsamfunn. Syns du dette høres interessant ut – da er det bare å lese på!

Generasjon prestasjon?

 

Er det tøft å være ungdom? Selvfølgelig. I ungdomstiden formes man som individ. Dette er ingen enkel prosess å gå gjennom. Det er nye tider, og man jobber hardt for å finne sin plass. Vil dette kunne føles som et press for å passe inn? Det vil nok være naturlig. Det som, fra mitt ståsted, skaper et stadig økende press på ungdom er; det enorme kroppsfokuset, prestasjonsjaget og den digitale hverdagen. Ungdom i dag er digitale, oftest mer digitale enn sine foreldre. De følger med. Hvis man da ser på de digitale nettavisene som eksempel, så ser man mange artikler om hvordan man kan trene effektivt, hva som er vakkert og pekepinner på hvordan man skal se bra ut. Om en ikke tror at ungdom får med seg dette, er man nok litt ignorant. Deretter kommer prestasjonsjaget. “Generasjon prestasjon” er et mye brukt begrep i dag. Ungdom i dag kjenner på at de ikke er bra nok. Når man da leser kontinuerlige innlegg om hvor ”dårlig” elever i den norske skolen er, så er dette i alle fall ikke en motivasjonsfaktor for elevene. Kanskje heller tvert imot? At ungdom da kjenner et visst press om å alltid bli bedre, det kan jeg forstå. Kanskje er dette et selvskapt indre press, men gjør det det mindre viktig?

Sosial måling?

 

Innenfor næringslivet er det særdeles vanlig, og nødvendig med prestasjonsmåling. Denne kulturen er positiv og utviklende for virksomhetene. Det jeg undres, er om denne kulturen har i en viss grad blitt overført til det sosiale livet? Fremveksten av Facebook og Instagram har vært enorm det siste tiåret, og har nå en utrolig markedsmakt. Det har blitt et must for nesten alle å ha en konto på Facebook, men for de unge er det særdeles få som ikke har Facebook, og Instagram er også svært populært. Hvor kommer måling inn her spør du? Jo, Facebook gir en oversikt over hvor mange venner man har, og hvor mange personer som liker profilbilder eller innlegg. Dette blir en form for måling av hvor ”bra” profilbilde man har, eller hvor ”populær” man er. Det er naturligvis ingen eksplisitt sammenheng mellom disse variablene, men det kan oppfattes slik, og ungdom har kanskje veldig enkelt for å anse dette som måling? Nettopp dette tror jeg kan være særlig uegnet i denne utviklingsfasen, hvor ungdommen er så sårbar. Jeg unner ikke ungdommen å bli målt hver dag, på alt de foretar seg.

Sosiale medier

 

I denne digitale hverdagen vi nå lever i, er sosiale medier blitt noe dagligdags. Sosiale medier har mange positive sider. Det er fryktelig kjekt å følge med på hva som skjer i livene til gamle bekjente, dette er den positive siden som disse mediene har muliggjort. De har forenklet det å holde kontakten med gamle bekjente. Men hva med ungdommen? Har de behov for denne funksjonen? Vel, jeg syns ikke det. Ungdommen har ikke gamle bekjente. De har kanskje nye kjente, som de har truffet gjennom eksempelvis idrettsturneringer eller andre typer arrangementer. Dette er nye bekjentskaper som for all del kan være positivt å holde kontakten med for ungdommen. Samtidig åpner sosiale medier for falske kontoer, og ungdom har en tendens til å være eventyrlystne og trassige. Dette er kanskje ikke så gunstig for deres eget beste, sett i lys av mange triste politisaker nevnt i mediene i den siste tiden. Er dette en kostnad vi er villig til å bære? Det er også et annet viktig aspekt som er nødvendig å nevne i dette innlegget. På diverse sosiale medier er kontoer for fitnessmodeller og ”ideal”-personer veldig lett tilgjengelige. Her kan de oppdatere ofte med bilder, som kan gi ungdommen et skummelt fokus på kropp og idealkroppen, som selvfølgelig ikke fins. Dette kan selvfølgelig motarbeides gjennom at man forsøker å forklare at man skal være seg selv, og være fornøyd med dette, men jeg stiller meg spørrende til hvor mottakelig ungdommen er til dette? Sosiale medier har mye positivt – men kan kanskje skade ungdommen mer enn de har nytte av den, er vi da villig til å ta denne risikoen?

Mobbing

 

Mobbing er et fenomen alle vil til livs. Det kan det ikke være noen tvil om. Ifølge FHI(Folkehelseinstituttet) mobbes om lag 63 000 barn og unge til enhver tid i Norge. Dette er, for meg, et skremmende høyt tall. Mobbing har nok alltid vært et problem for unge, men det jeg ønsker å problematisere er hvorvidt kanskje den digitale hverdagen med måling og sosiale medier gjør mobbing mer ”tilgjengelig”, og således kan en begrensning knyttet til sosiale medier være et virkemiddel mot mobbing? Vi ser stadig nye applikasjoner og nettsteder hvor man kan være anonym og publisere utsagn. Dette gir skumle muligheter. Man kan lett skjule seg, og om man opptrer ”skjult” senkes terskelen for å komme med svært negative utsagn veldig mye. Ungdom søker som nevnt tidligere bekreftelse, og disse mediene gjør da at disse sårbare ungdommene kan føle seg enda mer nedbrutt enn de gjorde før de la ut eksempelvis et bilde. Er dette noe ungdommen har behov for, denne anonymiteten? Denne muligheten for å gi negative tilbakemeldinger til sine likesinnede? Jeg syns ikke det. Risikoen er for høy. Når man ser at godt voksne folk sliter med å bekjempe anonyme ”netthatere”, så tror jeg ikke vi skal være så godtroende og tro at ungdommen ikke agerer på samme måte.

Hvordan er så tilværelsen for dagens ungdom – sett fra mitt ståsted?

Dette innlegget tar opp mange temaer som knytter seg til dagens prestasjonsfokuserte og digitale ungdomshverdag. Jeg tror dagens ungdommer opplever et større press enn tidligere. Den digitale hverdagen er nok en faktor som bidrar til dette. Det er viktig at vi ikke presser ungdommen unødig. Samtidig er det viktig å ikke la dette presset bli en unnskyldning for å ikke kunne sette krav. Det er viktig å sette krav, men det er også viktig å akseptere at alle ikke ønsker å prestere, at alle ikke ønsker å være like, og dette er verdier som virkelig bør gjennomsyre ungdomsarbeidet. Denne sosiale målingen jeg skrev om, den skremmer meg. Ungdom bør ikke måles på den måten jeg beskrev der, det kan være ødeleggende. Kanskje bør aldersgrensen for sosiale medier endres, eller strukturen for de yngre endres? Dette tror jeg kan være fordelaktig for å få bukt med en del negative tendenser. Jeg ønsker ikke å svartmale situasjonen, men jeg ønsker å komme med et kritisk blikk på situasjonen for dagens ungdom.

 

Hilsen en ung og litt bekymret voksen. 

 

Kilde: https://www.fhi.no/fp/barn-og-unge/oppvekst/fakta-om-mobbing-blant-barn-og-unge/


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

Et råd fra meg til deg - oss studenter imellom

Publisert: 14.11.2016, 07:00

Studenthverdagen er virkelig noe helt unikt. Det kan være skremmende, det kan være givende, det kan være lærerikt, men det kan også være gørr kjedelig. Dette er nok adjektiv som alle studenter kunne brukt om en eller annen periode i løpet av sitt studieløp, uavhengig av skole, linje eller bosted. Det er praktisk umulig å beskrive en universell studiehverdag, og hvordan en student skal prestere. Det er så individuelt, det er så unikt. En student kan for eksempel tilbringe storparten av dagen sin på skolen i forelesninger, eller en student kan tilbringe storparten av dagen sin ute i felten. Det jeg skal forsøke å gjøre i dette innlegget er å vise litt av mine erfaringer, gi noen råd og ikke minst skal jeg fortelle deg som student hva du bør gjøre med folk som meg, som skal gi deg en oppskrift på studentlivet.

 

Hva er målet til en student?

Først og fremst vil jeg bare redegjøre kort for hva jeg syns en students primære mål bør være. Fra mitt ståsted mener jeg at en student kal være nettopp det, en student. En som bruker sin tid på å studere, gå skole, ta til seg og bidra til utvikling av kunnskap. Jeg tror også det er viktig at studenter får spillerom til dette. Slik stipendordningen i dag, viser dette seg vanskelig for de aller, aller fleste studenter. Det er så viktig å huske, at man som student, er student, først og fremst. Det høres kanskje paradoksalt enkelt ut, men inntrykket mitt er dessverre ikke slik. Jeg oppfatter det at mange studenter sier at de først og fremst studerer, men i praksis prioriterer de for eksempel deltidsjobb eller verv. Er man student – vær tøff og prioriter studiene. Det lønner seg.

 

Litt om studentøkonomien

Deltidsjobb – er dette viktig? Dessverre er stipendordningen langt fra tilstrekkelig for de fleste studenter. Det at stipendet ikke har fulgt inflasjonen, mens alle andre støtteordninger har gjort det i samme periode, vil nå si at studenter har lavere relativ kjøpekraft i dag sammenlignet med eksempelvis 20 år siden. Nok økonomisk teori fra en økonomistudent. Studenter må bo, spise og leve vi også. Så om du kjenner på presset på å ha en deltidsjobb, er dette fullt forståelig, og det kan faktisk være en styrke å ha det, så slipper du noen bekymringer i hverdagen, samtidig som du (kanskje) får verdifull erfaring. Mitt ståsted er at en jobb kan være viktig og verdifullt, men at denne virkelig skal komme i andre rekke i forhold til studiene. En student er først og fremst en student.

 

Engasjere deg - eller ikke?

Verv – hvorfor i alle dager skal man ha verv? La oss ikke glemme at vi er studenter for å tilegne oss kunnskap. Teoretisk kunnskap er en ting, praktisk kunnskap er noe helt annet. For meg personlig har det å engasjere meg ved siden av studiene gitt meg mye kunnskap gjennom å jobbe med medstudenter. Det vil absolutt ta seg bra ut på en CV å ha hatt verv ved siden av studiene. Tar verv tid? Ja. Uansett hvilke lovord du måtte få, så kan (!) verv spise opp tiden din. Her gjelder det å være føre var. Jeg er en typisk ja-person, og ønsker å stille opp så langt det lar seg gjøre. For tiden har jeg 2 verv utenom studiene, i tillegg til deltidsjobb. Det tar tid – men gir meg mye. Jeg anbefaler gjerne å engasjere dere, men KUN dersom dette ikke går utover studiene – ikke glem studentenes hovedoppgave.

 

Tidsplanlegging - et nøkkelbegrep

Tidsplanlegging. Kjenner du begrepet? Om ikke, så kan jeg love deg at du kan ha store fordeler av å sette deg inn i det som student. De to siste avsnittene har handlet om tilleggsaktiviteter til studiene som tar tid. Hvordan skal tilnærmingen være dersom tiden skal rekke til? For det første – legg vekk tv og spill. Dette er tidsslukere. Jeg sier selvfølgelig ikke at man aldri skal se tv eller spille spill, men heller bruk det som belønning fremfor å la det være hovedaktiviteter. Da vil du oppleve at du får mye mer ut av hverdagen din. Rutiner – for en stor fordel. Skap deg gode rutiner for å gjøre skolearbeidet. IKKE utsett. Det er tungt å etablere rutinene, men når de først er etablert, gjør de hverdagen din så mye enklere. Da vil du klare å kombinere studier, mulig jobb/verv. Hold oversikten over din tid – slik at du klarer å prestere på skolen.

 

Hvordan lærer vi?

Tilegne seg kunnskap – hva skal en gjøre for å prestere på skolen? Her fins det fryktelig mange synspunkter og meninger. Først og fremst; gjør oppgavene du skal – og gjør dem i tide. Gir du deg selv dårlig tid – så ja, klarer du kanskje å karre sammen en noenlunde fornuftig innlevering som gir deg godkjent, men du lærer svært lite. Bruk de ansatte – de blir målt på dine prestasjoner, de ønsker selvfølgelig at du skal lære deg stoffet. For mange er det en stor fordel å samarbeide i grupper – fordi det kan medføre dobbeltlæring, som gjør at stoffet sitter ekstra godt. Det å jobbe i en gruppe er i seg selv en kunnskap som kan være gunstig å ha med seg videre. Andre har selvfølgelig ikke den samme nytten av gruppearbeid - og dette er helt greit. Vi lærer alle på hver vår måte. Ikke alt funker for alle. 

 

Litt om mitt perspektiv på det å være student

Nå, mot slutten av dette innlegget, skal jeg forsøke å oppsummere mitt studentperspektiv. Jeg skrev det samme før i dette innlegget, men det å være student er virkelig noe unikt. Hva man legger i dette er nok litt forskjellig. Det jeg har forsøkt å skape som en rød tråd gjennom innlegget er at en student bør prioritere nettopp det å være student. I det å være en student legger jeg det at man skal jobbe for å tilegne seg kunnskap. Kunnskap gjelder både teoretisk, praktisk og sosial kunnskap. Det å bli kjent med nye mennesker i løpet av studiet er også veldig utviklende, samtidig som det kan bli verdifullt å ha med seg videre inn i arbeidslivet. En student skal være en student, først og fremst.

 

Et avsluttende råd fra meg til deg - oss studenter imellom

Til slutt vil jeg komme til det aller viktigste rådet fra meg. Finn din måte å være student på. Jeg har her listet opp noen punkter, kunne selvfølgelig fylt ut mye, mye mer, men dette er det aller mest sentrale sett fra mitt ståsted. Når jeg sier at du skal finne din måte å være student på, så sier dette mye om hvordan du skal forholde deg til råd fra slike som nettopp meg. Om du ikke kjenner deg overhode igjen i det jeg har beskrevet i løpet av dette innlegget, er dette bra, det er kjempebra. Det betyr at du har reflektert over hva det innebærer å være student. Det jeg har presentert i dette innlegget er en mulig studenttilværelse. Den har lyktes godt for meg, men det er langt fra noen garanti for at den vil funke for deg. Det er egentlig essensen i dette innlegget – finn din studenttilværelse. Glem hva andre sier du skal gjøre. Finn din måte å prestere på. Jeg håper bare du kan ta med mine råd inn i vurderingen, men til slutt må du finne din egen tilnærming. Det skal prøving og feiling til, ikke vær redd for å prøve. Det handler om å tro på seg selv. Tro på deg selv, og lær deg selv å kjenne. Gjør du det – så har du lyktes med studenttilværelsen. Gratulerer! 


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+






Kopiering av tekst og bilder fra blogginnlegg kan ikke gjøres uten samtykke. Ytringer i blogginnlegg er personlige og tilhører bloggeren. Tips oss dersom innholdet bryter med norsk lov. Talentblogg er en tjeneste levert av Talentjakten, og benytter bloggplattform fra Bloggi. Ved bruk av talentblogg.no aksepteres cookies fra Google Analytics.