Anna Harpviken
Anna Harpviken

Anna Harpviken





En sjanse til: min erfaring med opptaksprøver

Publisert: 09.12.2016, 09:30

 Jeg har alltid interessert meg for mennesker og måtene vi tenker, føler, handler og kommuniserer på. Samtidig har samfunnet og de store prosesser engasjert meg: ikke kun det enkelte menneske, men samlingen av oss. Da jeg var yngre møtte jeg en forsker, med psykologiutdannelse, som hadde intervjuet voldtektsofre etter borgerkrig, og det ble tydelig for meg, hvordan man kan kombinere en interesse for samfunnsfag med interessen for enkeltmennesket. Og plutselig var det psykolog jeg ville bli. Men hvordan blir man egentlig det?

 

I Norge, hvor snittet for å komme inn på profesjonsutdannelsen i psykologi er oppe og sneier 60 poeng, har de fleste utsikt til lange år med forbedring av vitnemål og mange penger til privatskoler og eksamenskontorer, er det ikke bare-bare å bli psykolog. I følge en artikkel, i Dagens Næringsliv (DN), fra februar har antallet norske psykologistudenter i utlandet økt med 70 prosent de siste 5 årene, i stor grad som resultat av de høye karakterkravene (Gjerde, 2016). Muligheten for å ta en mastergrad finnes, men for meg føltes det ikke helt rett. Jeg ville så gjerne ha muligheten til å bruke utdannelsen min til flere ting: enten det var behandling, forskning eller noe helt tredje. I dag, 6 år senere, har det blitt litt tydeligere for meg hva jeg vil bruke utdannelsen til – det er fortsatt litt av alt!

 

Etter ett år med Utviklingsstudier på Høyskolen i Oslo og Akershus og ett år med arbeid, var jeg klar til å starte. Som mange av de som ikke har snittet til å komme inn på psykologi i Norge, undersøkte jeg mulighetene i utlandet. Den sikreste måten å studere psykologi i utlandet, for å få autorisasjon i Norge, er å gjøre det i Skandinavia. I Danmark har de, ved enkelte utdannelser, noe som heter Kvote 2-opptak. Kvote 2 beskrives som en mulighet for søkere som av forskjellige grunner ikke kan opptas gjennom kvote 1 (karaktersnitt fra videregående), eller som har behov for å vurderes på kvalifikasjoner utover vitnemålet. Det finnes flere måter å opptas på kvote 2. De fleste universiteter har søknadsprosesser, basert på relevant erfaring eller karakterer i aktuelle fag, litt som ved enkelte Amerikanske universiteter. Andre utdanningsinstitusjoner, som Syddansk Universitet i Odense og Århus Universitet, har opptaksprøver.

 

Jeg ble innkalt til opptaksprøve på Syddansk Universitet i 2013. Den første delen av prøven var en multiple-choice test. Vi var 500 stykker og 50 av oss kom videre. I runde to, var vi igjennom 7 ”mini-intervjuer” hvor vi ble vurdert på ulike non-kognitive faktorer som motivasjon, emosjonell sunnhet, problemløsningsevner og arbeidsetikk. Disse non-kognitive faktorene er ikke noe vi er født med, men evner vi utvikler gjennom livet som påvirker vår kognitive kapasitet både direkte og indirekte (Makransky, Havmose, Vang, Andersen, & Nielsen, 2016). Av de 50 som deltok i runde to fikk 25 beskjed om at de hadde kommet inn på studiet. Heldig for meg var jeg en av de 25. Følelsen av å ha vært igjennom en vurderingsprosess, hvor flere aspekter av mine evner og egenskaper ble vurdert var fantastisk. Det å vite at jeg hadde blitt evaluert av noen som visste hva de skulle lete etter, ga meg en helt ny tiltro til at jeg ville klare meg gjennom studiet; at jeg hadde det som skulle til. Forskning viser også at non-kognitive evner har stor innflytelse på akademisk suksess (McKenzie, Gow, & Schweitzer, 2004).

 

Et nytt studie fra Syddansk Universitet viser at de studentene som ble opptatt på studiet gjennom kvote 2 hadde signifikant lavere drop-utrater etter to år, lavere risiko for å dumpe eksamener de to første år og scoret også høyere på akademisk selv-effektivitet og kritisk tenkning, sammenlignet med studenter som ble utvalgt gjennom karakterer (Makransky et al., 2016). Dette er bare ett studie, men det har interessante implikasjoner for inntak av studenter til enkelte høyere utdannelser. Det å kunne vurdere de fremtidige studentene på andre variabler enn de klassiske mentale evnene kan ha mye å si både for hvordan de kommer seg igjennom studiet, og hvordan de senere ivaretar sitt arbeid. Folk kan gjerne mer enn de får vist på vitnemålet, og det er viktig å anerkjenne at det ikke kun er det man lærer på skolebenken, som teller for hvordan man klarer seg både akademisk og i arbeidslivet. Som et eksempel droppet Albert Einstein ut av videregående og hadde i tillegg problemer med å komme inn på universitetet.

 

Dette er ikke for å si at inntaket skal baseres utelukkende på opptaksprøver. Det å gjøre en innsats på videregående er viktig på mange måter, og er uten tvil noe som bør verdsettes i opptakskravene til høyere utdannelse. Samtidig er det mange som av ulike grunner ikke har fått til det de gjerne ønsket på videregående. Disse burde få en ekstra sjanse, som ikke innebærer flere år på skolebenken før man kan starte på studiet. Da dette ble debattert i Aftenposten i starten av 2016, hadde AUFs leder Mani Hussaini et godt poeng, i at en opptaksprøve blir som en ny eksamen (Hussaini, 2016). På tross av min positive opplevelse med kvote 2, kjenner jeg flere som har vært igjennom prosessen igjen og igjen, uten å lykkes. Samtidig er jeg ikke i tvil om at en mer helhetlig vurdering av eleven enn den vi har i Norge i dag, kan være hensiktsmessig i flere tilfeller, særlig ved studier som krever en særlig egnethet, som medisin og psykologi. Om dette er opptaksprøver, mappevurderinger eller en kombinasjonsprosess, vil fremtiden vise.

 

I dag, fire år etter, er jeg fortsatt takknemlig for at jeg fikk muligheten til å studere det jeg drømte om. Det at noen så mitt engasjement og mente at jeg hadde noe å bidra med som fremtidig psykolog, har betydd mye både for meg og min utdannelse, og jeg kan bare håpe at noen av fremtidens studenter får mulighet for å ha den samme opplevelsen. I tillegg håper jeg at min historie gir litt mot til dere som sitter der ute med en drøm, men som har vanskelig for å se hvordan den kan realiseres. Det finnes flere ruter til målet og flere måter å gjøre det man ønsker!

 

 

For de særlig interesserte har Syddansk Universitet vært så fornøyde med opptaksprøvene at de i 2017 vil oppta 25 % av studentene gjennom kvote 2 http://www.fyens.dk/indland/Kamp-mod-frafald-Testsucces-fra-medicin-udbredes-til-resten-af-SDU/artikel/3104719 

 

Klideliste:

Gjerde, A. S. (2016, February 26). Universitetet i Bergen endrer opptaket til profesjonsstudiet i psykologi [Nettavis]. Retrieved from http://www.dn.no/talent/2016/02/26/1625/Utdannelse/-det-mtte-skje-noe-det-funker-ikke-snn-som-det-er-n

Hussaini, M. (2016). Motivasjonsbrev, intervju og opptaksprøver: En løsning for de ressurssterke | Mani Hussaini. Retrieved November 18, 2016, from http://www.aftenposten.no/article/ap-9169b.html

Makransky, G., Havmose, P., Vang, M. L., Andersen, T. E., & Nielsen, T. (2016). The Predictive Validity of using Admissions Testing and Multiple Mini-interviews in Undergraduate University Admissions. Higher Education Research and Development. Retrieved from http://www.forskningsdatabasen.dk/en/catalog/2341621583

Gjerde, A. S. (2016, February 26). Universitetet i Bergen endrer opptaket til profesjonsstudiet i psykologi [Nettavis]. Retrieved from http://www.dn.no/talent/2016/02/26/1625/Utdannelse/-det-mtte-skje-noe-det-funker-ikke-snn-som-det-er-n

Hussaini, M. (2016). Motivasjonsbrev, intervju og opptaksprøver: En løsning for de ressurssterke | Mani Hussaini. Retrieved November 18, 2016, from http://www.aftenposten.no/article/ap-9169b.html

Makransky, G., Havmose, P., Vang, M. L., Andersen, T. E., & Nielsen, T. (2016). The Predictive Validity of using Admissions Testing and Multiple Mini-interviews in Undergraduate University Admissions. Higher Education Research and Development. Retrieved from http://www.forskningsdatabasen.dk/en/catalog/2341621583

McKenzie, K., Gow, K., & Schweitzer, R. (2004). Exploring first-year academic achievement through structural equation modelling. Higher Education Research & Development, 23(1), 95–112. http://doi.org/10.1080/0729436032000168513


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+





Kopiering av tekst og bilder fra blogginnlegg kan ikke gjøres uten samtykke. Ytringer i blogginnlegg er personlige og tilhører bloggeren. Tips oss dersom innholdet bryter med norsk lov. Talentblogg er en tjeneste levert av Talentjakten, og benytter bloggplattform fra Bloggi. Ved bruk av talentblogg.no aksepteres cookies fra Google Analytics.