Anna Harpviken
Anna Harpviken

Anna Harpviken





Samfunn og frivillighet

Publisert: 06.05.2017, 13:00

                                                                                                                                                                                                                         Bilde hentet fra Colourbox

Norge er verdensledende på frivillighet, vi er avlet opp på dugnadsånd og 61 % av oss bidrar i frivillig arbeid. For de fleste av disse 61 % er det frivillige engasjementet en stor del av identitet og hverdag, men effektene når også lengre enn den enkelte person. I mine øyne er frivillig arbeid er et fantastisk eksempel på hvordan enkeltmenneske og samfunn spiller sammen, noe jeg gjerne vil sette fokus på i dette innlegget.

 

Frivillig arbeid har de siste årene fylt mye av min tid. Jeg jobber frivillig og lar meg ofte fascinere over hvor mange muligheter som finnes, og mye tid og krefter folk legger i frivillig innsats. Jeg har i lang tid overveid å skrive om mine erfaringer som frivillig, men har ikke helt funnet den riktige vinkelen. For noen uker siden var jeg til et foredrag med den danske sosiologen Klaus Levinsen hvor temaet frivillige organisasjoner ble tatt opp. Fokuset var på rollen frivillige foreninger kan spille i utvikling av identitet og demokratiske instinkter og hvordan dette kan påvirke samfunnet. Dette temaet traff meg, og min interesse for samspillet mellom enkeltmenneske og samfunn.

 

Under Levinsens foredrag kom jeg til å tenke på Tjerands innlegg på talentblogg.no fra noen uker tilbake om frivillighet; hvorfor vi arbeider frivillig og hva som motiverer oss til å bruke vår tid på frivillighet. I sitt innlegg nevner Tjerand blant annet kompetanseutvikling og oppbygning av faglige og sosiale nettverk som noe av det som motiverer oss til å arbeide frivillig. Selv gjenkjenner jeg disse argumentene fra min egen frivillig-karriere, og har også en formening om at dette gjelder for de fleste av mine venner som arbeider frivillig.

 

Det er ofte vanskelig å få studierelevant jobb når man studerer psykologi. Mange velger derfor, som meg, å jobbe frivillig. Innenfor frivillig sektor finnes det nemlig utrolig mange gode tilbud, hvor man kan gjøre en forskjell for mennesker, samtidig som man får øvd noen av de evnene man engang skal bruke som ferdigutdannet psykolog. Jeg har uten tvil fått utviklet min faglige identitet gjennom frivillig arbeid, og verdsetter denne muligheten høyt. Samtidig som jeg synes den personlige utvikling og nettverksbygning er relevant, fikk Levinsens foredrag meg til å bli mer nysgjerrig på temaet om demokratisk dannelse som et biprodukt av frivillig arbeid. For hva bidrar egentlig de frivillige organisasjonene med utover enkeltpersonens vinning?

 

Jeg har de siste 3 årene jobbet frivillig i en organisasjon som heter Nefos (Nettverk for selvmordsramte). I Nefos arbeider vi med å yte støtte og rådgivning til mennesker som har opplevd at familiemedlemmer eller venner har forsøkt å ta sitt eget liv, eller gjennomført et selvmord. Jeg jobber som rådgiver, og har støttende samtaler med de pårørende og etterlatte. I tillegg har jeg de siste ukene vært med-organisator for en gruppe for unge mennesker som har opplevd selvmord i nær familie. Som nevnt er det vanskelig å få studierelevant jobb som psykologistudent. Dette er det gode grunner til, da terapeutisk arbeid krever en fullført, relevant utdannelse, og dette er også grunnen til at man i Nefos er så tydelige på bruken og definisjonen av begrepet Rådgiver.

 

For å vende tilbake til spørsmålet om frivillige organisasjoners påvirkning på samfunnet, skrev Alexis de Tocqueville i sin Democracy in America at når man trår ut av sin egen interessesfære ved å beskjeftige seg med mer offentlige temaer, vil man også se viktigheten av å interessere seg for andre enn seg selv (oversatt og referert i Levinsens foredrag). Man kan altså forestille seg at det å bidra som frivillig, øker ens empati og engasjement i andre menneskers liv og samfunnet rundt seg. Dette stemmer godt overens med min opplevelse, da jeg over tid har erfart at jeg som person har lært utrolig mye av de menneskene jeg har møtt gjennom arbeidet i Nefos. Det å møte mennesker som har opplevd ting som ligger langt fra min egen hverdag, høre deres erfaringer og hvordan de kjemper seg tilbake fra vanskelige situasjoner, har gitt meg mye mer enn faglig kompetanse, det har også økt min evne til å se bak mennesket man møter på gata, og innse hvor mye et liv kan romme.

 

Min opplevelse, og Tocquevilles argument, underbygges av en artikkel Levinsen refererte til i sitt foredrag. I en studie fra 2014, fant nemlig Lars Torpe ut at unge mennesker som arbeidet frivillig hadde høyere grad av sosial ansvarsfølelse, sammenlignet med unge mennesker som ikke arbeidet frivillig. Således kan man altså si at frivillig arbeid forsterker sosial kapital; trekk ved sosial samhandling som bidrar til økt koordinasjon og samarbeid med base i felles mål. Eksempler på disse trekkene som kan bidra til å drive samfunn fremover er; normer, nettverk, altruisme og sosial tillit.

 

Videre mener jeg også at det engasjement som kreves, og utvikles i frivillige settinger, har en enorm betydning for vår deltagelse i samfunnet. Det å lære å bruke sin stemme, formulere sin mening og se andre gjøre det samme, kan øke lysten og interessen for å engasjere seg i omverdenen og –relatert til Levinsens foredrag – de demokratiske prosesser samfunnet er bygget på. Her refereres det til offentlig diskurs; samfunnets evne til å formulere kollektive verdier, reflektere over utfordringer og utvikle politiske mål. Dette understøttes av en studie som påpeker at frivillig engasjement bidrar positivt til både sosial kapital og offentlig diskurs .

 

For å vende tilbake til de personlige argumentene, øker deltagelse i (relevante) frivillige organisasjoner gjerne vår faglige kompetanse. Det kan ha stor effekt for det enkelte menneske, og jeg vet selv hvor glad jeg har vært for å ha hatt muligheten til å møte litt av den hverdagen som venter meg etter studiet. Samtidig kan man også argumentere for at den økte faglige kompetansen også er til gode for samfunnet. Forsterkning av kompetanser, utvikling av evnen til å inndra viten i settinger utenfor universitet og skole og til å utforske faglige miljøer, er ikke kun relevant for enkeltpersonen, men også for samfunnet. Faglig sterke miljøer og enkeltmennesker med stort engasjement og bredde, kan gi en annen form for kreativitet og utvikling som kan komme oss alle til gode.

 

En sterk frivillig sektor kan ha stor betydning for både enkeltmenneske og samfunn. Som en som litt tilfeldig falt inn i det, har jeg ingen store overveielser om hvordan vi rekrutterer flere til frivillighet. Dog tenker jeg at det er viktig å ha den store kollektive effekt det individuelle engasjementet kan ha, er viktig å ha i bakhodet. Vi kommer nok ikke utenom at de personlige argumentene for frivillig engasjement veier tungt, enten det er sosiale nettverk eller faglig fordypning, og det er derfor vesentlig å motivere gjennom disse. Heldigvis utelukker ikke de to effekter hverandre, og fra erfaring vet jeg, at ens bidrag kan gi mye både til en selv, andre og samfunnet som helhet.

 

Hvilke erfaringer har dere fra frivillig sektor, hva har dere opplevd og lært?   


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+





Kopiering av tekst og bilder fra blogginnlegg kan ikke gjøres uten samtykke. Ytringer i blogginnlegg er personlige og tilhører bloggeren. Tips oss dersom innholdet bryter med norsk lov. Talentblogg er en tjeneste levert av Talentjakten, og benytter bloggplattform fra Bloggi. Ved bruk av talentblogg.no aksepteres cookies fra Google Analytics.