Internasjonal skatterett og -planlegging

Publisert: 22.01.2017, 19:17

Internasjonal skatterett

Dette blogginnlegget vil være av en faglig karakter, hvor fokuset vil være å gi et lynkurs i internasjonal skatterett og -planlegging.

Internasjonal skatterett – hva er det?

Når man skal forsøke å forklare hva internasjonal skatterett er, har man en rekke forhold som gjør seg aktuelle. Ganske enkelt kan man si at internasjonal skatterett er de regler som gjelder for skattlegging av ulike inntekter opptjent i ulike land og en rettferdig fordeling av nasjonale skattefundamenter.

Mange tenker kanskje på de multinasjonale foretakenes skattlegging i en globalisert verden, andre tenker kanskje på hvordan ens egen arbeidsinntekt fra land X skal skattlegges når en bor i land Y. Begge deler er en del av internasjonal skatterett. Når en snakker om internasjonal skatterett i dag, er det imidlertid først og fremst den internasjonale skatteunngåelsen og skatteplanleggingen som får oppmerksomhet. Særlig de siste fire-fem årene har dette fått økt oppmerksomhet, og særlig i 2016 da avsløringen om "Panama Papers" kom frem.

Hva er internasjonal skatteplanlegging?

Internasjonal skatteplanlegging er ikke noe nytt fenomen i dagens samfunn. Snarere kan det faktisk konstateres at skatteplanlegging (og -unngåelse) har funnet sted gjennom flere sivilisasjoner opp gjennom tiden, allerede så tidlig som 301 e.Kr. da Diokletian var keiser av Romerriket.[1]

Kort sagt er internasjonal skatteplanlegging de metoder multinasjonale foretak benytter for å flytte overskudd opptjent i stat X til stat Y som har den laveste effektive skattesatsen. Investering, utvikling og verdiskapning kan følgelig finne sted i land X, hvor det multinasjonale foretaket nyttiggjør seg infrastruktur, politiske ressurser og øvrige fordeler i staten, men inntekten skattlegges først i land Y. For land X er det således ikke rettferdig at selskapet nyttiggjør seg en rekke ressurser i landet uten at noen skatteinntekter tilfaller dem. Dette er et problem.

I dagens samfunn er det påpekt fra IMF sin side at det er de multinasjonale foretakenes lovlige skatteplanlegging utgjør den største utfordringen mot statenes nasjonale skattefundament. Skatteplanleggingen til multinasjonale foretak er lovlig, selv om den kanskje ikke er etisk korrekt. Grunnen til at skatteplanleggingen er lovlig har blant annet sin forankring i ulik kategorisering av inntekter i ulike stater, utnyttelse av bilaterale skatteavtaler og EU-regelverket. Flere tech-selskaper fra Silicon Valley har eksempelvis benyttet den såkalte planleggingsmetoden "Double Irish with a Dutch Sandwich".[2]

(Bildet hentet fra: http://money.cnn.com/2015/10/06/news/economy/tax-havens-bermuda-cayman-virgin-islands/)

Hvorfor er internasjonal skatteplanlegging problematisk?

Det sentrale problemet med den internasjonale skatteplanleggingen som multinasjonale foretak driver med, er dets ødeleggende virkning for de nasjonale skattefundamentene i de stater de bedriver aktivitet – spesielt når de driver aktivitet i utviklingsland.

Grunnen til at det foregår internasjonal skatteplanlegging er en følge av at ulike stater har ulike effektive skattenivåer på selskapsinntekter. Dette har blant annet kommet som en konsekvens ved at stater har satt ned skattesatsen for å tiltrekke seg utenlandsk kapital. Dette har medført det mye omtalte "race to the bottom" – statene konkurrerer om å ha lavest mulig effektiv skattesats for selskaper.[3]  Skatteplanleggingen foregår da på den måten at opptjent kapital i en stat, som følge av investeringer og utvikling, flyttes fra opprinnelseslandet hvor verdiskapningen skjer og til en stat med lavere effektiv skattesats – populært omtalt som "profit shifting". Det er med andre ord et misforhold mellom verdiskapning og skattlegging i hver enkelt stat hvor det multinasjonale foretaket driver aktivitet.

Hvordan kan det motkjempes?

I tråd med oppfordringen fra G20 har OECD iverksatt et arbeid som omhandler tiltak mot internasjonal skatteplanlegging ("Base Erosion and Profit Shifting", omtalt som BEPS). Den avsluttende rapporten kom høsten 2015, hvor hovedmålsettingen var en skattlegging i tråd med der verdiskapningen fant sted. Det forventes at disse tiltakene fortløpende implementeres i medlemsstatene, og i de bilaterale skatteavtalene ved bruk av det nye multilaterale skatteavtaleintstrumentet samtlige av medlemslandene sluttet seg til.[4]

Samtidig som at avsløringen om Panama Papers nok en gang satt fokus på en rettferdig skattlegging og de økende ulikheter, har mye arbeid blitt nedlagt nasjonalt, hos OECD og EU for å bekjempe skatteplanleggingen. Eksempelvis fastslo EU-kommisjonen at Irlands lave effektive skattesats overfor Apple var ulovlig statsstøtte, slik at Apple var forpliktet til å betale dette tilbake.[5] Apples skattefrie allokering av profitt fra Apple Sales International (irsk selskap) som følge av salg i Europa, Asia mv., til dets hovedkontor som ikke hadde noen ansatte eller aktivitet – og i tillegg ikke ble skattlagt i den stat hvor hovedkontoret befant seg – medførte en positiv særbehandling av Apple i Irland framfor andre selskaper, som var i strid med EU-regelverket om konkurranse og statsstøtte.

Nasjonal og internasjonal skatterett er ikke en del av EU, men likevel er det tydelig at de politiske kreftene i blant annet EU har sett seg lei av de multinasjonale selskapenes kunstig lave beskatning. Den kreative måten EU har operert på i denne saken, de har tross alt blandet seg inn i nasjonale skatteforhold i Irland, er kanskje begynnelsen på en rekke slike saker som vil komme i tiden fremover. Samtidig med EU-Apple-saken og at BEPS-tiltakene fra OECD er ferdigstilt, vil tilsynelatende de multinasjonale foretakene ha en krevende tid i møte. Hvorvidt man kan klare å bekjempe den internasjonale skatteplanleggingen gjenstår å se.

 

 


[1] W. & A. Durant – The lessons of history – Simon & Schuster Paperbacks, 1968, New York, side 61; "[…] taxation rose to such height that men lost incentive to work or earn, and an erosive contest began between lawyers finding devices to evade taxes".

[2] http://fortune.com/2012/04/29/apples-tax-strategies-double-irish-with-a-dutch-sandwich/

[3] F. Zimmer – Internasjonal selskapsbeskatning under debatt – Skatterett nr. 2 2014, side 93.

[4] http://www.oecd.org/tax/developing-a-multilateral-instrument-to-modify-bilateral-tax-treaties-action-15-2015-final-report-9789264241688-en.htm

[5] http://europa.eu/rapid/press-release_IP-16-2923_en.htm


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+





Kopiering av tekst og bilder fra blogginnlegg kan ikke gjøres uten samtykke. Ytringer i blogginnlegg er personlige og tilhører bloggeren. Tips oss dersom innholdet bryter med norsk lov. Talentblogg er en tjeneste levert av Talentjakten, og benytter bloggplattform fra Bloggi. Ved bruk av talentblogg.no aksepteres cookies fra Google Analytics.