Siviløkonomen
Daniel Håpnes

Siviløkonomen





Status quo

Publisert: 28.04.2017, 00:56

 

På tide med et kort skryteinnlegg uten faglig substans. Jeg sitter i skrivende stund på flyet hjem fra Oslo etter å ha vært på et spennede kurs med Capgemini Consulting sammen med et knippe andre studentkonsulenter fra NHHS Consulting, Junior Consulting fra NTNU og StudConsult fra BI. I dette innlegget vil jeg gi en liten oppdatering på hva som har skjedd den siste måneden.

Jeg har nå kommet hjem til Norge fra utveksling i Frankrike og karakterene har allerede strømmet inn. Selv kjenner jeg allerede på savnet av de andre utvekslingsstudentene som undertegnede ble kjent med der nede. Vell hjemme og bare noen timer etter at jeg ankom Namsos, gikk ferden til Røyrvik hvor slekten feiret 60-årsdagen til min kjære onkel Svein – se bilde under som er hentet fra min instagram-konto.

De siste to ukene har jeg tatt et nettbasert kurs i Value-Based Management ved Mannheim Business School, hvor min fantastiske kompanjong på masteroppgaven nå er på utveksling. Jeg har også startet med opptrening etter jeg hadde salmonella og formen blir bare bedre og bedre for hver treningstur – det er utrolig hvor fort kroppen kommer seg igjen og responderer på treningen. Videre har jeg søkt på et årsstudium i IT til høsten som jeg vurderer å ta på deltid mens jeg jobber som Business Innovation Graduate i Danske Bank. I tillegg har jeg startet opp på mastergradsoppgaven som vi skal levere før 20. juni. Vi startet allerede i høst og har skrevet mye, men det gjenstår fortsatt en del.

Tilslutt er det tre gladnyheter jeg kan dele med dere:
1.     I juni starter jeg på et Summer Internship som lead/konseptutvikler i Evry sammen med et tverrfaglig team bestående av andre studenter.
2.     Jeg hadde æren av å bli forespurt om å være medlem i styret til Talentjakten 2017/2018 og har takket ja.
3.     Under generalforsamlingen til linjeforeningen Liquids nå i april ble det enstemmig vedtatt at jeg får et livslangt æresmedlemskap i foreningen – en stor ære, spesielt nå to år etter min toårsperiode som leder i Liquids.

Tiden fremover til neste innlegg vil bli fylt med blant annet masterskriving, konfirmasjoner, 17. mai feiring og trening. I morgen skal jeg for eksempel besøke gamle kollegaer ved SpareBank 1 SMN og mine gamle forelesere på bacheloren, deretter øvelseskjøre med min lillesøster.


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

Det er mange veier til Rom

Publisert: 26.03.2017, 23:47

Hva skal jeg bli når jeg blir stor? Dette er et spørsmål unge (og gamle) stiller seg, og spesielt i disse dager når søknadsfristen for høyere utdanning går ut 15. april. I løpet av mars har noen unge håpefulle personer kontaktet meg for å høre hva jeg anbefaler dem å gjøre (og velge) i forbindelse med søknadsprosessen til høyere utdanning. Dette innlegget vil jeg dedikere til de som ikke valgte yrkesfag og er fortsatt usikker på hva de skal velge.

Personlig brukte jeg cirka et år på å finne ut hva jeg ville bli, så jeg vet hvor tidskrevende og frustrerende det kan være. Etter å ha lest meg opp på alle potensielle yrker det var mulig å velge, endte jeg opp med en håndfull antall yrker som virket svært interessant basert på mine egne kriterier. Dette gikk forholdsvis raskt, men veien fra å kutte disse ned til en utdanning tok mange måneder. Jeg gikk på nytt gjennom de gjenstående utdanningene og vurderte de igjen opp mot de viktigste kriteriene mine – ufattelig mange ganger. Problemet var at, valgte jeg det ene ville jeg vinne noe, men også miste noe annet, og motsatt. Tilslutt endte jeg altså opp med siviløkonomutdanningen som jeg er utrolig glad for å ha valgt den dag i dag. I etterkant har jeg selvfølgelig kjent på angeren ved å ikke velge de andre utdanningene, men da har jeg alltid vist til kriteriene valget ble basert på og da føler jeg fortsatt at undertegnede valgte riktig utdanning. Heldigvis har dette medført at jeg verdsetter alle yrkene jeg ikke valgte, fordi alle har sin sjarm – spørsmålet er bare hva er det viktigste kriteriet når man skal ta beslutningen.

Dessverre for deg som skal velge utdanning innen 15. april, så kan min fremgangsmåte ta litt for mye tid. Derimot om du skal søke innen 15. april 2018, så er tiden inne å starte i dag. For deg som ikke har så mye tid anbefaler jeg fortsatt å gå gjennom alle potensielle utdanninger, slik at du ikke går glipp av noe som virker veldig spennende. Deretter setter du opp dine kriterier for hva som er viktig og hva du liker å gjøre. Du skal tross alt jobbe store deler av livet, så det å velge en utdanning du virkelig liker vil være svært viktig – da presterer du også bedre.

Hva om du bommer på utdanningen? Det er selvfølgelig ikke noe problem å skifte utdanning både en og to ganger, der du har et års kompetanse innen to andre studieretninger – dette er i mine øyne en styrke du tar med deg videre. Jeg har også troen på at det å kombinere flere utdanninger, for eksempel det å ta økonomi kombinert med IT og/eller psykologi – dette mener jeg det vil bli mer av i fremtiden, spesielt for enkelte stillinger (se Dagens Næringsliv: http://www.dn.no/talent/2017/01/15/1429/Utdannelse/her-er-karriereradene-fra-siv-jensen-sigve-brekke-og-torbjorn-roe-isaksen).

Hva om du finner ut om ti eller tjue år at du vil bytte yrke? Selvfølgelig er det mulig å omskolere seg, men det er ikke sikkert du trenger det. Et godt eksempel på at utdanning ikke er alt er en sivilingeniør som jeg kjenner som har jobbet med tunneler, men som nå har en lederstilling på et sykehus. Det viktigste du lærer i løpet av utdanningen som kritisk tenkning og lignende (se Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/talent/2017/03/26/1015/Utdannelse/-det-er-en-utbredt-oppfatning-om-at-du-ma-vite-hva-du-vil-og-ta-de-riktige-fagene-men-da-misforstar-du), kan lett overføres til andre yrker og dermed kan man enkelt skifte jobb uten at det er behov for en helt ny utdanning. Det kan likevel være behov for noen kurs om du skifter til en helt annen jobb, men det å fylle på med kunnskap gjennom arbeidskarrieren er noe alle bør gjøre i en global verden som stadig er i endring.

Det finnes alltid en jobb der ute for deg, og om den ikke finnes i dag kan du starte ditt eget selskap og tilby dette i fremtiden. Om det er grunder du vil bli, så vil jeg anbefale deg å ta et studium innenfor feltet, slik at du kan få nyttige verktøy å støtte deg på og ha en god utdanning i bunn om grunder-idéen ikke skulle bli en suksess. Dessuten kan du utvikle idéen din gjennom studiet, mens du får både studiepoeng og studielån. Samtidig får du et verdifullt nettverk gjennom studiene som du vil ha glede av resten av livet, gitt at du er sosial og møter andre studenter.

Nå venter du kanskje på å høre hva jeg mener du skal velge, men et eksakt svar får du ikke av meg. Jeg kan selvfølgelig anbefale siviløkonomutdanningen og jeg mener samtidig at et årsstudium i økonomi alltid vil være nyttig ut fra dagens utdanningssystem, men det er ikke sikkert at den passer for deg og dine interesser. Dessuten, alle kan ikke bli økonomer! Finn derfor dine kriterier, se fremover hva fremtiden hva fremtiden kan bringe og gå din egen veg – ingen veg er direkte feil å gå, så lenge du har en god plan. Om en trygg arbeidsplass er viktigst for deg, så ser du etter fremtidens yrker som både du og eksperter er enige om at det bør være behov for som det kan være vanskelig å erstatte med en robot. Dessverre kan du nesten aldri vite dette med hundre prosent sikkerhet, men ser du etter muligheter, er villig til å tilpasse deg endringer og har lyst til å bidra aktivt så finnes det alltid en jobb – det er alltid behov for flinke og motiverte mennesker. Uansett hva du måtte velge (eller har valgt), ønsker jeg deg lykke til videre! Husk at det viktigste er å ha det morsomt og at du lærer noe nyttig, så gjør det du føler er mest riktig basert på dine analyser, om det så betyr å reise jorden rundt et år.

Det er heller ikke for sent å velge yrkesfag som har fått et ufortjent stempel som lavstatus yrker. I mine øyne er en snekker like verdifull i samfunnet som en sykepleier og en konsernsjef. Det viktigste er at man gjør den jobben man er satt til å gjøre og at trivselsfaktoren på jobb er høy. Hva andre mener og hva dine venner har valgt, bør ikke ha noe å si for hva du velger!


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

Salmonella og fremtidens mat

Publisert: 26.02.2017, 15:35

Bilde er tatt i forbindelse med min 25-årsdag på sykehus i Lyon.
Bilde er tatt i forbindelse med min 25-årsdag på sykehus i Lyon.

 

Temaene fra måned til måned i denne bloggen blir til mens man går, og opprinnelig hadde jeg planlagt å ta for meg noe helt annet denne gangen. Men uforutsette ting kan skje, så derfor vil hovedfokuset denne gangen være på mat og spesielt hva som kan være fremtidens mat.

Endringen kommer som følge av at undertegnede nylig kom ut fra sykehus i Lyon, hvor salmonella ble påvist – trolig fra en fisk. Allerede de åtte første dagene hadde jeg gått ned åtte kilogram, og i løpet av åtte dager på sykehus hadde jeg gått ned to nye kilogram – altså 10 kg tilsammen for en person som opprinnelig ikke burde gå ned noe. Selv elsker jeg mat, og det var utrolig spesielt å gå over to uker hvor bare tanken på mat gav meg brekninger. Det første som fristet etter en ukes tid var å spise alt det usunne jeg stoppet å spise som 12-åring, når jeg satte meg målet om å bli olympisk mester i langrenn. Tilslutt ble jeg altså lagt inn på sykehus hvor det eneste jeg fikk var intravenøs ernæring. I løpet av sykehusoppholdet fikk jeg også oppleve å bli et kvart århundre – jeg følte meg veldig lett etter 25 spennende år. Det som skulle bli en bursdagskveld med god mat, fest og gode venner, ble en kveld med sykebesøk fra min kjære mamma og gode utvekslingsvenner.

Nå er jeg som sagt endelig ute fra sykehuset og har nettopp feiret med å lage to doble osteburgere samt noe godt å fylle på med underveis i denne bloggskrivingen. Som du sikkert skjønner har matlysten begynt å komme tilbake, og derfor føler jeg at mat er et passende tema for denne månedens blogginnlegg.

 

Fra bille til ribbe — venter det et skifte i hvilken mat vi kan spise?

Økende befolkningsvekst er i følge NATO den viktigste utfordringen i det 21. århundre. Prognoser sier at vi vil nå 9 milliarder mennesker om førti år og når toppen på 9,5 milliarder i 2075. Her strides det selvfølgelig om tallene, da for eksempel Hans Rosling – den kjente statistikeren som døde nå i februar – mener at vi vil komme opp i 15 milliarder før befolkningsveksten stopper. Uansett hvilket tall som er riktig, er alle enige om at vi får en sterk befolkningsvekst og at denne gi flere problemer.

En av utfordringene fremover er klare. Om vi fortsetter å spise akkurat det samme, kaster like mye mat, og flere kommer ut av fattigdomsgrensen, så klarer ikke moder jord å øke matproduksjonen med befolknings- og velstandsveksten. Dette medfører at du og jeg ikke kan spise nøyaktig hva vi ønsker; det er vell heller ikke alltid lurt å spise alt magen skriker etter til en hver tid. En økning i matproduksjonen har igjen sine ringvirkninger som blant annet høyere vannforbruk, økt risiko for sykdommer og lignende. Noen forskere mener at vi i fremtiden må spise mel laget av biller og kutte ned på ribbespisingen, men er dette noe vi vil og kommer det til å skje?

Før i tiden hadde man egne gårder hvor man lagde maten selv og eventuelt byttet varer på markedet for å få tilgang på andre råvarer. Så kom den industrielle revolusjonen og satte fart på arbeidseffektiviteten. Bare siden andre verdenskrig har for eksempel jordbruksnæringen gjennomgått betydelige endringer. En sterk produktivitetsvekst har ført til færre gårdsbruk og lavere sysselsetting. Utfordringene ved alt dette er at jorden kjøres hardere og hardere. Samtidig klarer vi tilslutt ikke å produsere nok mat, om vi ikke øker jordbruksarealet, gjør det mer attraktivt å være bonde og gir subsidier for å effektivisere jordbruket. Den største feilen man kan gjøre for fremtiden er å gjøre jordbruk så lite attraktivt at ingen ønsker å være bonde lengre. Da minster vi mye av den verdifulle kunnskapen som den norske bonden er verdensledende på og som har blitt bygd opp gjennom mange år.

I tillegg må vi alltid sørge for god og verdig dyrevelferd. Effektivisering er vell og bra, men vi må sørge for en bærekraftig effektivisering som gagner bonden, dyrene og forbrukerne. Sistnevnte må tas vare på ved at man ikke produserer for mye på kort tid, slik at man risikerer at maten er full av bakterier. Et nylig eksempel på dette er fra varsleren på Kronfågel som kunne fortelle at effektiviseringspresset gikk på bekostning av rengjøringen og medfører dermed bakterier i produktene. Derfor skal vi som forbrukere passe på å ikke alltid se på pris, men også selve kvaliteten på produktet vi kjøper. Grunnen til at for eksempel Rema 1000 ikke har noe skikkelig ferskvaredisk lengre, er at vi forbrukere kjøper på bakgrunn av pris og ikke etter kvaliteten på råvaren. Her har vi noe å lære av franskmenn som bevist velger ferske råvarer fremfor industriell mat.

En annen faktor vi også må ta høyde for i dette er ulike kulturer og trender blant mennesker i Norge og verden for øvrig. Noen velger et variert kosthold, noen en sunn livsstil, noen spiser mye fastfood, andre spiser mye trendmat eller har matallergier, mens andre holder seg til den tradisjonelle husmannskosten. Uansett hva man velger, er det viktig for alle at man kan kjøpe den maten man ønsker.

Så hvordan kan vi alle bli fornøyde og få den maten vi ønsker på bordet på en bærekraftig måte? Her mener jeg at det ikke finnes en løsning, men en kombinasjon av mange løsninger. Såklart om du har lyst til å spise biller, så vil du i fremtiden kunne kjøpe det, enten fordi det blir sett på som luksusmat, det er godt eller det er bra for miljøet. Skal vi tro folkeopplysningen på NRK, så er økologisk mat noe vi ikke trenger å kjøpe i Norge, bortsett fra egg. Om vi isteden fokuserer på å effektivisere jordbruksproduksjonen, mens vi opprettholder dyrevelferden, tror jeg dette vil være det beste for alle. Samtidig bør vi produserer mer av det som gir mest kjøtt per kilogram fôr og antall liter vann per kilogram kjøtt produsert, slik at de som vil kjøpe billig mat kan kjøpe det som er miljøvennlig. Mens kjøttproduksjon som produserer mer CO2 og andre gasser trenger ikke direkte å koste så mye mer, da man kan utnytte disse gassene til å produsere varme eller komme opp med andre løsninger. Eventuelt kan man se om kjøttproduksjon i laboratorium gir en pareto-forbedring. Det siste innen melk- og kjøttproduksjon er at vi må slutte å kaste nyfødte kalver og geitekillinger for å opprettholde melkeproduksjonen, da dette også er ansett som svært godt kjøtt. En annen løsning er å bruke havets ressurser mye mer – i alt fra fisk, krabbe, blåskjell og så videre! Den norske havkysten er stor, så her finnes det mange muligheter. En ny potensiell løsning for oppdrettsfisk ser du på youtube-videoen under. I løpet av de siste årene har det dukket opp utrolig mange spennende løsninger både til havs og på land, så trolig ender man opp med det som gir høyest avkastning, gitt statens føringer i fremtiden. Tilslutt handler det om at vi selvfølgelig må kaste mindre mat, og da mener jeg både under produksjonen av for eksempel gulrøtter og i de norske hjem.

;list=PLm2YEcGLXVooQgbhuXGGnVYXTNCQNjIFT

I følge verdens naturfond bruker verdens befolkning i dag ressurser som tilsvarer omtrent 1,6 jordklode hvert år, mens slik vi nordmenn lever så ville det ha betydd 2,8 jordkloder hvert år. En hver person forstår at dette ikke fungerer i lengden – det blir litt som renters rente-effekten som gir en skikkelig baksmell tilslutt om du ikke betaler regningene dine. Vi må altså gjøre noen endringer for å kunne leve godt i fremtiden og for at våre barn skal få en fremtid å glede seg til. Jeg har sterk tro på menneskets evne til å tilpasse seg, så jeg tror det kommer til å ordne seg, gitt at vi tenker som et fellesskap og tenker over vårt eget økologiske fotavtrykk. Derfor håper jeg du tenker på dette hver dag når du står opp, slik at du velger den fremtiden du ønsker for deg og dine. Det er ikke sikkert du kan spise ribbe hver dag, noe som i seg selv ikke er sunt - alt med måte. Jeg tenker om mennesket velger å opptre fornuftig, så kan alle spise ribbe jevnlig og slippe å spise bille til middag.

Dette var mine tanker omkring emne. Om du har andre meninger eller bare vil meddele at du har noenlunde samme meninger, ikke nøl med å ta kontakt på LinkedIn. Uansett om du er ekspert eller brenner for dette temaet, så vil jeg gjerne høre dine tanker og meninger.

 

Veien videre uten salmonella

Jeg har nå to uker å ta igjen, så mars blir forhåpentligvis en travel og innholdsrik måned med studier og venner. Ellers er jeg også evig lykkelig for at jeg valgte å dra på utveksling til en businesskole som lar meg ta eksamen, siden vi hadde den når jeg lå på sykehus. EMLYON Business School har vært svært behjelpelig, fulgt meg tett opp på sykehuset med blant annet besøk og tatt daglige telefonsamtaler med legen. Det samme gjelder servicen de gir meg nå i etterkant for å la meg hvile og komme tilbake. Tilslutt vil jeg takke min kjære mamma som tok seg tid til å komme nedover til Lyon for å besøke meg på sykehus samt vasket og fylte opp hybelen med mat til jeg skulle komme tilbake, selv om hun har både jobb og flytting som foregår. Dette betydde mye, spesielt med tanke på at tilnærmet ingen på sykehuset snakket engelsk.

Takk for at du tok turen innom bloggen. Ha en fin dag videre!


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

Vive la France!

Publisert: 26.01.2017, 17:29

Kjære leser,

Det er alltid interessant å lære nye ting! For eksempel gjennom å bli kjent med nye mennesker fra andre kulturer og land. Jeg befinner meg nå på utveksling ved EMLYON Business School, og vil i dette innlegget dele noen bilder og oppdateringer fra Frankrikes gastronomiske hovedstad, Lyon.

Først og fremst håper jeg du har hatt en god start på det nye året! For min del måtte jeg og min kjære mamma stå opp grytidlig 1. januar siden undertegnede skulle ta et fly fra Trondheim lufthavn klokken 10:10, for å rekke studiestart 2. januar. Videre ble det nye året startet med å avslutte rollen som ambassadør for Nova ved NHH og stillingen som daglig leder i NHHS Consulting AS – to erfaringer som jeg aldri ville ha vært foruten. I tillegg til dette startet jeg det nye året med å signere en arbeidskontrakt med Danske Bank, hvor jeg vil starte min arbeidskarriere som Business Innovation Graduate fra og med 1. september. Graduate-programmet innebærer at jeg i løpet av 18 måneder får jobbe på tre forskjellige avdelinger, hvor man får muligheten til å jobbe utenfor landegrensene. Tett oppfølging av mentorer og Graduate-samlinger er også inkludert i programmet. Jeg er evig takknemlig for at Danske Bank gav meg denne muligheten og jeg ser virkelig frem til oppstart.

Medstudentene her ved EMLYON Business School er like fantastiske som på NHH. I løpet av kort tid har jeg fått mange nye venner; fra Canada i vest og Kina i øst. Vi finner på mye spennende sammen og lærer mye av hverandre. En av mine store lidenskaper, nemlig mat, står hver dag i sentrum når vi lager ulike retter sammen, gitt at vi ikke spiser ute på restaurant. Fransk vin med en god ost eller pølse ligger alltid tilgjengelig som snacks på kjøkkenbenken mens vi bearbeider maten. Franskmennene er spesielt stolt over å la oss drikke vin fra deres region. Ellers drar vi på oppdagelsesreiser – mulighetene her er mange – og har det utrolig morsomt sammen.

En av godene man har som utvekslingsstudent fra NHH er at vi får velge fritt i en jungel av fag. Ut fra personlige preferanser har jeg endt opp med en kombinasjon av finans og strategi samt et markedsføringsfag. Ved EMLYON Business School lærer vi mye matnyttig som jeg vil ha nytte av senere i karrieren. Blant annet jobber vi veldig mye i team og i tillegg får vi reelle caser som vi skal løse for ulike selskaper.

2017 ser altså svært lovende ut på mange måter, og jeg gleder meg til å skrive neste blogginnlegg.

PS: Et nytt år byr på mange muligheter! Derfor håper jeg at du allerede nå jobber godt mot målene for 2017. Husk at sannsynligheten for å lykkes øker med innsatsen du legger inn.

En varm hilsen fra Lyon!

- Daniel


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

CV-, karakter- og karriereprostituert

Publisert: 26.11.2016, 23:26

Som person er jeg åpen og ærlig, derfor vil jeg også kjøre den stilen når jeg skal blogge. For blogging er ikke akkurat min spesialitet, og det er kanskje ikke noe rart når jeg tilnærmet aldri har lest en blogg og aldri satt meg inn i hvordan bloggverden fungerer. Jeg skal heller ikke legge skjul på at undertegnede må gå utenfor komfortsonen når et blogginnlegg skal publiseres. Likevel skal jeg fremover legge ut et nytt innlegg hver måned – en spennende utfordring som jeg velger å ta på strak arm. Selv er jeg spent på hva som blir tema fra gang til gang og har en stor respekt for de som blogger hver dag, lykkes med å opprettholde mange lesere og derav klarer å gjøre det til et levebrød.

 

Det ville kanskje være naturlig å lage et innlegg om sjakk-VM, valgseieren til Donald Trump, nasjonalåpning av langrennssesongen eller cupfinalen som RBK vant. Men isteden vil jeg gi et lite stikk til de som alltid velger den letteste utveien ved å utnytte systemet og bare flyter nedover langs livets elv.

 

Fra den dagen man blir født starter en eventyrlig læringsprosess. For å overleve må man utvikle seg gjennom å være nysgjerrig og opptatt av å lære nye ting. Dessverre går det noen ganger feil av ulike årsaker. For eksempel den ungen som mobber og trykker andre unger ned, for å løfte seg selv opp. Dette gjelder også for de som går hos NAV uten å ha en god grunn til å få støtte. Disse pengene kunne heller ha gått til de som trenger det mest – fattige, syke, arbeidsledige, barn og eldre.

 

Jeg hører fra flere studenter i dag at de sliter psykisk på grunn av alt presset. Til dere vil jeg si: Ja, karakterer er viktig, men det er også livet og man lever bare en gang. Samtidig er det viktig å ta vare på seg selv for å kunne prestere, ellers risikerer man å bli utbrent. Om du ikke er A-student, betyr ikke det at du er mislykket. Kanskje du prioriterte andre ting, mens A-studentene satt 12-14 timer på lesesalen hele semesteret. Det viktigste er at du klarer å anvende teori i praksis etter endt utdanning og har brukt semesteret på det som vil gjøre deg mest lykkelig på lengre sikt. For etter 4,5 år som student har jeg lært å verdsette A-studentene like mye som de svært engasjerte C-studentene. Begge er svært flinke og verden trenger begge typene for å fungere optimalt. Det beste er selvfølgelig om man klarer å kombinere begge deler, men det krever at man er motivert og strukturert. Jeg vil også si at du skal drite i karakterfokuset og heller fokusere på læringsutbytte, fordi forstår du hele pensum vil de gode karakterene komme naturlig, men det krever hardt arbeid – nesten ingenting kommer av seg selv. Til syvende og sist har man bare seg selv å takke, siden du som regel har lagt mye av dette prestasjonspresset på deg selv.

 

Unge og særlig studenter er i dag omringet av et karrierejag med mange flinke personligheter. Samtidig skaper dagens digitaliseringsutvikling et skifte i kompetansebehov, reduserer i sin helhet totalt antall ansatte som trenger å jobbe og vil på lengre sikt føre til flere tjenesteytende jobber. På kort sikt merker man nå også etterskjelvene fra nedturen i oljebransjen. Sammen med andre viktige faktorer bidrar dette til at konkurransen om de mest attraktive jobbene blir enda tøffere, og det har selvfølgelig sine opp- og nedsider. Heldigvis vil det alltid være behov for flinke folk, og hvis ikke så finner de som regel alltid en løsning.

 

I løpet av studietiden har jeg møtt studenter som har sagt at de har skaffet seg forlenget eksamenstid for å gjøre det bedre på eksamen. Eksamensfokuset har også gått i hode på studenter som noen ganger bare spør om hva som kommer på eksamen – det du måler er det du får, men det kan i seg selv være effektivt. Det verste jeg har hørt om på et studium, som jeg håper ikke er sant, er studenter som har kastet notatene til medstudenter og som er tilbakeholden med informasjon i kollokviegrupper for å kunne prestere bedre selv på eksamen – så langt bør det aldri gå.

 

Når det kommer til verv er det to ting som for eksempel en rekrutterer bør merke seg. Det er de som på papiret har verv som virker å være tunge, men som i realiteten innebærer svært lite arbeid. Da enten fordi man bruker titler som høres bra ut eller at man ikke har gjort den innsatsen man faktisk burde gjøre – dette bør man ikke akseptere. På godt norsk, CV-fyll, som har et formål med å imponere alle som rekrutterer. Man selger seg altså billig for egen kortsiktig vinning - et dårlig sjakktrekk. Mange ønsker også å være med for å være sosiale, men da bør man heller velge andre kanaler eller mindre viktige verv å være sosial på. Tilslutt er det viktig å være kritisk til det mange påstår at de har gjort, siden enkelte kan finne på å lyve på intervju og komme godt fra det.

 

Noen ville her ha sagt at det er dumt å ikke alltid maksimere sin egen nytte, når muligheten først er der og det ikke er lovbrudd. Problemet er bare at det er etisk feil og ikke riktig ovenfor alle andre som ikke utnytter gråsonen. Litt overdrevet blir det som å si at doping er greit, så lenge man ikke blir tatt. Sammen med en travel hverdag, så mener jeg at det er denne holdningen som tar livet av dugnadsånden i Norge.

 

Dessverre er det noen er såpass sleip at de velger å utnytte systemet. Slik vil det alltid være siden vi mennesker er feilbarlige – men dette er en del av den skjønnheten som skiller oss fra å være helt like mennesker og fra å være roboter.

 

Løsningen trenger derimot ikke å være flere regler, siden dette vil svekke beslutningsevnen til mennesker og samtidig bidrar til at de sleipeste rottene vil lete etter nye smutthull å krype gjennom. Riktig kunnskap til riktig tid vil være viktig, siden mye av dette ligger i oppveksten og kulturen man omgir seg med. Her har spesielt foreldre, men også lærere, trenere og andre viktige forbilder en viktig jobb å gjøre i årene fremover. Det er synd å si det, men enkelte burde faktisk aldri ha blitt foreldre, lærere eller trenere, siden de mangler selvkontroll og gjerne selvinnsikt.

 

Født sånn eller blitt sånn? Konklusjonen er at man har blitt sånn, siden miljøet påvirker og former oss. Heldigvis er det noe man kan gjøre noe med, men det må skje og man må ikke bare tenke det. For handling, det sier mer enn ord!

 

 

Takk for at du leste bloggen. Ha en fin dag videre!


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

1 av 16 heldige personer i Norge

Publisert: 07.11.2016, 13:32

Navn: Daniel Håpnes

Født: 18.02.1992

Fra: Namsos

Studie: Mastergrad i økonomi og administrasjon ved NHH

Innehavende verv: Daglig leder i NHHS Consulting AS og ambassadør for Nova

LinkedIn: https://no.linkedin.com/in/danielhaapnes

 

 

Hvem er jeg?

Målbevisst, engasjert og glad! Dette er ord som familie, venner og bekjente bruker for å beskrive meg og som definerer meg som person. Allerede fra toårsalderen var jeg svært målrettet i alt som ble gjort – alt eller ingenting. Samtidig har det alltid vært viktig å ha det morsomt. Bare fire år gammel begynte jeg å planlegge og jobbe strukturert mot mine mål. Etter det har jeg prøvd meg på flere spennende og lærerike mål, hvor mange av målene ble nådd og noen ikke.

Da jeg var 12 år satte jeg meg et mål om å bli olympisk mester i langrenn. Samme dag sluttet jeg å spise alt godteri, potetgull, usunn mat og drikke brus. I en alder av 16 år flyttet jeg derfor til Meråker for å gå fireårig landslinje i langrenn. Dessverre er drømmen om å bli olympisk mester et av målene jeg ikke nådde, men den som intet våger intet vinner og det er tross alt veien til målet som er givende. Mye av det jeg lærte fra idretten brukes nå daglig som student, leder og person, så jeg er evig takknemlig for det idretten har gitt.

Etter en fantastisk tid i Meråker sto nye mål klare for både bachelorgraden, mastergraden og arbeidskarrieren. Gjennom de siste fire årene har jeg påtatt meg flere spennende verv i løpet av studietiden og sitter igjen med mye kunnskap fra disse, men også fra fagene under utdanningen. Sammen med sulten for å nå nye mål, så har nysgjerrigheten på ny kunnskap og andre mennesker vært et indre driv i perioden.

 

Talentjakten – fremmer og utfordrer Norges mest attraktive studenter!

Bakgrunnen for dette innlegget er at jeg ble 1 av de 16 personene som fikk plass i Talentjakten 2016/2017. Det er en stor ære å få være en slik talentgruppe og jeg ser virkelig frem til å møte de andre studentene som har blitt definert som talentfulle av Talentjakten.

 

Finn ditt talent!

Personlig mener jeg at alle har et eller flere talent. Det handler bare om å finne hva man brenner for og vil bruke tiden på, og deretter jobbe målrettet med å utvikle dette - det er et talent. Selvfølgelig kan noe av talentet være genetisk, men det er utrolig hvor langt hardt arbeid kan føre deg. For ønsker du å bli best innenfor noe, så må du ofre noe og prioritere å gjøre det som bidrar til at du blir best. Det er tilnærmet umulig å være best i alt og jeg tror ikke det gjør deg mest lykkelig på lengre sikt. I tillegg handler det om å ha fokus på de tingene man kan gjøre noe med, dele opp hovedmålet til målbare delmål og vurdere prestasjonen fremfor resultatet.

 

Målet med talentjakten og bloggen

I min tid hos Talentjakten ønsker jeg å bli godt kjent både faglig og sosialt med de andre talentene og teamet i Talentjakten. Jeg håper at vi kan spille hverandre gode og lære av hverandre gjennom spennende samtaler. Sist, men ikke minst, skal vi kose oss og ha det gøy.

Det vil selvfølgelig komme personlige oppdateringer tilknyttet verv, skole og fritid på bloggen. I tillegg ønsker jeg å ta opp viktige spørsmål rundt samfunnsaktuelle temaer, heretter kalt ”tyggis”. Dette for å få deg som leser til å tenke rundt saken og forhåpentligvis dukker det opp et solid løsningsforslag fra en av leserne. Poenget her er at flere hoder tenker bedre enn et og jeg sitter ikke selv på svaret.

 

Dagens tyggis: Hvordan løse fremtidens energiproblem?

Temaet jeg ønsker at du skal tygge på i dag og frem til neste tyggis er, hvordan kan vi løse fremtidens energiproblem? Hvordan får vi produsert mest mulig energi til lavest mulig kostnad, uten å gjøre for store inngrep eller skader på naturen? Eventuelt er det ikke snakk om et fremtidig energiproblem? Om du har god innsikt i saken vil jeg gjerne høre hva du vet, mener og eventuelt hva dine forslag til løsninger er.

Personlig har jeg sett på hydrogen og fornybar strømproduksjon. Førstnevnte gikk jeg litt bort fra i sommer. Mens nye og smartere løsninger innen solkraft, vindkraft, bølgekraft, saltvannskraft og kinetisk energi er noe jeg virkelig har troen på og tenker regelmessig på. Blant annet har jeg lest om vindmøller som ser ut som juletrær. Disse kan stå ganske tett, og gjennom dette kan de utnytte hverandre og skape mer energi på mindre overflate. Samtidig koster de ikke like mye som dagens vindmøller og det beste er at de ikke vil ødelegge utsikten like mye som en stor vindmølle. Kinetisk energi eller bevegelsesenergi er som sagt noe jeg synes er svært interessant og ikke uten grunn. Det finnes for eksempel i dag en fotballbane hvor strømmen til flomlysene stammer fra fotballspillerne på banen (se video under) – fantastisk. En annen spennende idé som kommer fra Tesla er å sette opp solcellepanel på takene og koble disse til et batteri, såkalt Powerwall-batteri. Ellers mener jeg at havets overflate må utnyttes mer. Per i dag brukes det for lite og det bør derfor satses mer på energiproduksjon i havet i tiden fremover. Her har et prosjekt i Danmark kommet langt på bølgekraft – se: http://wavestarenergy.com.

 

Ta gjerne kontakt på LinkedIn om du har noen spørsmål.

 

Takk for at du tok turen innom og ha en strålende dag videre.

 


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+