Helle Cecilie Lineikro

Helle Cecilie Lineikro





Hopp jenter, hopp!

Publisert: 13.02.2016, 20:09

Norske kvinner har hatt stemmerett i over 100 år, og blir i dag sett på som et av verdens mest likestilte folk. Likevel er vi fremdeles ikke i mål. I høst verserte det i avisen Dagens Næringsliv en debatt om den lave andelen kvinnelige partnere i norske advokatselskap. Statistikk fra ssb viser at det langt fra bare er i advokatbransjen kvinner er underrepresentert. Som illustrasjon på dette kan nevnes at kun 28 % av landets ordførere kvinnelige, og vi utgjør så lite som 18 % av styrerepresentantene i norske private aksjeselskaper. Særlig på Sørlandet, der jeg kommer fra, er mangel på likestilling fremtredende. 

Likestillingsbildet er komplekst - årsakene til skjevfordeling mellom kjønnene er mange og sammensatte. Likevel tør jeg påstå at en av grunnene til dette, er at vi kvinner ikke våger å satse på oss selv i like stor grad som menn. For eksempel er det gjort undersøkelser som viser at kvinner ikke søker jobber med mindre de er helt sikre på at de oppfyller samtlige krav som stilles i utlysningsteksten. Listen over argumenter for hvorfor vi ikke kan, er ofte dobbelt så lang som listen som tilsier det motsatte. Menn derimot, søker langt oftere jobber selv om de innfrir bare en mindre del av de ønskede kvalifikasjonene. Paradoksalt nok viser statistikken på samme tid at flere jenter enn gutter tar høyere utdanning. Jevnt over presterer de også bedre på studiene. Det er med andre ord ikke mangel på dyktige og kompetente kvinner som innehar mye kunnskap. En del av problemet er ikke at kvinner ikke kan, problemet er at vi ikke tør! 

Det jeg beskriver kan ha sammenheng med det velkjente ”flink pike”-syndromet. Et stadig økende antall jenter har et ønske om å fremstå som mer eller mindre perfekt i enhver sammenheng. Det å skulle mestre alt fører til en frykt for å feile. I dagens samfunn streber mange piker etter å være så flinke og perfekte at frykt for å mislykkes stopper dem fra å i det hele tatt ta sats. I noen grad tror jeg derfor det er opp til kvinnene selv å fremme likestilling ved å våge litt mer. Om vi ikke søker vervene eller lederjobbene, så får vi de heller ikke. Det gamle ordtaket ”den som intet våger, intet vinner” er kanskje en klisjé, men like fullt sant.

Talentjakten er et program som tar sikte på nettopp det å utfordre studenter til å tørre mer. I fjorårets program var det få kvinnelige søkere, noe som førte til at det kun var tre jenter blant de 20 kandidatene. I år var det flere jenter som turte å søke, og nå utgjør vi nesten halvparten av de utvalgte. Jeg tror jeg kan snakke på vegne av alle de kvinnelige kandidatene i talentjakten når jeg sier at vi har fått bedre selvtillit av å være med på dette. Neste gang er det mindre skummelt å hoppe ut i en lignende prosess.
 

Så til dere jenter der ute - still til valg om vervet du har lyst på, søk på drømmejobben (selv om du tror du er underkvalifisert), våg å ta steget ut av komfortsona og si JA! La oss forsøke å snu skjevfordelingen ved å våge litt mer. Ikke la frykten for å feile være større en gleden som kan oppnås ved å ta sats! Kanskje er jentene i overtall i neste års utgave av talentjakten? 
 

Hopp jenter, hopp!

Åpningsbildet er hentet fra: https://gfx.nrk.no/0FiDtlDLel2wHYhSO_5n_gETdW9IN8KUtpw67x7n2ywA (12.02.15)


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+