Kaja Skålnes Knudsen
Kaja Skålnes Knudsen

Kaja Skålnes Knudsen





Påskeferie med pelsdyrkos og celletelling

Publisert: 16.04.2017, 11:08

Tid igjen: 1 mnd og 15 d    Sider skrevet: 39 av 80 (± 20)


 

Denne uka som har vært har jeg trosset veileder sin anbefaling ved å ta meg påskeferie. Eller, ferie i den forstand at jeg fortsatt har stått opp tidlig og skrevet på oppgaven hver dag, men med oftere og lengre pauser enn normalt. Og et stort inntak av mat. Det er nok det nærmeste jeg kunne kommet ferie seks uker før innlevering.

 

Så, hva gjør man før man skal ha ”hjemmekontor” en uke? Lager en liste så klart!

 

1.     Skaffe barnevakt til cellene

2.     Samle mest mulig data som må behandles fra analysemaskiner på minnepenn

3.     Pakke datamaskin og forsøksbok (dagbok for alt jeg gjør på laberatoriumet)

4.     Løpe fra laben og ikke se seg tilbake

 

Alt ble utført med glans og plutselig befant jeg meg på en gård på Jæren. Her har jeg altså skrevet litt resultater, lagd mange figurer og telt celler (tok bilde av dem, i stedet for å telle dem ved mikroskopet). Også har jeg hatt pauser da. Mange pauser. Kanskje litt for mange…

Du vet når du bare skal ta ti minutter pause, også blir det plutselig en halvtime? Vel, kort fortalt er det hele påskeferien min oppsummert. Det er nemlig ikke til å stikke under en stol at jeg synes det er litt gøyere å kose med pelsdyr enn det er å telle hvor mange celler som har dødd. Cellene er merkelig nok ikke like responderende og spennende å kose med. Litt sånn som fisk. I tillegg var jo dette også bare bilder, så ja, sier seg selv at det ikke er mega kult.  

 

Til tross for litt mindre arbeid denne uka enn hva jeg kanskje burde gjort, så har jeg en god nyhet. Jeg har sluttet å drømme om lab-arbeid! Ingen mareritt om synteser som ikke fungerer eller celler som bare dør. Det er herlig. Så kanskje det ikke var helt dumt med en liten ferie nå, sånn før innspurten. De kommer sikkert tilbake igjen da. Regner ikke akkurat med at de neste seks ukene bare blir kos og korte dager.

 

I tillegg tror jeg trygt vi kan si jeg har fylt opp lagrene for kos med pelsdyr. Selv om de tømmes veldig fort da. Jeg har kost så mye med små lam, en superkosekatt og ikke minst kalver. Eller mest, en bestemt kalv, nemlig Petra. Jeg vet ikke helt om hun fortsatt er kalv da, hun blir ett år til sommeren og har blitt feit og stor siden sist jeg så henne. Men har litt å gå på før hun skal gå med kvigene da. Da Petra ble født i fjor sommer fikk moren melkefeber. Det førte til at jeg ga Petra melk på flaske de første ukene, fram til moren ble frisk igjen. Siden det har jeg gått inn for at Petra skal bli en koseku. Det ultimate hadde jo vært om hun kom løpende når jeg ropte på henne. Det hadde vært kult. Foreløpig går det ganske bra. I løpet av uka jeg har vært her tillater hun mer og mer kos. Så da er det bare å krysse fingrene for at hun husker meg igjen når jeg kommer tilbake til sommeren.

 

Fram til da har jeg nok å ta meg til med skriving og forsøk, så om noen timer sitter jeg og samboer på bussen mot Bergen igjen. Og det første jeg skal gjøre når vi kommer hjem? Jo, sjekke om cellene har det fint så klart. 


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+





Kopiering av tekst og bilder fra blogginnlegg kan ikke gjøres uten samtykke. Ytringer i blogginnlegg er personlige og tilhører bloggeren. Tips oss dersom innholdet bryter med norsk lov. Talentblogg er en tjeneste levert av Talentjakten, og benytter bloggplattform fra Bloggi. Ved bruk av talentblogg.no aksepteres cookies fra Google Analytics.