Kristine Masdal Aadne

Kristine Masdal Aadne





Evnen til å tørre

Publisert: 11.01.2015, 20:18

Tenk deg at det er 84 meter rett ned. Det som skal hindre deg fra å hoppe i den sikre død, er et tau som er festet om bena dine. Pulsen øker og hjertet slår. Du må utfordre din egen frykt, for hele kroppen jobber mot det du nå skal gjøre.

 

Jeg stuper ut med armer og ben i alle mulige retninger fra brua på Vemork. Hopper ut i det som kroppen føler er døden, men som hjernen minner meg på at jeg overlever. Jeg skriker så høyt jeg kan, adrenalinkicket dytter det ut av meg. Følelsen av å være i fritt fall gjør noe med kroppen. Det er som et stort fyrverkeri. Fargerikt, berusende og magisk. 

 

Da hoppet var over, og jeg hang stille og rolig med hodet ned mot juvet, kom gevinsten. 

Jeg vant over frykten.


Det jeg ønsker å fortelle med denne opplevelsen er at jeg er flink til å utfordre min egen komfortsone. Nysgjerrigheten trigger meg ofte inn i situasjoner der jeg må tørre. Tørre for å mestre. Det er en evne jeg mener er viktig for at jeg aktivt og bevisst kan fremprovosere en positiv utvikling av meg selv. 


Storesøsteren min var den første personen til å introdusere meg for en slik ekstrem mestring. Hun var også den første til å presentere fremtiden min for meg. På ungdomsskolen begynte hun å skrive for skoleavisen. Som lillesøster var hun mitt store forbilde, så det ville jeg også gjøre. 

Det gikk ikke lang tid før jeg skrev min første artikkel. Mens jeg satt og skrev om hvorfor man drømmer om nettene, visste jeg ikke at drømmene for fremtiden min startet den dagen.  

 

Vilje til å tenke nytt

Det lille frøet som så lenge hadde vært i meg, vokste seg gradvis større og sterke. Beviset på min lidenskap kom for snart to år siden. Da fullførte jeg min bachelorgrad i journalistikk og i dag er jeg masterstudent ved HiOA. Som du da kanskje skjønner er min store lidenskap kommunikasjon og kreativ formidling. 

 

Mellom bacheloren og masteren jobbet jeg ett år i NRK Vestfold. Her fikk jeg oppleve hvordan det er å sette dagsorden og rapportere direkte fra ulykker og hendelser. Å være der det skjer er et spenningsmoment jeg elsker ved yrket. 

Under en kreativ tankeprosess med meg selv, lurte jeg på mulighetene til ekstreme aktiviteter i Vestfold. Etter å ha snakket med redaksjonssjefen fikk jeg grønt lys til å lage en radio- og nettserie under navnet, Ekstreme Vestfold. En enorm tillit jeg satte stor pris på. Selv visste jeg at jeg er en ung kreativ dame med vilje til å tenke nytt, mot nok til å prøve, og høy nok arbeidskapasitet til å gjennomføre.


Jeg elsker å snakke til, for og med mennesker. Kan jeg gjøre det i et kreativt spillerom er jeg i mitt ess. For meg handler muligheten til å utvikle mine evner også om det å se og bli sett. Vi gjør hverandre gode. Å gå på jobb og vite at du betyr noe, er selve kjernen og drivkraften i min motivasjon. Får jeg oppleve dette i et inkluderende og ydmykt arbeidsmiljø er alt lagt til rette for å jobbe på best mulig måte mot et ambisiøst mål. 


Da jeg begynte å jobbe som 15-åring ble jeg fort opptatt av hvor viktig det er å hjelpe hverandre eller få hjelp. Hadde ikke noen hjulpet meg den gangen, ville jeg aldri klart å fullføre oppgavene mine så godt som det jeg gjorde. Denne erfaringen har jeg tatt med meg videre inn i livet. Å kunne gi av meg selv og hjelpe menneskene rundt meg, er noe jeg verdsetter. I en jobbsituasjon mener jeg at dette er noe man burde strebe etter å oppnå. Åpenhet og samarbeid.

 

Frivillig arbeid og engasjement

Gjennom livet har jeg alltid engasjert meg. Det ligger i min natur. For det å kunne være en pådriver og et forbilde er en rolle jeg liker. Under bacheloren på Mediehøgskolen Gimlekollen hadde jeg mange verv. Blant annet som sekretær i skolens journalistlag og som nestleder i studentradioen i Kristiansand. Sammen med iherdige mennesker i styret jobbet vi frem gode og viktige løsninger. Jeg forlot stillingen med et håp om at min og vår innsats, ga og gir betydning til fremtidige studenter. 


Dette er det første innlegget på bloggen min, men det er mange blanke ark som ligger foran meg. Det er fordi det er et spennende eventyr som ikke er skrevet. Min deltakelse i Talentjakten er akkurat i gang og jeg håper du vil følge hvert kapittel fremover. Det vil bli et ærlig innblikk av mine opplevelser i Talentjakten, men også et sted hvor du kan bli bedre kjent med meg.
 

Jeg har funnet min evne til å tørre. Har du funnet din?

 

- Kristine 

 

Vil du vite mer om min bakgrunn og erfaring - Linkedin

 


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+


Januar 2015