Et valg kan endre hele livet

Publisert: 22.03.2017, 17:00

”Våre liv er summen av valgene vi har tatt” – Wayne Walter Dyer


I det siste har jeg tenkt mye på hvordan et valg kan ha stor innvirkning på livet, og meg som person. Vi må ta mange valg i løpet av livet, både store og små. Om det er store karrie valg eller små valg, som hva du skal ha til middag, så er vi alltid tvunget til å gjøre et valg. Som Wayne Dyer har uttalt er vi alle dømt til å foreta valg, og dette er et av livets største paradoks.

For dersom en unngår valget eller en vanskelig situasjon, er dette også et valg man tar. Dette gjør at bak hver handling vi utfører ligger et valg. Det er et valg å stå opp om morgningen, det er et valg å dra på trening, på samme måte som det er et valg å ta høyere utdanning eller ta en spennende karriere mulighet. Alle disse valgene vi gjør former oss til den personen vi er, uansett hvor stort eller lite det føles.

 

Når jeg tenker på hvor mye innflytelse små valg i mitt daglige liv har på meg, blir jeg nesten skremt av hvor mye de større valgene da må ha. Om jeg er i godt humør en dag, fordi jeg for eksempel tok valget om å legge meg tidlig dagen før, vil kanskje lede til at jeg får stiftet et nytt bekjentskap med en person som kan få stor betydning på livet mitt videre. Eller at jeg tok det valget om å gå ut på gaten et par sekunder senere og grunnet dette ikke blir påkjørt. Små valg kan altså ha veldig stor betydning.  

 

Hvis jeg tenker tilbake på de større valgene jeg har tatt hittil i livet, kan jeg tydelig se hva de har gjort for livet mitt i dag. Valget om å dra på utveksling til USA gjorde at jeg ville studere kjemi. Det åpnet også mitt syn på mennesker og livet, og jeg hadde definitivt ikke vært den jeg er i dag foruten opplevelsen. Så var det valget å studere i Bergen. Jeg hadde søkt på flere utdannings institusjoner, men jeg kom ikke inn på mitt første valg. Dette var selvfølgelig veldig kjipt der og da, og ”valget” om Bergen ble litt tvunget. Men så etter mitt første år, var jeg sikker på at jeg skulle flytte fra Bergen, og søke på nytt på mitt første valg. I mellomtiden hadde jeg gjort et valg om å begynne på et sports lag, og dette valget gjorde det vanskelig å flytte fra Bergen. Så jeg ble. Alle menneskene jeg har blitt kjent med, og opplevelsene vi har vært gjennom sammen, er ikke noe jeg ville vært foruten. Disse valgene har endret og formet livet mitt på så mange ulike måter. Måter jeg ikke ville vært foruten.

 

Men hvordan visste jeg at dette var de rette valgene? Det gjorde jeg jo ikke. Det er enkelt å sitte i ettertid og si at man er fornøyd med valg man har tatt, men når man står midt oppi valget er det ikke sikkert noe føles rett. I en artikkel i Forbes av Mike Myatt, skriver han at feil informasjon, misforståelser, manipulasjon, og impulsivitet er negative faktorer som bidrar til dårlige valg. Altså burde man, før man tar en viktig beslutning, undersøke de ulike mulighetene og hva det kan gjøre for deg, også i fremtiden. Han mener at det er fire ”kategorier” som burde være balansert for å ta et valg; magefølelsen, data, informasjon, og kunnskap. Han peker på det faktum at mange valg er styrt av det han kaller ”følelses filteret”, magefølelsen, ettersom vi mennesker ofte kan la oss styre av våre følelser. Det er da man må samle data for de ulike mulighetene man har, slik at man har klar informasjon og dermed også oppnår kunnskap om mulighetene du har ved et valg. Altså sier han at man må ikke ta en forhastet valg, men overveie flere muligheter og bygge seg opp kunnskap om fremtiden etter at valget er tatt.

 

Dette er jo til hjelp om man trenger en påminnelse om å se flere sider av en sak. Men om man allerede sitter med kunnskap og masse informasjon om de ulike mulighetene, men fortsatt ikke klarer å ta et valg, hva gjør man da? Jeg vet ikke. Det er det jeg prøver å finne ut for meg selv ved å skrive dette innlegget. Jeg sitter fortiden ved et stort veiskille i livet mitt, og prøver å finne ut hvilken vei som vil være den ”rette” eller ”beste” for meg. Og når vi står foran et hav av muligheter, er det lett å bli handlingslammet. Det er fort gjort å ta det enkle valget, om å ikke ta et valg, eller ikke endre situasjonen man allerede er i. Skal man tørre å kaste seg ut i det ukjente og usikre eller skal man bli i det gamle, trygge, og forutsigbare?

Begge muligheter kan være gode på sin egen måte, og det er ingen fasit svar. Dette gjør valget mitt vanskeligere, og jeg vet ikke enda hvordan jeg skal løse det. 

 

Så, hvis du har noen gode tips til hvordan man enklere kan ta store valg, del gjerne i kommentarfeltet!

 

- Marie

 

Mike Myatts artikkel i Forbes: https://www.forbes.com/sites/mikemyatt/2012/03/28/6-tips-for-making-better-decisions/#25769d9334dc


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

Idretts glede

Publisert: 27.02.2017, 10:00

Denne helgen har jeg vært på Studentlekene i Trondheim sammen med mitt fantastiske lacrosse lag, BSI Owls. Det har vært så utrolig gøy og lærerikt, og det inspirerte meg til å skrive om hvorfor en burde være med på en idrett ved siden av studiene.  

 

Å være med i et idrettslag har så mage positive sider ved seg; du får mange nye venner, vedlikeholder formen, og lærer å strukturer deg. For det er ingen hemmelighet at sporten ofte kan ta mye av tiden din ved siden av studiene. Men jeg tror dette bare er bra. Fra egne erfaringer føler jeg at, etter at jeg begynte på en sport har jeg blitt mye mer strukturert og flink til å planlegge tiden min bedre. Vi har treninger 3 ganger i uken, og tillegg kommer kamper og turneringer. Dette tar mye tid. Men jeg passer alltid på at det er nok tid for å lese, slik at jeg kan gjøre mitt beste også i det akademiske.

Jeg tror også det å være med i en idrett kan øke både selvtillit og samarbeidsevner hos enkelt personer. Når man er en del av et lag, må man samarbeide og jobbe godt med de andre på laget for å kunne gjøre det best mulig. Dette er noe jeg personlig føler at jeg har fått utnyttet mye. Før jeg begynte med en lag idrett, var jeg veldig dårlig til å samarbeide. Jeg likte ikke å være avhengige av andre og ville helst gjøre det meste selv. Men ved å være en del av et lag, og vertfall i en sport man ikke kan, lærte jeg fort hvor avhengig man er av et godt lag. Et lag der alle bidrar med hver sin ting, kan komme med ulike innfallsvinkler, og ulike kunnskaper er et godt lag.

 

Det er også flere studier som viser til sammenhengen mellom det å drive med en idrett og karakterer. Flere av disse kommer til konklusjonen om at de som driver med idrett også får bedre karakterer. Eksempelvis i en studie fra UC3M, fant forskere at studenter som deltok i idrett ved siden av studiet også fikk bedre karakterer enn de som ikke deltok i en sport. Men noe ekstra interessant i denne studien var at de så at det var ikke bare idrett, men spesielt lag idrett som økte akademiske prestasjoner. Dette er selvfølgelig enda et godt argument for å delta i en sport ved siden av studier.    

 

Som nevnt tidligere, får man også mange nye venner. Dette er noe jeg har merket veldig selv og som absolutt er noe av det mest positive med lag sporten. Jeg har blitt kjent med så mange fantastiske personer og utvidet min ”venne-horisont” til mennesker fra ulike fagretninger og steder i Bergen. Denne variasjonen av mennesker er så positiv for laget og også meg personlig, da man får høre mange ulike meninger og kunnskaper, og kan lære så masse av hverandre.

 

Så derfor vil jeg oppfordre alle som leser å delta i en idrett, det tror jeg ikke du vil angre på!

På bildet ser du BSI Owls lacrosse fra SL2017 i helgen, her veldig glade etter en seier! 

Marie

 

 

Referanser:

http://www.uc3m.es/ss/Satellite/UC3MInstitucional/en/Detalle/Comunicacion_C/1371218314727/1371215537949/University_students_who_do_sports_achieve_better_academic_results


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

Mine beste tips til semesterstart!

Publisert: 24.01.2017, 12:00

I disse tider er et nytt semester allerede i gang, og det er alltid vanskelig å komme i gang med studier og rutiner igjen etter en lang ferie. Så her er noen tips og triks for semester start jeg selv i hvert fall prøver å få til.

 

1.     Kjøpe pensum bøker og andre essensielle hjelpemidler snarest mulig.

  • Det er fint å få en oversikt over hva som er pensum litteraturen tidlig, slik at man kan få kjøpt det for det eventuelt kan bli utsolgt. Det er ikke noe poeng å drøye dette, for om du skal ha et fag, vil du trenge litteraturen. Det er også lurt å få kjøpt andre ting du vil trenge i løpet av semesteret. For meg inkluderer dette ringblokk bøker, ringpermer, penner, post- IT lapper, penner, og et par tynne permer. Dette er alle ting jeg benytter gjennom semesteret. Personlig liker jeg best å benytte ringpermer som notatbøker, og ha skille ark, der jeg skiller mellom forelesningsnotater, egne notater, oppgaver, og eventuelt lab- øvelser dersom det er nødvendig. Da har jeg alt som tilhører det faget på et sted, og kan lett bla tilbake i forelesningsnotatene mine, samt oppgaver jeg har gjort. Uten å måtte bla masse frem og tilbake i en rotete skrive blokk.

2.     Planlegg semesteret.

  • Få en oversikt over viktig og mindre viktige hendelser som skjer utover i semesteret. Personlig liker jeg å bruke en type 7.sans almanakk, der jeg skriver ned de viktigste som skal skje på enkelte dager. Jeg liker også å skrive ned eksamens datoene for fagene jeg tar i det kommende semesteret. Da har jeg god tid til å planlegge eksamens tiden. Det er også viktig å skrive ned alle de sosiale tingene man skal, da det er sentralt å få med seg morsomme sosiale ting på starten og gjennom semesteret når man har tid.  

3.     Få oversikt over pensum i fagene.

  • Dette er essensielt for meg. Søk opp fag- koden på universitetet hjemmesider, der finner må som oftest et avsnitt som kalles, ”etter endt kurs, skal studenten kunne” eller liknende. Dette anbefaler jeg å skrive ned før en i det hele tatt begynner med forelesninger, fordi da er man klar over de mest sentrale temaet i faget. Dette gir fordeler i forelesning, men også ved påbegynnelse av egen-lesing, da man vet hva som er hoved trekkende i faget. Et annet tips for å få god oversikt er å se på noen av de tidligere eksamens oppgavene for å gjøre seg opp en tanke over hvilke temaer som ofte går igjen, og dermed er sentrale i pensum.  

4.     Innarbeide gode rutiner fra begynnelsen.

  • Selv om det er hardt å begynne igjen, er det viktig med gode og strukturerte rutiner utover i semesteret. Et tips er å velge en tid, feks 07:00, som man står opp hver dag i ukedagene, og holde seg til dette. Da vil man ikke føle seg så sliten og trøtt når man står opp etter et par dager. Men i tillegg er det viktig å ikke pushe seg selv for hardt i begynnelsen, da kan man risikere å miste motivasjonen utover i semesteret. Det ønskelige er at man har mest overskudd og motivasjon i eksamens tiden, som definitivt er den hardeste tiden i semesteret. Og om man jobber for hardt og for mye i begynnelsen, kan dette svekke pågangen i eksamenstiden. I tillegg er det viktig å forberede seg til de første forelesningene. Det er en dårlig forutsetning for resten av semesteret dersom man begynner med å henge bak.      

                                                      

 

Håper du får bruk for noen av tipsene og at de hjelper. Lykke til med semester start!

 

- Marie 


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

Kvinner i realfag

Publisert: 22.12.2016, 12:00

 

I mitt forrige innlegg, vil nok de fleste forstå at jeg er ganske opptatt av kvinners rolle i samfunnet, og det blir også temaet for dette innlegget, men i dag vil jeg ta opp noe som er nærmere mitt fagfelt. Nemlig kvinner i realfag. Jeg vil også si takk for alle støtten i jeg har fått fra det forrige innlegget, det er hyggelig og viktig å høre at flere har samme tanker og står opp for samme sak.

 

På mitt studie er det ca. like mange kvinner som menn, og mangelen på kvinner i realfag har ikke vært veldig tydelig for meg før jeg begynte å undersøke det. Jeg har også hatt en del kvinnelige professorer og dette er selvfølgelig veldig bra! Men slik er det dessverre ikke overalt.

Den først kvinnen fikk begynne på universitetet i 1882, og siden da har andelen kvinnelige studenter bare økt i Norge.Og det var allerede i 1986 at det var registrert flere kvinnelige studenter enn menn; i dag er ca 60% av norske studenter kvinner. Fra kvinners start på universitetet var det vanligst at kvinner studerte det som da ble kalt de ”enkle” fagene, matematikk og fysikk; altså realfag. Så hvorfor er ikke disse fagfeltene i dag i overflod av kvinner? Dette er et spørsmål uten noen direkte svar på, men mange ulike meninger.

Professor Jacquelynne S. Eccles har utført flere studier, og finner at de fleste kvinner velger bort fysikk, matematikk og ingeniørfag grunnet at de ikke tror de vil mestre det eller at det ikke vil passe med det de ser for seg å gjøre i fremtiden når det kommer til balansering av familie og jobb. Hun skriver i si studie at dette mest sannsynlig bygger å stereotyper disse fagfeltene har, at det ikke er samarbeid og at man ikke for eksempel kan jobbe med å hjelpe mennesker innenfor disse fagfeltene. At det er for vanskelig eller at man ikke vil mestre det. Det er ikke lett å begi seg ut på noe som man forventer er for vanskelig, selv uten å prøve.  

Hun, som flere andre, mener at for å få flere kvinner inn i disse fagfeltene må stereotypien og antakelsene rundt fagfeltene endres, og flere må bli opplyst om hva man faktisk kan gjøre med en utdannelse innenfor feltet. Dette er jeg veldig enig i. Mange studenter eller fremtidige studenter, både jenter og gutter, vet ikke hva men kan gjøre med en utdannelse i realfag, og dette må endres.

Når du søker opp kvinner i realfag, vil du, som meg finne mange artikler der flere mener at det er rollemodeller i de ulike fagfeltene som må til for å bedre rekrutteringen. Dette er et veldig godt poeng. Jeg tror, basert på egne erfaringer at de fleste jenter og kanskje også gutter som velger realfag har en god ide om hva man kan gjøre med det. Dette basert på eksempelvis foreldres yrke eller viktige rollemodeller. Dette er noe jeg absolutt kjenner meg igjen i. Grunnen til at jeg studere kjemi er faktisk en god rolle modell, min kjemi lærer på high school i Alabama. Jeg tror at om det ikke hadde vært for henne, vill jeg nok ikke vært der jeg er i dag. Det er vanskelig å gå inn i et fagfelt uten noen ide om hva det vil gi deg i fremtiden, og for å vite det må noen fortelle deg det.

Så hva er det jeg prøver å si med dette innlegget? At vi trenger mer og bedre informasjon om hva ulke fagfelt og hva ulike utdanninger  kan gi deg. Jeg kjenner personlig veldig på usikkerheten om hva fremtiden vil bli med utdanningen jeg tar, og hva det vil gi meg. Det er ikke alltid en god følelse og kan føre til at flere dropper ut eller ikke begynner i det hele tatt, og det er veldig dumt, for vi trenger flere innenfor disse felten og spesielt kvinner. Så jeg vil oppfordre flere til å fortelle om arbeidet sitt innenfor realfaglige felt og også oppfordre flere til å ta sjansen på en voksende fagfelt. 


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

Feminisme – har vi mistet gnisten?

Publisert: 22.11.2016, 08:56

 

Når jeg snakker om feminisme og likestilling med mange av mine venner, er det mange som rister på hodet og kanskje små-ler, for de syntes ikke det er noe å diskutere. Ofte hører jeg ”det er da ikke noe å diskutere, vi har jo likestilling i Norge?” Og det er sant. Til en viss grad. Ja, vi har det veldig godt og har kommet langt på likestillings fronten i Norge i dag. Men det er ikke godt nok. For vi er ikke 100% likestilte. Jeg tror mange i den yngre generasjonen som vokser opp nå og som snart skal ut i arbeidslivet, ikke tenker like mye på feminisme og kvinners kamp som det generasjoner har gjort før oss, fordi vi har det såpass godt i Norge.

 

Da kvinne kampen begynte på 70-tallet, var det helt nytt og veldig mang hadde noe å si om det. Kvinner og menn om hverandre kjempet hardt for de rettighetene vi, som unge kvinner har i dag. Det er mye godt som har kommet av det, men det er fortsatt mer å kjempe for. Eksempelvis fikk vi  i 1978 likestillingsloven, som er ment for å sikre likestilling mellom kjønnene. Men som Emma Holten, en ung dansk feminist har uttalt, “Det er kjempestor forskjell på å si “menn og kvinner er like for loven” og på å si “menn og kvinner er like”. Det er ikke det samme.” Og dette er jeg helt enig i. Så hvorfor er ikke flere unge like engasjerte i kvinnekampen nå som da det begynte? Jeg tror noe av grunnen er at mange ikke vet helt hva feminisme betyr. Mange ser for seg det mest radikale. At feminister mener at kvinner skal dominere mens menn skal være undertrykt eller at kvinner skal styre verden. Men det er ikke slik grunn tanken og definisjonen av feminisme er. Feminisme er rett og slett en fellesbetegnelse for ideologi, idétradisjon, etikk, politikk, og akademisk virksomhet som handler om frihet, likestilling og rettferdighet for begge kjønn. (definisjon hentet fra SNL.) For meg handler ikke den feministiske ideologi om at kvinner skal prioriteres eller få noen fordeler, men kun et ønsket om at menn og kvinner skal være likestilte og ha de samme rettighetene. Jeg tror kanskje mange misforstår, og dermed ikke vil identifisere seg selv som feminist. Men alle kan definere sin egen feminisme, med de samme grunnverdiene, og slik kan vi alle kan stå sammen om en viktig sak.

 

En av sakene som jeg er mest engasjert i er likelønn. Hvorfor er et slik at i et såpass ”likestilt” samfunn som Norge, så har vi fortsatt ikke likelønn? Det at menn tjener mer en kvinner for den samme jobben? Det er statistikk på at i dag tjener kvinner ca. 87% av det en menn tjener. Det er det samme som om at vi studenter skulle fått ulikt stipend beløp utbetal i måneden; at gutter skulle fått det nåværende 7796kr, mens jenter kun skulle fått 6782kr. Selv om de var i den samme situasjonen og gjorde samme mengden arbeid. Er det rettferdig? For det er det som møter oss på arbeidsmarkedet, og det er absolutt noe man burde være klar over. Som Agenda Magasin skrev i sin artikkel om likelønn; ”Menn får altså høyere avkastning av sin investering i utdanning og arbeidsliv over hele lønnsfordelingen.” Og det er vel ikke rettferdig når kvinner betaler like mye i studielån og jobber like hardt med studiet som menn? Det er selvfølgelig andre årsaker enn diskriminering til ulik lønn, og det er jeg klar over. Eksempelvis er det ofte slikt at de kvinnedominerte yrkene har lavere lønn enn den mer tradisjonelt mannsdominerte yrker, og dette skaper en forskjell. Men det burde ikke være slik at de ”mannsdominerte” yrkene tjener mer, dette viser jo bare at kvinner arbeid ikke settes like stor pris på. Til syvende og sist, er det fortsatt slik at kvinner gjennomsnittlig ikke har lik lønn uansett yrkes valg, og slik skal det ikke være.

 

Vi må se på kvinnesynet i mange andre land. Hvis ikke vi, i et såpass liberalt land som Norge ikke kan få til at menn og kvinner stiller på lik linje alltid, hvordan kan vi da forvente at likestilling skal bli et faktum i land som for eksempel USA, Russland eller Kina? Vi må gå foran som et godt eksempel og vise verden at det er mulig, for det er det! Vi kan få det til her i Norge, så lenge vi står samlet og står opp for likestilling. At vi sammen viser at menn og kvinner er like mye verdt og fortjener de samme mulighetene og rettighetene.

Så med dette vil jeg oppfordre alle, og spesielt yngre, menn som kvinner, som kanskje ikke identifiserer seg som feminist, å tenke gjennom hva feminisme faktisk er. Og tenke over denne ulikheten og hva du kan gjøre for en videreutvikling av kampen. Vi må jobbe hardt for å få det til, men det vil være verdt det!

 

 

 

 

Referanser:

http://agendamagasin.no/intervjuer/feminist-pa-bakbeina/

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2013-06-21-59

http://agendamagasin.no/artikler/dragkampen-om-likelonn/

https://www.ssb.no/befolkning/nokkeltall/likestilling


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

Visste du at kun 5,5% av norske studenter er kvinner i realfag?

Publisert: 07.11.2016, 16:02

                                                                                        

Hei, jeg heter Marie, og jeg studerer kjemi ved UiB. Og fra overskriften over, kan du se at jeg er en av de få jentene i realfag. For det er faktisk slik at kun 17% av norske studenter studerer realfag, og kun 33% av disse igjen er kvinner. Da universitet ble åpnet for kvinner i 1882, var det naturlig at flere kvinner valgte matte og naturfag, som på den tiden ble sett på som de ”enkle” fagene. Men i dag er de sett på som de vanskelige fagene. Og hvorfor er det slik? Personlig tror jeg et har mye å gjøre med at man blir fortalt at det skal være vanskelig, og dermed går inn i fagene på grunnskolen og forventer at det skal være vanskelig. Når man forventer at noe skal være vanskelig, er det mange som mister motivasjonen, og dermed gjøre det nettopp vanskeligere for seg selv. I tillegg er det også dessverre slik at mange ser på det å være god i realfag i grunnskolen, som å være nerd og at det er noe negativt. Men slik er det jo absolutt ikke! Å være god i realfag er super kult, og det å være nerd er jo bare enda bedre. For meg er det å være såkalt ”nerd” å være veldig interessert og lidenskapelig ovenfor et fagfelt, og jeg kan ikke se noen negative sider ved det.

Om meg

Jeg er selv vokst opp med begge foreldre som økonomer, og hadde aldri sett for meg å studere realfag. Så hvorfor gjør jeg det nå? Jeg tror hovedgrunnen var at jeg tidligere har vært dårlig til å forplikte meg. På videregående ville jeg ikke velge verken samfunnsfag eller realfag som fordypning, så jeg valgte en miks. Men da jeg var på utveksling i Alabama på mitt andre år, så viste det seg at de ikke hadde psykologi, som var samfunnsfaget jeg hadde valgt, og jeg ble ”tvunget” til å velge fysikk og dermed realfag. Jeg tror dette er en av hovedårsakene til at jeg nå studere realfag. Det åpnet øynene mine for hvor gøy og spennende realfag faktisk er, og det faktum at om jeg bare la inn litt ekstra arbeid, så fikk jeg det til nokså bra. Så da jeg skulle velge studie retning, slet jeg fortsatt med denne forpliktelsen, og var absolutt ikke sikker på kjemi. Men jeg tenkte at jeg må jo bare prøve. Og det gjorde jeg, og det er nok et av de beste valgene jeg har tatt i mitt liv; jeg digger det!

Kjemi er et så utrolig spennende fagfelt, og omhandler temaer innenfor flere ulike fagfelt, da kjemi faktisk er alt rundt oss. Dette er så utrolig spennende!! Maten vi spiser, klærne vi går med, kosmetikken vi bruker, og luften vi puster; alt er kjemi. Noe av det jeg liker best på studiet, er å være på labben. Det er spennende med praktisk arbeid, og morsomt å se kunnskapen ”på ekte”. Analyse er også en stor del av lab arbeidet, og jeg vil nok si at det er min favoritt. Bildet over er fra da vi syntetisere legemiddelet aspirin på laboratoriet.

Utenom å studere kjemi, driver jeg også med en relativt ung sport i Bergen, nemlig lacrosse. Om du ikke har hørt om lacrosse før, så er det en sport der hver spiller har hver sin ”stick”, som er, som min farmor sier, ”et nett på toppen av en pinne”. Hver spiller må også ha en ”mouthguard” som beskytter tennene og man kan også bruke briller, som er en slags metall nett foran øynene. I spillet benytter man en liten ball av hard-plastikk, som er noe liknende en sprettball. Man er 11 spillere på banen og en goalie i mål.  Min posisjon er defence eller forsvar, og det er vårt ansvar å stoppe angrep fra motstander laget. På bildet under ser dere meg under NM runden i Berge; ikke akkurat den mest flatterende looken, men det er altså slik jeg ser ut når jeg spiller lacrosse.

Fremtiden og ambisjoner

I fremtiden har jeg et håp om å bruke min kunnskap til å være med på å skape en bærekraftig utvikling. Jeg er veldig opptatt av miljø, og syntes dette er et spennende og dagsaktuelt fagfelt. Det er mye nyskapning og fremdrift i feltet, og det er også veldig samfunns relatert, noe som gjøre feltet enda mer attraktivt for meg. Det er også mye analyse involvert, og dette er noe av det jeg liker best i kjemien. I tillegg er jeg interessert i nyskapning og innovasjon, og ser ikke bort fra å drive med noe innenfor dette. Jeg tenker studie-messig å fortsette på en master, men er fortsatt ubestemt om hvor og i hvilken retning. Men det er fortsatt tid til å tenke på dette. I aller nærmeste fremtid, ser jeg frem til å begynne på mitt bachelor prosjekt neste semester, noe som blir en smakebit på master. Dette tror jeg blir utrolig spennende, og ikke minst lærerikt.

 

Det du kan forvente å høre om fra meg i fremtiden, er mer om min studie hverdag, mine meninger om ulike temaer, nyskapning, kjemi og kanskje litt mer om lacrosse. 

I mellomtiden ønsker jeg dere en fortsatt fin dag!


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+