Solene Bourgetel

Solene Bourgetel





Nevermindfulness

Publisert: 29.08.2016, 11:12

Jeg har nylig begynt et nytt studie i moderne prosjektledelse ved Emergence i Oslo. I den sammenheng har jeg brukt mye tid på å tenke over dette med ledelse og hva som skal til for å lykkes. Hva slags leder vil jeg bli? Og hva blir min merkevare som prosjektleder?

 

                             

I denne sammenheng kom jeg over en konferanse holdt av Bruce Turkel der han tar for seg merkevare og hvordan vi mennesker streber etter å være unike. Merkevare kan handle om både person og produkt, og er kort forklart hva som får mennesker til å tenke og føle om deg/det. Så hvordan kan man bygge seg en god personlig merkevare? Hvordan være en god leder?

Turkel mener vi skal legge fra oss myten om å være unik. I vestlig kultur formes vi i stor grad etter bildet av ”unikhet”. Vi skal helst være helt annerledes og skille oss ut. Hvorfor er dette blitt så viktig? Å være unik er ikke en merkevare i seg selv. Dette gjør at vi bruker mye tid på å være ”mindful”. Altså tenke på oss selv, hvordan vi har det til en hver tid og hvordan vi kan være best. Vi skal være bevisste på oss selv, hva vi får til, hvem vi kjenner og hvordan dette påvirker oss. Men hva om vi prøver å være litt mindre ”mindfulle”? Rett og slett bli litt ”nevermindfulle”, som Turkel kaller det. Barack Obama ledet en merkevare som er et godt eksempel på dette; Han kom med sitatet ”Yes We Can”. Yes – Positivt ord. We – inkluderende ord. Can – ambisiøst ord. Han bygget en merkevare basert på en inkluderende modell. Det handlet ikke om hva han fikk av andre, men hva andre fikk av han.

Simon Sinek kaller dette ”The Golden Circle”. De aller fleste ledere vet hva de gjør (mindfulness), men færre vet hvorfor og hva grunnen bak er. Hvorfor burde andre bry seg om deg som leder? Sinek mener at de som er gode ledere er de som er klar over dette og lager en merkevare basert på hvorfor du gjør det du gjør, og ikke bare hva du gjør. Hvordan får du til en god følelse i den du ønsker å nå? Dette fenger mennesker mer. Folk kjøper rett og slett ikke bare hva du gjør, men hvorfor du gjør det.

En god leder burde være en som snur merkevaren sin utover. En som ønsker å styrke og gjøre verden til et bedre sted. En som legger igjen et spor, om ikke i form av et produkt, så i form av en god følelse i andre mennesker. Som leder handler det ikke om ”du” og ”de”. Det handler om ”vi”.

Dette er en viktig egenskap jeg ønsker å sitte igjen med som utdannet prosjektleder. Og forhåpentligvis vil jeg få det til!

Jeg vil avslutte med kloke ord fra en klok mann;

“As we look ahead into the next century, leaders will be those who empower others.” – Bill Gates


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

Digital Kultur – Er samfunnet vårt allerede utdatert?

Publisert: 15.02.2016, 20:26

Termen «digital» refererer til en kompleks gruppe fenomener, og er et klart brudd mellom det «som var før» og hvordan samfunnet vårt har utviklet seg i dag. Digital kultur er rett og slett læren om forholdet mellom kultur og teknologi. Denne kulturen er visst ikke så ny som den sies å være. Fra gammelt av har behovet for teknologi kommet før teknologien i seg selv.


«The machine is always social before it is technical […]» Gilles Deleuze

For å få et perspektiv på nåtiden og hva vi kan vente oss i fremtiden, burde vi ta en titt på fortiden. Vi har gjennomgått en rekke tidsaldre som alle hadde sine forestillinger om teknologi:

1 Termodynamikkens tidsalder - dampmaskinen

2 Atomalderen - atombomben

3 Den digitale tidsalder - datamaskin/nettverk

4 …?

Dette illustrerer hvordan man forestilte seg ting under de gitte tidsperiodene. Et eksempel på dette er allerede på 1800- tallet under industrialiseringen. Det engelske imperiet var avhengige av marineflåten, og med dette trengtes navigasjon. Problemet var at menneskeskapt navigasjon var utsatt for feil. Samtidig førte samtidens urbanisering til behov for forsikringsselskaper, og også her trengte de eksakte kalkulasjoner. Charles Babbage (1971) var førstemann til å skape det vi i dag kjenner som kalkulatoren.

Slike eksempler ser vi gjennom hele verdenshistorien opp til 2000-tallet, og gir rom for debatten om hva som kom først; Digital kultur eller digital teknologi?

Den mest nevneverdige teknologiske utvinningen er internett, som kort fortalt, ble utvunnet av behovet for et mindre sårbart nettverk uten en sentral styringsenhet. Tanken bak det var «Hva skjer hvis systemet for kommunikasjon vi nå har blir slått ut?». Fra dette, har internett og datamaskin blitt allemannseie. Vi omgir oss daglig med digital teknologi i en eller annen form. Den vestlige digitale kulturen har gjort oss avhengig av teknologi. Alt fra sosiale medier til banker, apotek, utdanning, lagring og distribuering av informasjon, osv. Hele vårt samfunn er bygd opp av det digitale, og vi stoler 100 % på det.

Den oppvoksende generasjonen kan ikke huske et liv uten internett, teknologi og sosiale medier. De er de mest aktive mediebrukerne, og konsumerer og produserer medieprodukter og digitalt innhold daglig. Burde denne produktive og kreative kompetansen integreres med skolesystemet? Slik jeg ser det er beslutningstakerne og de som fastslår lover innen dette feltet fra en helt annen generasjon. De fastsetter en kortsiktig løsning på en langsiktig utfordring - en som er kommet for å bli. En konsekvens av dette er at skolens læringssituasjoner blir utdaterte i både form og innhold. 

Som Gilles Deleuze så fint har uttalt, så er gjerne det digitale muntlig før det blir teknisk. Dette får meg til å undre over hvordan utdanningsinstitusjoner vil ta i bruk teknologi. Og hva vil denne tidsalderen hete? Det er i alle fall ingen tvil om at en digital kultur er integrert i dagliglivet vårt - og endrer hvordan vi forstår oss selv og samfunnet!


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

Hva fikk jeg ut av Talentjakten?

Publisert: 11.02.2016, 20:26

Hei! Jeg heter Solene Lie Bourgetel og jeg studerer medier og kommunikasjon ved HiOA. 

Talentjakten er en erfaring jeg ikke ville vært foruten. Det har vært krevende, og jeg har definitivt måtte gå ut av min egen komfortsone flere ganger. Det at jeg valgte å trosse redselen og bryte komfortsonen min har i seg selv vært lærerikt. Det har vist meg at det finnes mye spennende der ute - for dem som tør! 

Denne prosessen har gitt meg en ”selvtillitsboost” og gjort meg mye tryggere på meg selv, mine evner og min fremtid. Jeg har en drivkraft, vilje og lyst til å lykkes som bare har blitt forsterket etter denne opplevelsen. 

Da jeg søkte på Talentjakten, tenkte jeg egentlig ikke at jeg skulle komme så langt som til topps. Derfor er det viktig at jeg minner meg selv på at hvis jeg er en av vinnerne, så er det av en grunn. Jeg har blitt valgt ut basert på en rekke tester, CV, motivasjonsbrev og ikke minst- et case-arbeid og en to minutters tale for å overbevise dommerne om hvorfor jeg bør vinne.

Caseoppgaven vil jeg si var spesielt lærerik for meg. Det å jobbe praktisk rundt en oppgave som jeg og gruppen min måtte løse var spennende, intenst og morsomt. Det var rett og slett en ny utfordring for meg å få brukt det jeg har lært på skolen i relasjon med andre tverrfaglige mennesker på gruppen min. Resultatet ble knallbra synes jeg! Jeg tror det er når du trosser din egen komfortsone og utfordrer deg selv at du føler sterkest på mestringsfølelsen. Det var spennende å se hvor ulikt, men samtidig likt vi tenkte på løsninger, og sammen jobbet for å oppnå et felles mål. 

Jeg sitter igjen med utelukkende positive erfaringer. Jeg har også fått møte masse interessante og dyktige mennesker jeg gleder meg til å bli bedre kjent med. Jeg er stolt og ydmyk over å være en del av en så flott og ambisiøs gjeng. 

Jeg oppfordrer alle til å søke til neste års omgang av Talentjakten. Jeg tenke følgende i starten; hvorfor meg? Men sitter igjen og tenker; hvorfor ikke meg? Det gjelder bare å stole litt mer på egne instinkter, evner og egenskaper. Både som medmenneske, student og som profesjonell!


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+






Kopiering av tekst og bilder fra blogginnlegg kan ikke gjøres uten samtykke. Ytringer i blogginnlegg er personlige og tilhører bloggeren. Tips oss dersom innholdet bryter med norsk lov. Talentblogg er en tjeneste levert av Talentjakten, og benytter bloggplattform fra Bloggi. Ved bruk av talentblogg.no aksepteres cookies fra Google Analytics.