Nysgjerrighetsbloggen
Sturla Magnus Grøndal

Nysgjerrighetsbloggen





Innlegg 5 - Unaturlig seleksjon og GMO

Publisert: 18.02.2017, 15:00

(Bildet er tatt langs Bergens gater og er signert AFK


Naturlig, unaturlig og syntetisk

I nyere tid har ordene naturlig og syntetisk fått helt nye konnotasjoner. Naturlig har av en eller annen grunn fått en ufortjent positiv en, mens syntetisk har fått en ufortjent negativ. Dette gjelder også genmodifiserte organismer (GMO) som de fleste tenker være farlig. Men hvor begrunnede er egentlig disse påstandene?
At noe er naturlig betyr ikke at det er ufarlig. For eksempel er botulismetoksin (det stoffet man bruker i Bot(in)ox) en av de mest giftige stoffene som finnes, samtidig som det er et naturlig stoff. Det samme gjelder også for syntetiske stoffer, som kan være spesiallaga legemidler og dermed "snille" stoff. Videre har vi også mutasjoner. Mutasjoner forekommer naturlig i naturen og er bakgrunnen for naturlig seleksjon, men bakgrunnen for kreftutvikling er også mutasjoner. Betyr dette at kreft er noe vi bare skal akseptere uten videre, fordi det er naturlig? Jeg håper folk ut fra dette skjønner at om noe er naturlig eller syntetisk, eller unaturlig for den del, så spiller det absolutt ingen rolle. Den eneste forskjellen mellom disse er hvem som har laget stoffet; enten mennesker ved hjelp av vitenskap, eller naturen. Det å bruke naturlig eller unaturlig som et argument, er ikke et godt argument.

Naturlig seleksjon

Naturlig seleksjon er "prøve og feile"-metoden av mutasjoner inntil en mutasjon som ikke er ugunstig for produksjon av avkom kan leve videre og føre til en fordel, muligens i en senere generasjon ved hjelp av flere mutasjoner. Denne prosessen tar ofte LANG tid og gjør organismen bedre rustet til å spre avkommet sitt, men hva skjer om vi mennesker bryter litt inn i prosessen? Om vi mennesker gjør det vanskeligere for noen individer og lettere for noen andre individer. Bakgrunnen for denne forskjellsbehandlingen kan ligge i en ettertraktet egenskap noen individer innehar. Dette er bedre kjent som avl. Vi selekterer individer og gir dem en fordel ved å hjelpe dem, samtidig fjerner vi uønskede individer og andre hindringer som kan stagnere veksten av våre utvalgte. Denne prosessen er ikke naturlig, men arten som vi avler frem kan riktig nok komme til å eksistere gjennom naturlig prosesser, men etter mye lengre tid.
Hva skjer nå om vi tar en liten snarvei. I stedet for å vente til at et individ selv utvikler en annen egenskap vha. mutasjoner, krysser vi den heller med en lignende art som har denne egenskapen. Dette er for så vidt også naturlig, for hybridiserte arter har tidligere forekommet. Selv om dette kanskje høres greit ut i teorien, er dette vanskelig å gjennomføre. Ikke bare må man vinne lotteriet om at egenskapene skal bli overført til avkommet, men samtidig må avkommet overleve og ikke få noen dårlige egenskaper i tillegg. En måte vi kan unngå dette problemet på er ved å bruke GM. Her kan vi rett og slett velge spesifikt den egenskapen vi vil ha og ikke alt det andre unødvendige som kan påvirke levedyktigheten til avkommet.
Om vi nå går et siste skritt videre og i stedet for å bare se på arter som er like, ser vi også på arter som er mer fjernt beslektet. Ta for eksempel en alge og rapsolje. Marine mikroalger kan produsere marine fettsyrer og denne egenskapen kan overføres til raps gjennom GM. Er dette egentlig et så stort skritt å ta? Slike horisontale genoverføringer mellom forskjellige arter forekommer også i naturen, så om dette plutselig er for drøyt å gjøre, får du ta en real samtale med moder natur. Noen eksempler her er Hypothenemus hampei som har fått overført bakterielle gener, sannsynligvis fra en bakterier som den har hatt i magen og Acyrthosiphon pisum som har fått overført gener fra sopp. I tillegg så er både våres arvestoff og nesten alle andre pattedyrs stappfullt av gener fra bakterier. Når dette skjer i naturen, burde det ikke være så unaturlig at vi gjør det selv også gjennom vitenskap.

GMO

Noen av argumentene mot GMO er at vi ikke vet hva vi får i oss og at langtidseffektene er fortsatt ukjente. Angående at vi ikke vet hva vi får i oss bør det bli nevnt at GMO-frø er de frøene av alle typer avlsfrø som er under mest omfattende testing. Dette betyr at den typen frø vi vet mest om angående arvestoffet, er det som også skal bli testet mest, i motsetning til kryssavlsfrø der man ikke vet hva som har blitt overført i det hele tatt. Om vi går videre til langtidseffektene ble det for tre år siden publisert en meta-analyse som gikk gjennom nesten 150 forskjellige studier om GMO. De fant at GMO ikke var forbundet med noen helseskader, i tillegg til at de var positivt forbundet redusert bruk av plantevernmidler, økt avl og økt fortjeneste for jordbrukerne. I fjor kom det også ut en ny rapport om GMO-mat. Her så de på nesten 900 publikasjoner som handlet om utvikling, bruk og effekter av GMO-mat. De fant også at GMO-mat ikke var forbundet med noen helserisiko. Så er denne fremmedfrykten av GMO begrunnet i det hele tatt?

GMO-medisiner og GMO-mat

Det at folk er imot GMO-mat er ingen ny ting, men hva med GMO-medisiner? Er det greit med medisiner fra GMO? Er det greit å overføre gen fra mennesker til bakterier, for eksempel? Mesteparten av all insulin som blir laget her i verden kommer fra bakterier, som vi har GM med gener fra mennesket selv. Takket være metoder som GM har vi spart svin for tusenvis av nålestikk for ekstraksjon av insulin, noe dyrevernaktivister og folk som bryr seg om dyrevelferd generelt burde være glade for. For u-land der A-vitaminmangel er utbredt kan også GMO hjelpe. Eksempelvis finnes nå Golden Rice som lager betakaroten (som blir omdannet til A-vitamin i kroppen) for å hjelpe denne gruppen mennesker. GM har ekstremt mange goder den kan bringe med seg; redusert bruk av sprøytemidler, økte avlinger og produksjon av insulin er bare et fåtall av dem.

Når det gjelder miljøet kan GM hjelpe på flere områder. GM kan hjelpe til med å effektivisere jordbruket og dermed redusere avskoging. Dette kan man blant annet gjøre med oljepalmen for å øke palmeoljeproduksjon. Effektivisering av palmeoljeproduksjon tok også tidligere klima- og miljøminister Tine Sundtoft opp i sin kronikk fra 2014 der hun skriver:

Det er allerede avskoget mer enn nok arealer til at Asia kan produsere palmeoljen som trengs. Men arealene må utnyttes bedre, jordbruket må effektiviseres, og vi må få bukt med korrupsjonen som tillater mangel på kontroll med avskogingen.

En fare med GMO er at de kan spre seg og muligens utkonkurrere andre arter eller danne hybrider. Om man gjør artene sterile er derimot dette ikke et problem, spesielt ikke når det gjelder oljepalmer som lever i underkant av 30 år.

Andre muligheter med GMO

I fjor uttalte japanske forskere at de hadde funnet bakterier som kunne bryte ned plastikk utenfor en plastflaskefabrikk. Når vi for noen uker siden ble kjent med den plastikkspisende hvalen som strandet i Bergen er det ikke vanskelig å se nytten av organismer som kan bryte ned plast. iFinnmark skrev i fjor at av de 8000 tonnene med mikroplast som dannes i Norge havner omtrent halvparten i havet. Man skal ikke se bort ifra at GMO også kan være en løsning på dette.

I tillegg til at GMO kan hjelpe i å bekjempe sykdommer blant planter, som tørråte hos poteter, kan de bistå i å bekjempe sykdommer blant mennesker. Såkalte spisbare vaksiner er mulig å lage, der man har modifisert planter til å skape en immunrespons hos mennesker. Dette kan være en billig og effektiv måte å vaksinere mennesker mot farlige sykdommer.
Som et siste punkt vil jeg nevne den potensielle bruken av GM til å bekjempe malaria. Tanken her er at man frigjør såkalte gen-drivere i mygg (siden det er mygg som sprer sykdommen til mennesker). Gen-drivere er gener som med svært høy sannsynlighet blir overført til avkommet. Om en mygg med denne gen-driveren og en annen mygg uten parrer seg, vil så å si alt avkommet også få ett sett av gen-driveren. Om to mygg, hver med ett sett av gen-driveren, parrer seg vil så å si alt avkommet stå med to sett. Kvinnlige mygg med to sett gen-drivere, som hindrer egglegging, vil nå ikke være i stand til å få avkom. Man gjør det altså vanskeligere for myggen å formere seg og dermed reduseres populasjonen og likeså kjangsen for å få malaria.

For de som er interessert ligger noen linker under til GMO-debatten som gikk for noen uker siden. 

GMOmat-debatten:
Folkeopplysningen: https://tv.nrk.no/serie/folkeopplysningen/kmte50009415/sesong-3/episode-6
Innlegg av Øystein Heggdal: http://www.dagbladet.no/kultur/hva-er-det-de-driver-med-oppe-i-tromso/63956186
Kronikk av Stefan Jansson og Carl Gunnar Fossdal: http://www.dagbladet.no/kultur/norge-et-land-av-gmo-talibanere-som-undergraver-vitenskapelig-ervervet-kunnskap-og-erkjennelse/64015658
Svar til Jansson og Fossdal av Anne Ingeborg Myhr, direktør i GenØk: http://www.dagbladet.no/kultur/forskningsinstitutt-fremmer-udokumenterte-pastander-omnbspgenok-og-gmo/64040647
Svar til Heggdal av Thomas Bøhn, GenØk: http://www.dagbladet.no/kultur/rent-oppspinn-om-forskning-pa-gmo/64042180


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

Innlegg 4 - Hvor går grensen med kunstig intelligens?

Publisert: 22.01.2017, 02:00

Kunstig intelligens har de siste årene virkelig vært i vinden. Noen frykter at den skal ta over verden, mens andre gleder seg over alt man kan løse ved hjelp av dette verktøyet.

Hittil har kunstig intelligens hovedsaklig blitt brukt med gode hensikter. Vi har Googles AlphaGo som beseiret verdensmesteren Lee Sedol i go, DeepDream som skal lage drømmete bilder (se bildet under) og IBMs Watson som kan hjelpe med både mat og kreftpasienter. Videre blir det brukt for å gjøre søkeresultater hos Google mer nøyaktige, for eksempel må ikke et bilde lenger merkes med "bil" om den skal bli funnet når noen søker etter bil. Google har algoritmer de bruker for å identifisere bilder og gjøre det lettere for oss å finne bildet vi leter etter. Facebook har også tatt i bruk denne teknologien til å analysere det du skriver, bilder, lage målrettet reklame og skreddersy nyhetsstrømmen din. Kunstig intelligens kan også bli brukt til å gjenkjenne tale, analysere børsmarkedet og i bioinformatikk for å bestemme proteinfolding for å nevne noen. Selv om dette kanskje høres greit ut, så er det ikke bare snille ting man kan bruke kunstig intelligens til. 

Noen av de skumle tingene kunstig intelligens kan bli brukt til er blant annet å hacke passord. Ved å analysere store mengder passord fra tidligere datainbrudd kan man danne nevrale nettverk som er flinkere til å gjette rikitige passord. Mange har sikkert også lagt merke til Facebook sin funksjon til å gjenkjenne ansikter og tenker at dette er helt greit. Men selv om denne spesifikke funksjonen kanskje er grei å ha, så sier det litt om det som er mulig. I fjor var det en stor sak i Russland om FindFace som brukte profilbildene til folk på Vkontakt (Russlands versjon av Facebook) for å identifisere dem i virkeligheten. Videre vil det ikke være vanskelig å binde disse profilbildene til bilder fra aviser og andre medier. For dem som også har hørt om utvidet virkelighet betyr dette at man kan gå i Karl Johans gate og vite hvem alle er. 

Kunstig intelligens vil også ha mye å bidra innen sikkerhet. En studie viste nylig at man ved maskinlæring kan gjenkjenne kriminelle bare ved å se på bilder av dem. Her er det bare tankene som setter grenser, for med ansiktsgjenkjenning og sikkerhetskameraer kan man vite hvor alle er til et gitt tidspunkt og med maskinlæring vil det heller ikke være vanskelig å finne ut om noen lyver under avhør. Med dagens muligheter er kanskje ikke overvåkningsstaten så langt unna likevel, eller hva tror du?

Beste hilsen 
Sturla Magnus Grøndal


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

Innlegg 3 - Forskning = Sannhet ?

Publisert: 17.12.2016, 18:00

Den teknologiske utviklingen vi står ovenfor i dag medfører seg mange gode effekter. Blant annet er kommunikasjon blitt effektivisert og muligheter for avanserte beregninger er mulig. Denne utviklingen har også gjort det lettere å dele informasjon, noe som har resultert i en eksplosjon innen forskning. Selv om det er flere og flere studier som blir publiserte hvert år kan det ofte virke som at usikkerheten i disse studiene stadig blir økt. Blant annet kan vi lese at melkedrikking kan føre til tidligere død, mye melk kan gi kreft og rødt kjøtt og melk er sunt. Det samme gjelder også vin som er både usunt og sunt [1-4]. Etter å ha sett på disse motstridende studiene er det helt naturlig å spørre seg om man egentlig kan stole på forskning. Sannheten her er at hele denne tankegangen om at forskning enten er sann eller usann er helt feil. Forskning forteller ikke om noe er sant eller usant, det forteller bare om sannsyngliheten for at resultatet ikke er tilfeldig. Om jeg kaster mynt 20 ganger og får kron alle gangene beviser ikke dette at man alltid får kron ved å kaste denne mynten. Det eneste jeg kan si ut fra dette er sjansen for at dette ikke er tilfeldig. 

En grunn til publisering av disse oppsiktsvekkende studiene er publiseringspress. Tellekantsystemet, som er en viktig faktor for publiseringspresset, har vært oppe for debatt tidligere, deriblant i Bergens Tidende. Som nevnt har alle studier en usikkerhet. Denne usikkerheten i studiene måles med noe som kalles p-verdi og sier noe om sjansen for at resultatet er tilfeldig. Om denne verdien er lav nok regner man resultatet som statistisk signifikant, noe som ofte kreves for at en studie skal kunne publiseres. Videre er det ikke alle studier tidsskrifter vil publisere. Typisk er dette reproduksjonsstudier som skal gjenskape et eksperiment for å se om samme resultat blir oppnådd, noe som gjør det vanskeligere å fjerne falske positive resultater. Her kommer det altså et problem. Man må publisere studier om nye ting, men samtidig må sikkerheten i studien være høy nok til å være statistisk signifikant. Dette problemet kan man løse med såkalt p-hacking (Youtube) eller ved å gjøre en studie med klare feil og håpe de går uoppdaget gjennom. P-hacking går grovt sett ut på å ha en begrenset mengde personer man ser på og mange variabler som blir testet samtidig. Ved å gjøre dette kan man blant annet finne statistisk signifikante sammenhenger mellom å spise kål og å ha innover-navle og andre helt urelaterte ting. Forskningsforum publiserte for noen uker siden en artikkel om dårlig forskning med tydelige svakheter, der de skriver:

I en nyhetsartikkel på nrk.no og et innlegg på forskning.no kunne vi nylig lese at kveiter tåler å bli fisket og sluppet fri igjen, såkalt fang-og-slipp. Det vi ikke kunne lese, var at den bakenforliggende studien bestod av ekstremt få dyr, utstyr som feilet og høy usikkerhet.

Forskere som må publisere og journalister som vil ha leserklikk er en farlig kombinasjon med tanke på folkeopplysning. Man ser også igjen og igjen at usikkerheten i forskningen blir utelatt når det publiseres for folk flest på nyhetssider. Blant annet ble det ikke nevnt at forsøket om fang-og-slipp over bare undersøkte 11 dyr.

Jeg håper dere forholder dere kritiske til det dere skulle komme over av vitenskapsjournalistikk i aviser og ellers har en god jul.

Beste hilsen
Sturla Magnus Grøndal

[1] http://www.klartale.no/verden/det-er-ikke-sunt-med-ett-glass-vin-1.325050 
[2] http://www.lommelegen.no/artikkel/litt-vin-er-ikke-lenger-sunt
[3] http://www.p4.no/derfor-bor-du-ta-deg-et-glass-rodvin-i-kveld/artikkel/620760/
[4] http://www.vg.no/nyheter/innenriks/tre-glass-vin-er-sunt/a/79585/


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

Innlegg 2 - Fakta eller fleip

Publisert: 01.12.2016, 12:30

Jeg tror alle har noe de synes er uinteressant. Ifølge en studie, som jeg ikke skal referere til, synes 14% at kvantemekanikk er lite interessant, 28% at skjønnlitteratur er lite interessant og 27% synes at vann er lite interessant. Vi er omgitt av ting som ikke interesserer oss, men hva er dette lite interessant og hvorfor er det ikke interessant? Jeg kan være enig med de prosentene over som synes at skjønnlitteratur er lite interessant. Klisje på klisje, samme handlingen om igjen og om igjen. Jeg bruker å si at om noe ikke er interessant, er det bare fordi man ikke kan nok om det. Kanskje jeg ikke kan nok om den samme handlingen som går igjen i alle bøker for at den skal være interessant?  Nei, nå tuller jeg bare. Jeg synes om skjønnlitteratur som om det meste av verden, at ting har flere sider (noe man legger godt merke til i bøker).

Angående de 12,2% som synes at kvantemekanikk og vann ikke er interessant så stiller jeg meg spørrende og jeg tenker det samme som før, at det er fordi de ikke vet nok om det enda. Angående kvantemekanikk vil jeg bare si at jeg synes det er ekstremt finurlig og spennende og dette vil jeg gjerne dele. De fleste vet at lys blir bøyd når det går gjennom glass eller vann. Noen har også hørt at dette kommer av at lysets hastighet i disse mediumene er annet enn det er i luft. Men jeg vil i så fall stille et spørsmål: Hvorfor vil lyset forandre vinkel når det forandrer hastighet? Og dette er bare ett av de mange fenomenene kvantemekanikk synliggjør seg gjennom her i verden. En av de vakreste tror jeg er regnbuen og dette er noe vi ikke tenker så mye på, at regnbuen er et resultat av kvantemekanikk. Splittingen av farger kommer av at de forskjellige fargene blir bøyd ulikt. Forklaringen med at hastigheten til lyset endrer seg innebærer dermed at de forskjellige fargene har ulike hastigheter i vann. Ganske snodig. Men mer overraskende er det at vinkelen det blir bøyd i er 42 grader (den røde komponenten), som også er svaret på livet, universet og alt. Dette sier meg at kvantemekanikk og regnbuer må definitivt være det som gikk gjennom hodet til Douglas Adams da han skrev boken sin. Et annet sted vi kan observere det samme fenomenet er i krystallglass. Her er det tilsatt blyioner som reduserer hastigheten til lys ytterligere og gir en større brytning.
 



Siden det også var nevnt vann i den ovennevnte studien vil jeg snakke litt om dette. Den samme studien sa faktisk også at 43% av de som synes vann er uinteressant vet ikke hvilken farge vann har. Vi tenker gjerne på vann som klart og gjennomsiktig, men er det egentlig det? Om et basseng har hvite vegger og bunn, hvorfor er vannet lyseblått? Hvorfor er havet mørkeblått? Og hvorfor er vannet i bildet over blågrønt? Kan det hende at faktisk vann er blått og ikke klart, som man egentlig skulle tro? Noen tenker her at det er på grunn av plankton eller alger, og det er riktig at det spiller inn, men plankton står bare for 33% av fargen i vanlig blått hav. 44,3% kommer faktisk av at vann absorberer mer rødt og gult lys enn blått. Til tross for at vi tenker på vann som fargeløst er jo det egentlig ganske fargerikt. En annen stilig ting med vann er jo alt som kan flyte på det. Alt fra insekter til fugler til tunge skip på flere tusen tonn, men samtidig klarer ikke en fisk å gjøre det samme.

Nota bene! For dere som lurer på hvor jeg får disse prosentene fra så kan jeg si at jeg bare har funnet dem opp (men de er ikke tilfeldige). Grunnen til dette er at jeg vil vise et poeng. Et poeng om at folk har veldig lett for å ta til seg disse prosentene og ikke være kritisk til dem. Det at jeg hiver rundt prosenter betyr ikke at jeg 1) vet hva jeg snakker om 2) vet hvor de kommer fra og 3) vet hva de betyr. Jeg håper dere tar med dere dette videre inn i livene deres og forholder dere kritiske til ubekreftet kunnskap.

Beste hilsen 
Sturla Magnus Grøndal


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

Innlegg 1 - Genesis

Publisert: 17.11.2016, 10:00

En ny blogg er skapt!

Vi mennesker lever i en magisk verden, omgitt av ubesvarte, uspurte spørsmål. Dette er noe vi egentlig ikke tenker over, men mysterier omgir oss overalt! Dagligdagse ting som Hvorfor er himmelen blå, men skyer hvite? og Sover fisk med øynene åpne? er spørsmål de fleste ikke tenker på, men for meg er det bare begynnelsen av veien et spørsmål kan vise.

Enkle spørsmål kan også ofte være vanskeligere å besvare enn vi tror. Et eksempel er Hvorfor er is glatt?. Om du går på asfalt for eksempel, sklir du ikke, slik som du gjør på is. Så hva er det som er så spesielt med is!? En hypotese er at det blir dannet vann på toppen av isen når du utsetter den for trykk og at dette virker som et slags glidemiddel. At det blir dannet en tynn vannhinne er det faktisk bred konsensus om, men at denne kommer på grunn av trykket er man ikke så sikker på. Faktisk står hele sannheten hittil ubesvart! Noen andre spørsmål du kan stille deg selv kan være Hvorfor blir vi tett i nesen? og Hvorfor får vi en flamme når noe brenner?.

Dette hvorfor-ordet vil jeg si er et av de viktigste ordene jeg har. Gjennom dette ordet har jeg lært meg så utrolig mye! Et av de første hvorfor-spørsmålene mine som barn var Hvorfor har mannen adamseple, når det var Eva som spiste eplet? Jeg fikk ikke akkurat noe godt svar, men et godt spørsmål var det. 

Studiet jeg går, nanoteknologi, er svært tverrfaglig og vi lærer både fysikk, kjemi, (molekylær)biologi og matte. Dette har gitt meg en svært bred kompetanse ovenfor realfagsemner, men jeg har også fått god trening i å ta til meg ny kunnskap fort. Denne store spredningen i hva vi skal lære har gitt meg et ganske stort bilde av hvor lite jeg egentlig kan. Når man har et slikt studium der du får lære litt om alt skjønner du at ting nesten aldri er så enkle som de så ut til å være i begynnelsen.

På grunn av bredden i dette studiet er det også vanskelig å bestemme seg for hva man vil gå videre.  Slik som det er i dag rekker man nemlig ikke å bli ekspert i alt. Det jeg har endt på nå er nanobiomedisin og i dette feltet ønsker jeg å bli en av de fremste i verden.

Forhåpentligvis vet du nå litt mer om meg og kanskje har du blitt litt mer vitebegjærlig også! Denne bloggen håper jeg uansett kan være en kanal jeg kan nytte til å spre min nysgjerrighet til andre og muligens få andre til å tenke litt mer over naturen som omgir oss. Neste innlegg blir 1. desember, så til da ønsker jeg deg det beste.

Beste hilsen
Sturla Magnus Grøndal


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+






Kopiering av tekst og bilder fra blogginnlegg kan ikke gjøres uten samtykke. Ytringer i blogginnlegg er personlige og tilhører bloggeren. Tips oss dersom innholdet bryter med norsk lov. Talentblogg er en tjeneste levert av Talentjakten, og benytter bloggplattform fra Bloggi. Ved bruk av talentblogg.no aksepteres cookies fra Google Analytics.