Talentjakten

Talentjakten





Selekterte erfaringer fra seleksjonsprosesser

Publisert: 22.01.2018, 18:20

Jeg heter Jonatan de Lange Mortensbakke Claussen, jeg har en mastergrad i Nanovitenskap/Nanokjemi fra Universitetet i Bergen, jeg bor på Dønski i Bærum, jeg er gift, jeg har en sønn og jeg var deltaker i Talentjakten i 2014/2015. Jeg har studert sammen med Kaja Skålnes Knudsen, og hun har bedt meg skrive kort om mine erfaringer med “seleksjonsprosesser”. Det forsøker jeg i dette innlegget, men for å få det til velger jeg å først fortelle om min foreløpige korte “karriere”.

 

20. desember 2016 mottok jeg masterslipset fra Universitetet i Bergen (UiB). Planen var klar: Jeg skulle jobbe i et bofellesskap i Bergen frem til sommeren, i juni skulle jeg bli pappa og i august skulle jeg starte som Teach First kandidat på en skole i Oslo.

 

Teach First er et toårig utviklingsprogram som gir kandidater med mastergrad i naturvitenskaplige fag praktisk-pedagogisk- og ledelsesutdannelse for å rekruttere gode lærere og ledere til henholdsvis skole og næringsliv. Teach First-programmet er bygget opp med en samling i Storbritannia i sommerferien. Siden jeg skulle bli pappa i det tidsrommet passet dette veldig dårlig, men det ble tatt hensyn til og jeg fikk et godt tilpasset opplegg. Allikevel endte det av personlige grunner til slutt med at jeg måtte takke nei til stillingen som Teach First kandidat.


I juni fikk jeg tilbud om en stilling som “lagersjef/salgsansvarlig på nettbutikk” i familiebedriften Hans Claussen AS. Dette takket jeg midlertidig ja til og jobbet og trivdes godt der. På tross av dette ønsket jeg å komme videre fordi jeg ønsket et jobb som var mer relevant til utdannelsen min. Jeg fikk etter hvert tilbud på en overingeniørstilling i Forsvarsmateriell, og her er jeg nå.

 

Gjennom min korte “karriere” har jeg vært gjennom tre “seleksjonsprosesser”; en i Talentjakten, en i Teach First Norway og en i Forsvarsmateriell. Her skal jeg forsøke å fortelle litt om mine erfaringer rundt dette. Jeg kommer til å referere til “arbeidsgiver”, og mener da en av eller alle de overnevnte.

 

Felles for alle prosessene er at det er viktig å forberede seg godt på hvem arbeidsgiver er, hva arbeidsgiver ønsker av deg, hvem arbeidsgiver ønsker å ansette og (viktigst) om du er motivert for å være med. Heldigvis holder det ikke å levere CV og et karakterkort - både Talentjakten og Teach First Norway hadde personlige speed-intervjuer etter å ha vurdert CV’er og søknader. Her gjelder det å være trygg på seg selv, være ærlig og huske at den som sitter og vurderer deg vet at du ikke sitter i noen enkel situasjon. Det er ikke enkelt å fortelle noen hvorfor nettopp du passer i en posisjon, hvorfor du er bedre enn de andre eller hvorfor du er så flink til å samarbeide, men det er det du er bedt om å gjøre. Hopp i det, det verste som skjer er at du får beskjed om å “prøve igjen senere”.

 

Et relativt vanlig hjelpemiddel i seleksjonsprosesser er personlighetstester som gjennomføres på nett. Uten at jeg er noen ekspert vil jeg si at jeg har et ganske ambivalent forhold til disse testene, da jeg mener at de ikke kan ilegges allverdens troverdighet. Både Teach First Norway og Talentjakten benyttet seg av slike tester, og jeg slapp gjennom nåløyet, men jeg har også blitt avvist grunnet slike tester. Konklusjonen min er at slike tester må man bare forholde seg til, og så får resultatet bli som det blir.

 

Intervjuprosessen er gjerne den mest krevende, men også morsomste prosessen. Lista er hevet fordi nå konkurrerer du kun med de som er ansett som mest egnet for posisjonen, og arbeidsgiveren har allerede gjort seg opp et bilde av deg. Nå er det helt opp til deg hvordan du løser oppgavene som blir slengt mot deg - det kan være caseintervjuer, arbeidsspesifikke oppgaver, tidspress, tilfeldige oppgaver, samarbeidsoppgaver etc. Du vet ikke hva du blir utsatt for, men du kan være trygg på at de som vurderer deg heier på deg. Har du kommet så langt er arbeidsgiveren allerede fornøyd med deg, du skal bare vise at nettopp du er kremen av kremen (av kremen av kremen)... Vis deg fra din beste side, både når du er inne og løser oppgaver, og når du forholder deg til andre mennesker i minglesituasjoner - det er alltid viktig å vise at du elegant (ikke nødvendigvis enkelt) kan forholde deg til nye mennesker på en god og konstruktiv måte. Prøv å huske navn og bruk et fast håndtrykk. Se folk i øynene (eller i panna, rett over midt mellom øynene). Smil (øv gjerne i speilet). Ta hendene ut av lomma. Du kommer langt med god gammeldags folkeskikk.

 

Når intervjuprosessen er over er det ikke så mye du kan gjøre, alt er ute av dine hender. Du har gjort det du er god for, og hvis det ikke er godt nok så er ikke det noe du kan gjøre noe med lengre. Hvis du jobber hardt og vil noe er sjansen stor for at det er noen som vil ha akkurat deg med på laget. Det er ingen fasit på hvordan man skal få jobb - tilfeldigheter avgjør og av og til er det nok å være på rett sted til rett tid.

 

For deg som ikke har vært i slike situasjoner før er det noen ting som er kjekt å vite før du skal begynne å søke jobb. På de fleste arbeidsplasser er det viktigere at du kan samarbeide med mennesker enn at du kan ramse opp en haug med latinske navn, bøttevis med kjemiske formler eller hundrevis av desimaler i π. Mine beste tips er dermed klisjé: Engasjer deg, smil, snakk med mennesker og oppsøk situasjoner eller miljø du ikke naturlig er en del av. Med bachelor- og mastergrad i henholdsvis nanoteknologi og nanovitenskap er jeg nerd nok til å kunne si at “det er bare å hoppe i det”.


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+





Kopiering av tekst og bilder fra blogginnlegg kan ikke gjøres uten samtykke. Ytringer i blogginnlegg er personlige og tilhører bloggeren. Tips oss dersom innholdet bryter med norsk lov. Talentblogg er en tjeneste levert av Talentjakten, og benytter bloggplattform fra Bloggi. Ved bruk av talentblogg.no aksepteres cookies fra Google Analytics.