Therese Skarlo

Therese Skarlo





Presentasjonsteknikk - 10 tips for å overleve, prestere og imponere

Publisert: 04.03.2018, 13:55

På et eller annet tidspunkt har vi alle vært i en situasjon hvor det forventes at vi skal snakke foran andre mennesker. Enten som elev, student, i arbeidslivet – eller privat.

Forleden dag tikket følgende messengermelding inn, og jeg kom straks på kurset i presentasjonsteknikk fra et par år tilbake;

«Omg gi meg tips på hvordan jeg skal roe ned nervene før pitchen neste uke vææær så snill!! Klarer ikke å spise eller sove og er så ufattelig nervøs»

Sammen med en dyktig jusstudent og en kunnskapsrik pr- og kommunikasjonsstudent holdt vi kurs i presentasjonsteknikk ved Høgskolen i Bergen, nå Høgskolen på Vestlandet. Kurset var i utgangspunktet laget for å hjelpe de som sliter aller mest. For de som kjenner seg igjen i det faktum at frykt for å snakke foran forsamlinger topper listen over det folk er mest redd for i livet, i godt selskap med frykt for alvorlig sykdom og frykten for å dø. Sammen utvidet vi kurset, og inkluderte noen gode tips for å prestere og imponere – nå når du først har overlevd.

For å begrense den enorme tematikken kommunikasjon og presentasjon tar jeg utgangspunkt i dette kurset.

Jeg liker å begynne med to ekstratips til de som ikke er særlig bekymret før selve kurset er i gang:
Det å be de som sliter mest om "å bare slappe av" er i hovedtyngden av tilfellene ikke spesielt hjelpsomt. Vær en aktiv lytter om du deler scene med noen eller om du sitter i publikum – et smil eller et bekreftende nikk er alltid hyggelig!

Tips for å overleve

1. Få kroppen med på laget

Pulsen øker, du blir muligens klam, kanskje du skjelver litt på hendene? Tanken på å presentere gir i varierende grad en fysisk aktivering - men alle blir aktivert. På et møte med tidligere U37 i Bergen (nettverk for unge ledere i næringslivet) fortalte Calix Ndiaye om hans tendens til "traving". Han tok nemlig seg selv i å gå rastløst frem og tilbake over gulvet mens han snakket – et utløp for hans aktivering og engasjement. Ved å være bevisst på dette kunne han finne egne måter å kontrollere og få utløp for energien. Hvordan denne aktiveringen får utløp kan du nemlig selv ta grep for å kontrollere. Shirin – PR- og kommunikasjonsstudenten som holdt denne delen av kurset – løp seg gjerne noen runder rundt lokalet. Som hun selv sa føltes det kanskje litt teit, men etterpå er du litt sliten og har en litt bedre følelse i kroppen – og du er litt mer fokusert og klar for å presentere.

Ett av de triksene jeg selv har delt mest er kanskje også det enkleste. Ta en "seigmann". Altså med kroppen din. Still deg stødig opp med god bredde mellom beina, løft armene opp og ut, og strekk godt.  Dette kan minne om det som kalles "power posing" - altså at du posisjonerer kroppen din på en måte som assosieres med styrke og suksess. Slik du føler deg på innsiden påvirker kroppsholdningen din, men hypotesen bak dette er at slik du føler deg på innsiden også kan påvirkes av hva du gjør med kroppen din.

Ifølge "facial feedback hypothesis" mottar hjernen signaler fra musklene i fjeset, og dette påvirker både intensiteten og naturen i følelsene vi opplever (Adelmann & Zajonc, 1989) – og forskningen støtter at signaler fra musklene kan vekke emosjonelle reaksjoner (Soussignan, 2002). I en studie fant man at deltakerne som holdt en penn med tennene følte seg bedre og opplevde tegneserier som morsommere enn de som holdt pennen med leppene (Strack m. fl., 1988). Hvorfor det? Jo, fordi forsøkspersonene da aktiverte noen av de samme musklene man bruker når man smiler. Så bruk kroppen din positivt!

Når du først har fått kontroll finnes det mange gode metoder der ute for å fokusere aktiveringen din og bruke den konstruktivt. Finn den metoden som fungerer for nettopp deg.
 

2. Ha god kjennskap til det som skal presenteres

Den mest åpenbare, men det gjør den ikke mindre viktig. Den beste investeringen du gjør er å bruke tid på å forstå og kunne det du skal prate om. Fordelene med å kjenne materialet godt er mange. Du minsker sjansen for å glemme noe, du er tryggere på materialet noe som igjen bør dempe nervøsitet, og ikke minst; du kan heller fokusere på de tingene som gjør presentasjonen din skikkelig god.
 

3. I tilfelle blackout – ha en plan

Er dere flere på scenen? Det skader aldri å ha en slagplan "if shit hits the fan". Avtal gjerne i forkant at noen hopper inn, tar opp tråden, gir et hint – avhengig av kontekst og kjennskap til hverandres materiale. Ha uansett en plan for deg selv. Ha et manus i nærheten eller lapper med stikkord. Personlig liker jeg å legge inn hint i selve presentasjonen om jeg bruker power point. Mangler det du skal si en naturlig flyt? Kanskje du glemmer hva du skal si samme plassen gang på gang når du går igjennom materialet ditt? Sørg for at punktet eller overskriften på presentasjonen din er så tydelig at den raskt får deg inn på sporet igjen om du snur deg kjapt og titter på den. Eller lag en bedre overgang som er lettere for deg å huske.
 

4. Visualiser i forkant

Gå igjennom materialet ditt. Ikke bare det du skal si, men også det du skal gjøre. Husk at dette er tips for hvordan du kan bli tryggere i situasjonen om du opplever det å snakke foran andre som ubehagelig. Hvor skal du stå under de ulike sekvensene? Skal andre snakke? Hvor skal du da stå, og hvordan skal kroppsspråket ditt da være? Ser du for deg at deler av det du skal si kan vekke ekstra nysgjerrighet hos publikum? Fortell gjerne lytterne når det blir rom for å stille spørsmål innledningsvis i presentasjonen din. Visualiser fra begynnelse til slutt og legg inn løsninger for deg selv om det skulle dukke opp avbrytelser, spørsmål, tekniske feil eller lignende. Da vil du være bedre forberedt når du endelig står der. Husk at dette ikke er for å krisemaksimere, du skal se for deg at du lykkes. Dette leder oss over til neste punkt:
 

5. Psyk deg selv opp, ikke ut

"Positive self-talk", eller indre dialog - fortell deg selv at dette går bra. Det er kun én person du trenger å overbevise om at det du skal si er relevant og interessant – overbevis deg selv. Dette kan du. Lytterne ønsker å høre på det du har å si.
 

6. Husk at publikum liker deg

Kjenner du nervøsiteten begynner å ta overhånd? Pust. Trekk pusten godt og pust rolig. Du har kanskje selv sittet i publikum og sett når noen snubler eller stopper opp? Det gjør litt vondt. Man vil at vedkommende skal levere godt der fremme, og man blir nærmest lettet når foredragsholderen da avvæpner eller på en eller annen måte kommer seg videre. Når du selv står der oppe – husk at de som lytter vil at du skal lykkes. Om det står helt stille, hvorfor ikke avvæpne situasjonen ved å dele det med publikum? I 8 av 10 tilfeller synes jeg interaksjon med lytterne hever hele presentasjonen. Dialog er langt mer spennende enn monolog.
 

Tips for å imponere

7. Finn et budskap

Hva er det du ønsker å formidle? En god presentasjon har gjerne fin flyt og en rød tråd – finn den røde tråden. Et tydelig og godt budskap er mer overbevisende og mer engasjerende. Det gjør det mer interessant å lytte og mer spennende å levere. Personlig liker jeg å notere meg tre til fem poeng som lytteren skal sitte igjen med når jeg er ferdig, avhengig av målgruppen og hvor omfattende foredraget skal være. Både visuelt og muntlig materiale blir så utformet med utgangspunkt i dette. Jeg vil anbefale alle å bruke noen timer på YouTube eller TED Talk for å se og lære av dyktige formidlere. Du vil aldri være i tvil om hvilke budskap de prøver å formidle.
 

8. Vær bevisst på kroppsspråket

Du skal holde en presentasjon og du blir aktivert. Kanskje du traver slik som Calix, eller kanskje du gjør som meg og skifter vekten fra fot til fot. Kanskje du skyver håret bak skulderen gjentatte ganger, eller kanskje du står med armene hardt i kryss foran deg og nærmest klemmer din egen kropp sammen. Noen ganger er det aktiveringen som får utløp, enkelte ganger handler det bare om å plassere armer og bein et sted. Et godt tips er å være bevisst på repetitive bevegelser. Dette kan virke forstyrrende og fjerne publikums fokus på det du prøver å formidle. Den enkleste måten å unngå denne type bevegelser er å være oppmerksom på armer og bein. Stå støtt, gå gjerne, men ikke trav. Bruk gjerne armene, men ikke overdriv og ikke fall inn i gjentagende bevegelser. Husk å stå vendt mot publikum og ha et åpent kroppsspråk. Det sistnevnte har trolig de fleste av dere hørt før og flere tenker kanskje på de kryssede armene jeg nevnte tidligere i avsnittet. Sannheten er at det ikke er mange ting som er soleklart feil. En interessant øvelse vil være å filme seg selv. Studer filmen i etterkant og korriger eventuelt kroppsspråk som du eller andre oppfatter som forstyrrende eller som utstråler noe annet enn det du ønsker. Personlig liker jeg å holde noe. Da har alltid hendene mine noe å gjøre på. Favoritten er en "klikkert", og du ser meg knapt holde en presentasjon uten en "klikkert" eller en penn i hånden. 
 

9. Bruk stemmen

Stemmen er et fantastisk verktøy! Begynn med det helt grunnleggende. Du bør du ikke snakk for fort. Ta den tiden som trengs. Tenk diksjon – snakk tydelig slik at de som lytter får med seg det du sier. Når har du funnet riktig tempo og du snakker tydelig og høyt nok slik at publikum hører deg - da er du klar for å imponere.

Ikke vær redd for pauser. Stillhet er utrolig effektivt. Jeg vil faktisk utfordre alle på dette med stillhet – prøv. Det kan til og med hjelpe deg til å unngå "fyll-lyder". Du har nesten garantert hørt noen fylle hvert eneste ledige pusterom med "emmmm" og det er ganske stor sannsynlighet for at du har irritert deg over det. Om du er god på å bruke stillhet blir det lettere å kutte "emmingen" i tillegg til den understrekende effekten stillhet har. Eksempelvis liker jeg å bruke pauser etter jeg har sagt noe viktig, eller hvis jeg har sagt noe ironisk. I begge tilfellene gir jeg publikum litt ekstra tid til å få med seg det som skjer.

Tenk volum og trykk. Så lenge du blir hørt kan både det å senke og å heve stemmen gi en god effekt. Variasjon gjør det også mer interessant for tilhøreren, og trykk på de rette stedene legger fokus og mening der du vil ha det.
 

10. Øv  

Denne er så åpenbar, men det er viktig. Øving er ikke bare for å bli godt kjent med, og trygg på, det du skal si. Du må øve for å bli god på alle overnevnte punkter. Øving er den beste investeringen du gjør. Øv til du er lurer på hvorfor i alle dager du gidder å øve noe mer – da begynner du å nærme deg. Min personlige rutine – som alltid fungerer for meg – er å gå igjennom hele presentasjonen og gjøre den muntlig. Altså at jeg former materialet med de ordene jeg ville brukt helt naturlig, og med trykk de stedene jeg mener det trengs for å gi den effekten jeg ønsker. Så skriver jeg det ned – ordrett. Alt sammen, med understrek for trykk. Det er omfattende, men for min del er det da det sitter. Jeg ville dog aldri anbefalt noen å gjøre det samme grunnet tidsbruken, men jeg nevner det for å igjen minne om at du må finne den metoden som fungerer optimalt for deg.

 

Vet du forresten hvordan det gikk med pitchen til min noe nervøse venn som skrev til meg på messenger?
 

De vant i første runde med ideen sin – og de fikk skryt for å ha engasjert publikum mest i pitchen uken etter. Dette fordi de er rasende dyktig, med en knallgod ide, og fordi de la ned arbeidet som kreves for å skrive et fyrverkeri av en pitch og investerte tiden det tok å øve.

 

«Så deilig! Gratulerer! Hva gjorde du?

«Okei, vel jeg tok til meg rådene du sa. Jeg stod som seigemann i 1 min før jeg skulle inn, men da jeg kom inn føltes det som jeg skulle besvime. Etter et dyyypt åndedrag gikk jeg ut og jeg begynte å snakke selvsikkert med engang. Altså typ faket det til I made it, og jeg husker jeg ble motivert av at stemmen min ikke skalv og hodene til publikum løftet seg fra PC/mobil for å følge med. Det hjalp meg å skifte litt på hvordan jeg stod på en typ 2 meters omkrets, så jeg gikk litt fast frem og tilbake til tider, før jeg plantet beina i en powerpose. Vi fikk skryt i ettertid om at vi engasjerte publikum mest!»

 

Hva er ditt beste tips for å prestere og imponere?

Kilder:
Adelmann, P. K., & Zanjonc, R. B. (1989). Facial efference and the experience of emotion. Annual Review of Psychology, 40, 249-280.
Soussignan, R. (2002). Duchenne smile, emotional experience, and autonomic reactivity: A test of the facial feedback hypothesis. Emotion, 2, 52-74. 
Strack, F., Martin, L. L., & Stepper, S. (1988). Inhibiting and facilitating conditions of facial expression: A non-obtrusive test of the facial feedback hypothesis. Journal of Personality and Social Psychlogy, 54, 768-777. 


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+






Kopiering av tekst og bilder fra blogginnlegg kan ikke gjøres uten samtykke. Ytringer i blogginnlegg er personlige og tilhører bloggeren. Tips oss dersom innholdet bryter med norsk lov. Talentblogg er en tjeneste levert av Talentjakten, og benytter bloggplattform fra Bloggi. Ved bruk av talentblogg.no aksepteres cookies fra Google Analytics.