Thomas Tinnesand
Thomas Karim Tinnesand

Thomas Tinnesand





Å løfte og å bli løftet, er det et spørsmål?

Publisert: 05.12.2016, 19:13

Å ha dyktige og motiverte medarbeidere rundt seg er noe enhver leder ønsker seg. Å ha medarbeidere som spiller deg god i arbeidshverdagen og presenterer løsninger fremfor å legge problemet over til deg og fraskriver seg eierskapet til problemstillinger som havner på deres nivå er også ønskelig. Ingenting er lettere enn å flytte problemet oppover i kjeden. Å tenke ”det er strengt tatt ikke mitt ansvar å finne ut av” er et sykdomstegn i alle organisasjoner. Som leder så bygger man også en kultur, og da må man være meget bevisst på hva man starter. Det heter seg at man skal være forsiktig med hva man ønsker seg. Dette gjelder særlig det som vi ikke kjenner konsekvensen av. Og ettersom ytterst få av oss kan spå fremtiden så gjelder det ganske mye.

Ledere uansett nivå må tørre å ha personell under seg som er smartere enn seg selv og våge å anerkjenne det. Å ha som mål at man skal være den smarteste personen uansett hvilket rom man befinner seg i er vel og bra, men til hvilken verdi? Da må jo dine løsninger nødvendigvis alltid være de beste. Hva skal man da med de andre? Burde ikke alle problemene da havne på ditt bord siden du til enhver tid har det beste utgangspunktet?

En løsningsorientert kultur er viktig på flere måter. For det første så tenker ofte to hoder bedre enn et (!). For det andre så har vi mennesker naturlige begrensninger i hvor mange ting vi kan gjøre på en gang i tillegg til at det kun er 24 timer i døgnet, og kroppen må på et eller annet tidspunkt sove. Du kan være verdens beste fotballspiller, men om de andre lagene er 10 mann flere enn deg, så vil du tape mer enn du vinner i lengden.

Et miljø preget av løsningsorienterte personer, er en gruppe som evner å se muligheter og gripe den. Legger man i tillegg evnen til å løfte hverandre frem så begynner man å nærme seg å dekke et selvrealiseringsbehov. Jeg har selv erfart dette. Man kan si mye om å få anerkjennelse fra sin nærmeste sjef. Men å få en tydelig anerkjennelse fra sin egen avdeling er virkelig en motiverende følelse og givende tilbakemelding. Personer som ser deg hver dag i ditt virke i gode og vonde dager.

Kort tid etter sommerferien var jeg så heldig å få telefon fra en journalist i E24 som gratulerte meg med at jeg var videre i første fase av E24s Ledertalenter 2016. Da jeg spurte om bakgrunnen for seleksjonen fortalte hun meg at noen av mine kolleger som hadde nominert meg. I mitt tilfelle min nærmeste assistent og medarbeider. Videre ville de ta kontakt med mine referanser og jeg ble siden innkalt til intervju holdt av Boyden. Det hører med til historien at det endte med topp 100. Men muligheten for være tilstede under selve kåringen i bygget til PWC på Bjørvika og se alle de andre talentene i næringslivet var en ærverdig opplevelse.

Så mye dyktige og unge folk som evner å oppnå det de har gjort med det ansvaret de har fått er ikke annet enn inspirerende. Jeg vil derfor takke Henrik Ryen Gudevold for å gi meg muligheten til å få denne opplevelsen. Takk også til juryen og dyktige foreleserne for en givende dag! 

 

Ledertalentene 2016, Topp 100:

http://e24.no/spesial/ledertalentene/2016/


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+