Tjerand Silde

Tjerand Silde





Teknologifag må inn i skolen

Publisert: 10.02.2017, 23:58

Tidligere har vi sett på den digitale kompetansen elevene opparbeider seg i løpet av årene i skolen. De lærer ikke å bruke digitale verktøy på en god måte, de lærere ikke hvordan ting er bygget opp og de lærer ikke å skape sine egne ting. Digitale ferdigheter har ikke en tydelig plass i læreplanene, og det finnes ingen arenaer i skolen for å jobbe konsekvent med dette. Her er en løsning på hva som må gjøres.

 

Les også: Manglende kompetanse og Fokus på det digitale.

Alle trenger gode digitale ferdigheter. Vi trenger advokater som forstår seg på personvern og rettigheter på Internett, journalister som kan sette et kritiske blikk på etiske utfordringer med ny teknologi og lærere som kan bruke digitale verktøy for å undervise elever på ulike nivå på samme tid. Vi trenger også ingeniører som kan utvikle systemer som forbedrer og forenkler hverdagen vår, politikere som har innsikt og tør å satse på et digitalt samfunn og, ikke minst, entreprenører som kan finne nye løsninger og skape nye arbeidsplasser i en digital økonomi. Uansett hva man skal gjøre så trenger man en god digital kompetanse. Da kan det ikke være tilfeldig om man tilegner seg denne kunnskapen eller ikke når man går på grunnskolen. For de som trenger enda flere argumenter, så kan jeg anbefale å sjekke ut et innlegg om dette på kidsakoder.no.

 

Det viktigste grepet vi kan gjøre er å innføre et nytt fag ved navn “Teknologi og programmering”. Dette bør være et obligatorisk fag for alle elever, og det skal adressere de ferdighetene og den kunnskapen som inngår i å ha digital kompetanse. Faget skal både sørge for at alle elever forstår den digitale teknologien som er rundt oss og lære å produsere egne ting, men også skaffe seg et grunnlag til å kunne bruke digitale verktøy på en god måte i andre fag. Et eksempel på første punkt er å lære om hvordan en datamaskin er bygget opp, hvilken innvirkning den har på våre liv, og lære å programmere egne spill, apper, nettsider og andre typer programmer. Et eksempel på andre punkt er opplæring i å bruke programmer for tekstredigering og presentasjoner, samt regneark - for å slippe å bruke mye tid i andre fag på å lære seg dette. En nylig rapport fra Utdanningsdirektoratet støtter opp under dette.

 

Man kan sikkert diskutere mye frem og tilbake om hvor gamle elevene bør være for å ha dette faget. Erfaringer fra flere år med undervisning i programmering tyder på at elevene bør kunne lese for å ha stort utbytte av programmeringen, spesielt om man skal gå litt i dybden. Samtidig ser vi at ved å begynne tidlig så føler barna større interesse, mer motivasjon og mer mestring. Min anbefaling er dermed å innføre dette faget i 5. klasse, og ha det som obligatorisk fag ut hele grunnskolen.

 

Et annet grep er å oppdatere læreplanene. Alle fag skal ha fokus på digitale ferdigheter, men dette viser ikke igjen i fagenes innhold. Vanligvis står det at < noe > skal gjennomføres “med og uten digitale hjelpemidler”, og det blir i praksis ikke lagt noe vekt på i det hele tatt. Lærebøkene er en speiling av dette, og tar heller ikke for seg hvordan man skal utvikle sine digitale ferdigheter når man jobber med de ulike fagene. Som jeg tidligere skrev i min kronikk på digi.no:

 

I matematikktimene burde elevene programmere og lage egne algoritmer for å løse og modellere matematiske problemer. De burde designe egne produkter digitalt i kunst og håndverk, og printe dem ut med en 3D-printer. Ikke minst burde de diskutere alle de etiske utfordringene med førerløse biler og kunstig intelligens i KRLE og jobbe med prosjekter knyttet til datamaskinens utvikling, gjennombrudd, muligheter og utfordringer i samfunnsfag.

 

Et tredje grep er å tilby programmering som valgfag på ungdomsskolen. Det er i dag en pilot i gang hvor 150 ungdomsskoler rundt om i landet som underviser i dette faget, og faget bør snarest bli tilgjengelig for alle. Enkelt og greit. Informasjonsteknologi 1 og 2 tilbys allerede som programfag på en del videregående skoler, og til høsten kommer også et nytt fag ved navn “Programmering og modellering”. Det ser ut til at vi har de valgfagene vi behøver, for å sørge for at interesserte elever kan følge sine interesser utover det obligatoriske pensum. Men kan diskutere om vi burde ha et obligatorisk fag i videregående skole også, men da har man mulighet til å velge egen retning, for eksempel “IKT med studiekompetanse” som bl.a. tilbys ved Gjøvik VGS og forhåpentligvis flere steder etterhvert.

 

En avgjørende faktor for at disse grepene skal bli en suksess er å rette et fokus på IKT i lærerutdanningene. Vi er helt avhengig av at samtlige nyutdannede lærerstudenter har et godt grunnlag innen IKT, og at det er mulig å fordype seg i IKT. Det finnes i dag muligheter til etterutdanning innen IKT, men ikke et ordinært løp. Med ett unntak. NTNU tilbyr lektorutdanning i realfag med fordypning i matematikk og informatikk. Dette er også det eneste av samtlige IKT-løp som inneholder fag hvor man lærer programmering. Høsten 2017 tenker derimot både NTNU, HiOA og HVL å tilby etterutdanning i programmering for lærere, og jeg venter utålmodig på at dette skal bli fag som alle skal gjennom for å bli lærer.


Dersom vi ser til Storbritannia så har de innført faget “Computing” på alle klassetrinn helt fra første året på grunnskolen. BBC har gått inn i et samarbeidsprosjekt med 30 partnere og produsert BBC micro:bit, en liten datamaskin, som deles ut gratis til alle 12-åringer for å lære de programmering. Den har ulike innebygde sensorer og kan programmeres i nettleser ved enten blokkbasert programmering laget spesielt for nybegynnere, eller tekstbasert programmering som Python eller JavaScript - som er to av verdens mest brukte programmeringsspråk. For å henge med i utviklingen er det dermed på tide at vi tar de nevnte grepene i Norge. Med en gang.


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

Fokus på det digitale

Publisert: 09.01.2017, 09:58

Norske barn opparbeider ikke digital kompetanse i skolen. Vi må følge med i timen, og sørge for at vårt demokratiske og informasjonsbaserte samfunn kan utvikle seg videre. Da må vi lære oss å forstå og kontrollere hva som skjer rundt oss. I dette innlegget skal vi se på hvilke piloter og prosjekter som er satt igang for å gjøre noe med dette.

 

Les også: Manglende kompetanse.

De mest datakyndige elevene som går ut av norsk grunnskole i dag, er de som har bygget kompetanse utenfor klasserommets fire vegger. Noen er spesielt interessert og har funnet ut av ting på egenhånd, mens andre har gått på kodeklubb, dataklubb eller fått hjelp av foreldre eller eldre søsken. Digitale ferdigheter har i utgangspunktet vært likestilt med lesing, skriving, regning og muntlig presentasjon i skolen de siste ti årene, ihvertfall i teorien. Det er derfor beklagelig at dette ikke blir tatt på alvor av de som bestemmer og styrer selve innholdet. Heldigvis ser vi en del endringer nå, som kan få positive virkninger dersom det blir fulgt opp på en god måte.

 

Høsten 2016 startet Kunnskapsdepartementet et nytt pilotprosjekt. De neste tre årene skal ca. 150 norske ungdomsskoler undervise valgfag programmering, og forhåpentligvis blir dette en fast ordning så snart piloten er ferdig - men gjerne før det også! Utdanningsdirektoratet har både laget en læreplan og en lærerveiledning til faget, og flere andre kommuner og skoler står klare til å undervise i dette faget så snart de får lov.

 

Det er flere piloter i gang, men arbeidet må ikke stopper med det. Det må videreføres.

 

Oslo kommune skal våren 2017 sette opp kodekurs for 4. klassinger på Aktivitetsskolen (SFO). Dette er et toårig prosjekt, hvor det er elever fra ungdomsskolen som blir lønnet for å holde disse kursene, som skal gå over 6 uker. Dette skal skje på alle skoler i hele kommunen, og dermed bli et gratis tilbud til alle 9-åringene som ønsker å delta. Moss kommune er også i gang med en pilot med koding på SFO, og Bergen skal snart starte opp de også.

 

Mye av grunnen til at ting skjer nå er på grunn av “Lær Kidsa Koding! (LKK)” sitt arbeid siden organisasjonen ble startet våren 2013. Jeg har personlig jobbet som prosjektleder der de siste to årene, frem til 31.12.16. LKK har på denne tiden opprettet over 100 kodeklubber som drives av frivillige (foreldre, lærere, programmerere, ingeniører osv.) rundt om i landet for å kunne gi barn og unge et tilbud utenfor skolen. LKK har også igangsatt Kodetimen, hvor lærere og elever får ferdige opplegg til bruk i klasserommet for å få litt innsikt i programmering. I desember 2016 var det over 110 000 norske elever som da fikk en smakebit på hva programmering kan være. Utover dette har det også blitt arrangert flere kurs og konferanser for lærere hvert eneste semester for å gi opplæring til lærere, og vise muligheter for kreativt databruk i klasserommet. LKK har også lagt grunnlaget for at valgfaget og AKS/SFO-satsingen har blitt noe av i det hele tatt.

 

Av andre ting som er verdt å nevne så har de opprettet en egen linje på Gjøvik videregående skole som heter “IKT med studiekompetanse” som tar for seg det som er av informatikk- og datafag på de ulike løpene i videregående skole og har samlet det til ett løp. Ulstein kommune startet en ny satsing på alle skolene som heter “Teknologiskulen”, hvor målet er at alle elever på alle trinn skal jobbe med teknologiske prosjekter i klasserommet. Grinde Skule har innført en time programmering på timeplanen hver uke for 1.-7. klasse. Siste nytt er at vi også får et nytt valgfag på videregående skole til høsten. Da lanseres “Programmering og modellering” for de som går fordypning i realfag på studiespesialisering.

 

Alt er frivillig og må velges. En må være interessert i utgangspunktet. Da når ikke denne viktige kunnskapen alle.

 

Det er altså en del ting på gang, men ingenting som er vedtatt og tydelig integrert i skolen. Pilotene ser lovende ut, og flere kommuner, skoler og lærere har startet egne initiativer hvor de tar dette på alvor. Derimot er det er stor utfordring at alt er valgfritt. Hvem vil velge å fordype seg i dette? Det er ikke gitt at det er de som kommer til å like det best, være flinkest eller ha størst utbytte av læringen. Hvordan oppnår vi mangfold og jevn kjønnsbalanse i slike fag? Det er nødt å komme vedtak som sørger for at dette er kunnskap som alle kan få lære.

 

Samtidig som det er positivt at flere legger vekt på programmering, så er det ikke sagt at dette løser alle utfordringene. Programmering er helt klart en viktig, kanskje den viktigste delen, av å ha digitale ferdigheter. Men det er også flere ting som burde læres og knyttes opp mot de fagene vi har i dag. I neste innlegg vil jeg ta for meg hvilke grep jeg mener burde tas for å sørge for at alle norske elever bygger kompetanse til å være en del av et snart heldigitalt samfunn.


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

Manglende kompetanse

Publisert: 20.11.2016, 22:32

Vi lever i et informasjonssamfunn hvor tjenestene og verktøyene vi bruker blir digitalisert og dingsene vi eier blir tilknyttet Internett. På den andre siden, lærer ingen å forstå hvordan dette oppstår eller lærer å programmere sine egne spill, apper eller nettsider. Det er bekymringsverdig, fordi vi står midt i en samfunnsendring hvor kun fåtallet henger med og vi ender opp som naive konsumenter.

 

Les også: Digi.no: - Digital kompetanse i norsk skole er en bløff

og NRK: - Digitale barn trenger digitale foreldre.

Vi lever i en verden av kode, med fantastiske verktøy og programmer som gjør hverdagen vår enklere, mer effektiv, mer underholdende og mer lærerik. Dette påvirker dagliglivet vårt, uansett om vi snakker om trening, handel, banktjenester, utdanning, miljø eller helse. Vi har enkel tilgang på all den informasjonen vi ønsker oss, plattformer å uttrykke oss på og kommunisere via, og har laptoper, nettbrett og mobiler som kan utføre de utroligste ting. Derimot brukes tiden på skolen til å gjøre andre ting med digitale hjelpemidler, og ingen lærer hvordan disse tingene er bygget opp, hvordan de lages eller hvordan de skal brukes på en fornuftig og kritisk måte.

 

Når verdens beste IT-land skal rangeres, havner Norge til stadighet på topp fem. Vi har en nytenkende og åpen befolkning som gladlig tester nye tjenester, og vi har verdens beste infrastruktur. Vi har et lærende næringsliv, og de tjenestene vi produserer nasjonalt er ofte i verdensklasse. Noe det må være for at Norge som nasjon skal kunne konkurrere internasjonalt, på grunn av våre høye kostnader og lønnsnivå. Derimot ligger vi langt bak på utdanning. Til tross for at digitale ferdigheter er definert som en av fem grunnleggende ferdigheter i norsk skole, er det dessverre ikke et gjennomgående fokus på dette i grunnskolen, i motsetning til lesing, skriving, regning og muntlig presentasjon - som er de fire andre grunnleggende ferdighetene. I dag starter studenter på høyere utdanning uten noe grunnlag, og skal tre eller fem år senere komme ut med en grad og kompetanse i verdensklasse.

 

Å starte på informatikk uten å kunne programmere, kan sammenlignes med å starte på en master i nordisk uten å kunne lese.

 

Dersom vi ser på andre grunnleggende ferdighetene, så har de alle sine naturlige fag hvor de jobbes med, mens digital kompetanse skal utvikles på tvers av alt og har hører i utgangspunktet ikke hjemme noe sted. Elever bruker ofte Microsoft Office når de skriver tekster i word, lage grafer i excel eller presentasjoner i powerpoint, samt wikipedia og andre nettleksikon når de skal innhente fakta. Fokuset i læreplanene er oftest at visse oppgaver skal “utføres med og uten digitale verktøy”. Derimot er fokus på kreativitet og kritisk databruk tilnærmet fraværende, og ingen norske barn har peiling på hvordan et dataprogram faktisk fungerer. Programmering er totalt fraværende i norsk skole, og når vi sammenligner oss med andre land i Europa så ser det enda verre ut:


En læreplanstudie fra European Schoolnet (2014) viser at blant 20 europeiske land har 12 av landene (f.eks. Danmark, England, Polen, Litauen og Tsjekkia) programmering i nasjonale eller lokale læreplaner, mens sju land/utdanningssystemer (for eksempel Belgia, Finland, Flandern og Frankrike) har planer om å innføre programmering. Norge var det eneste landet i ICILS-undersøkelsen uten planer for innføring av programmering i skolesammenheng (udir.no).

 

Vi ser altså at danskene var tidlig ute, finnene med programmering for alle nå i høst og svenskene starter neste år. Om vi ser til England så har de innført obligatorisk undervisning i informatikk på alle klassetrinn i hele grunnskolen og undervisningsministeren sa for noen år siden at den gamle IKT-planen var “en trussel for Storbritannia som industrinasjon”. I tillegg har Estland drevet med programmering og elektronikk i mange fag og på mange klassetrinn i årevis. Det er altså kun Norge som ikke ser vitsen med dette.

 

Min påstand er at for å virkelig ha digital kompetanse, så må du ha kjennskap til grunnleggende programmering.

 

Det må sies at noen kommuner, skoler, rektorer og lærere tar ansvar. De ser verdien og nødvendigheten av å lære bort programmering, og finner de mulighetene som er i dagens læreplaner. Det er også noen rapporter og anbefalinger som har kommet nylig og en pilot som er i gang noen steder i Norge hvor det undervises i programmering, mer om dette i neste innlegg. Det er derimot altfor sent og altfor tynt. Vi må handle med en gang for å ikke havne for langt bak!


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+