Yngvild Næss Trøan

Yngvild Næss Trøan





Refleksjoner ved reisens slutt

Publisert: 16.09.2017, 10:28

Helt fra vi er bitte små blir vi til stadighet stilt spørsmålet: ”Hva skal du bli når du blir stor, da?”. Selv om svaret til det spørsmålet nok endrer seg i løpet av oppveksten, er det likevel et spørsmål vi også stiller oss selv når vi skal velge et studie. Det er veldig store forventninger knyttet til at man skal bli noe. Hvis man ikke blir noe har folk store vanskeligheter med å forstå hva det er du holder på med. Hvis jeg hadde fått en tier for hver gang en bedriftsrepresentant på en karrieremesse fortalte meg at ”det er ikke noen hos oss som har studert fransk”… Jeg har i alle fall blitt ganske lei den idéen der. Omtrent hver eneste person som har spurt meg om mitt studieprogram opp gjennom årene, har stilt oppfølgingsspørsmålet ”men hva blir du da?”. Først og fremst er dette spørsmålet helt håpløst å svare på. Men kanskje enda viktigere, er det egentlig så viktig?

 

Jeg tror det er mye viktigere å ta valg basert på interesse og på nysgjerrighet. Jeg tror nok allerede at veldig mange gjør dette, selv de som studerer for å ”bli noe”. Det som er viktig å tenke på, tror jeg, er at det aldri finnes et perfekt valg. Alle de valgene vi tar leder oss til hundrevis av nye valg, som igjen, på en eller annen måte, fører oss til et sted vi ønsker å være. Først når man har kommet hit kan man snu seg og se tilbake på hvordan man havnet der. Jeg er kritisk til nyliberalismens universitet, hvor ethvert emne og studieprogram måles ut ifra dets potensielle verdi i kroner og øre, fremfor hvordan de kan bidra til at studentene får økt forståelse for sammenhenger i dagens samfunn. Jeg ønsker ikke å ha så mye fokus på dette i mitt innlegg, men ønsker heller å dele med dere en litt alternativ måte å tenke på utdanning, illustrert gjennom mine egne valg og hvor de har ført meg, fra første året på universitetet i 2012, til min første jobb høsten 2017.

 

På videregående var litteraturstudier og fremmedspråk noe av det jeg trivdes best med. Jeg likte litteratur fordi det å lese og diskutere romaner og dikt fikk meg til å stille spørsmålstegn ved elementer ved tilværelsen som jeg tok for gitt. Fremmedspråk var interessant, fordi det viste meg hvordan måten vi tenker på henger sammen med måten vi setter ord på ting.  Derfor var det ganske naturlig for meg å begynne på en bachelor i fransk. Jeg hadde gode karakterer, men valgte likevel et åpent studie, rett og slett fordi det var der interessen min lå (jeg har for øvrig mitt å si om hvordan karaktergrenser på studier blir bestemt, men det kan jeg spare til et senere innlegg). Da jeg begynte på dette studieprogrammet hadde jeg ingen anelse om hvor det ville føre meg. Det eneste jeg visste var at jeg ville bli bedre i fransk (og ha bedre tilgang på franske viner), så jeg dro til Paris høsten 2014. Der ble jeg i to år, ettersom jeg var heldig nok til å få et internship etter bachelorgraden.

 

17. mai er minst like bra i utlandet! Her fra Paris i 2015.

 

Før jeg dro til Paris må jeg ærlig innrømme at jeg manglet motivasjon for mine studier. Jeg følte at det jeg gjorde var meningsløst og at jeg heller burde studert noe ’ordentlig’, som juss eller økonomi, fag som tradisjonelt sett har høy status i Norge. Det var derfor forfriskende å se hvor seriøst folk tok humaniora i Frankrike! Dermed fikk jeg fylt opp motivasjonsbegeret (og vinglasset), og bestemte meg for å fortsette med språkstudier. På UCL i London hadde de et masterprogram som het anvendt lingvistikk. Jeg hadde aldri hørt om dette før, noe som ikke er så rart ettersom det er studieprogram som ikke tilbys i Norge (eller resten av Norden, så vidt jeg vet). Jeg er glad for at jeg oppdaget dette, for jeg tror neppe jeg kunne ha funnet et studie som passer mine interesser bedre. Nøyaktig hva som gjør dette studie så spennende får jeg spare til en annen gang.

 

Når man endelig har levert masteroppgaven, fortjener det litt oppmerksomhet. Her er meg (sittende med blondt hår) sammen med et utvalg medstudenter ved UCL.

En dag i juni 2017 mens jeg var lei av å skrive på masteroppgaven min, begynte jeg å sjekke ut hvordan jobbmarkedet i Storbritannia så ut for ’sånne som meg’. Det var da jeg skulle finne ut at det var stor etterspørsel etter nordmenn med bakgrunn fra lingvistikk for en rekke bransjer, innenfor blant annet reiseliv og markedsføring. Dette kom som en overraskelse for en student som alltid har måttet rettferdiggjøre egne studievalg basert på interesse (se første avsnitt). Det endte med at jeg fikk jobb før endte studier, noe jeg bestandig trodde var reservert for ingeniører og jurister. Tydeligvis kan det også gjelde for språkvitere som i beste fall har håpet på å slippe en karriere som barista etter endte studier. Jeg er helt sikker på at dette gjelder andre fagområder også, selv om det norske arbeidsmarkedet kanskje ikke bestandig viser det så tydelig. Uansett, jeg syns det er et gpdt eksempel på at selv om man velger studier utelukkende basert på interesse, så ordner det seg bestandig på et vis.

 

Mitt mål er på ingen måte å sette meg selv på en pidestall og si: ”se på meg, gjør som meg!”. Jeg ønsker bare å bringe fokus til idéen om å tørre å følge sine instinkter, interesser og sin indre stemme. Man kan ikke vite helt sikkert hvor det fører hen, men jeg har sterk tro på det at hvis man velger seg noe som man virkelig brenner for, så finner man ut av det på en eller annen måte. Derfor ønsker jeg å oppmuntre studenter av alle slag til å stole på egne valg i forbindelse med studier, og ikke la seg stresse av alle som forventer at man skal ha en klar plan fra dag én. Samtidig ønsker jeg å oppmuntre næringslivet til å være litt mer åpne for folk som ikke tar med seg en beskyttet tittel i det de er ferdig med utdanningen sin. Det at dere ikke vet hva min studiebakgrunn innebærer betyr ikke at jeg ikke kan være til nytte for deres bedrift. 


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

Refleksjoner etter januarsamlingen

Publisert: 05.01.2015, 20:33

Mitt navn er Yngvild. Jeg er 21 år gammel og fullfører våren 2015 en bachelorgrad i fransk språk og litteratur ved NTNU. Studieåret 2014/2015 tilbringer jeg ved en av Frankrikes mest kjente og prestisjefylte universitet innen humaniora og samfunnsvitenskap; Sorbonne. 

 

Jeg er veldig glad for å være en del av Talentjakten og for å få muligheten til å møte så mange spennende og flinke mennesker. Jeg er av den tro at studenter innen humaniora ikke bestandig er så flinke til å vise seg fram og være stolte av sin faglige bakgrunn. Det er noe jeg ønsker å forandre med min deltagelse i Talentjakten. I tillegg mener jeg at jenter, innen alle faglige disipliner, må å bli flinkere til å ha tro på seg selv og tørre å vise seg fram. Det at det kun er tre jenter i årets talentjakt betyr ikke at det ikke finnes mange flinke jenter der ute, men rett og slett at de trenger å stole på seg selv og sin kompetanse. Det håper jeg at årets kvinnelige deltagere kan være gode forbilder for. 

 

Jeg så lenge fram til januarsamlingen med Talentjakten, og det gjorde jeg rett i! Det var lærerikt og spennende på mange måter. Jeg motiveres veldig mye av å møte nye mennesker, og det var virkelig en enestående arena for å få treffe så mange spennende og flinke mennesker på en gang, og jeg følte at vi utviklet et fint samhold oss i mellom. Man fikk nesten følelsen av at man var en liten skoleklasse på en slags skoletur. Det var gøy både på det obligatoriske opplegget, og utenom. Vi er alle svært forskjellige og bringer forskjellige erfaringer med oss fra før, noe som gjorde at jeg ikke hadde en eneste kjedelig samtale i løpet av uka. Det var i det hele tatt en skikkelig motivasjonsboost som gjorde seg godt på starten av semesteret. 

 

Kurs og bedriftspresentasjoner er heller ikke noe jeg er bortskjemt med, særlig ikke nå som jeg befinner meg i utlandet. Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk, da bedriftspresentasjoner ofte ikke pleier å gagne samfunnvitere og humanister. Jeg ble imidlertid svært positivt overrasket i møte med bedriftene. Under bedriftsdagen var det mange av de representerende bedriftene som primært ansetter ingeniører. Jeg følte likevel at de var svært åpne overfor oss med alternative utdanningsbakgrunner også. Slikt øker motivasjonen og gir økt faglig stolthet, og det var derfor svært givende. Deloitte leverte også en strålende bedriftspresentasjon. De hadde skjønt noe veldig viktig. Studentene er ikke så interesserte i å høre om antall ansatte eller størrelsen på kontorlokalene. Vi ønsker å vite hvordan det faktisk er å jobbe hos den enkelte bedriften. Deloitte ga et svært godt inntrykk på det punktet. 

 

For å til slutt si noe om kursene vi fikk, så var disse også god bruk av tiden på januarsamlingen. Alle kursholderne var flinke til å inkludere oss i foredragene og skape interesse. Jeg opplevde å få utvidede perspektiver både innen kulturforskjeller, tidshåndtering og prosessoptimalisering - perspektiver jeg ikke like lett ville fått muligheten til å utvide andre steder. 

 

Jeg kan altså bekrefte at jeg er svært fornøyd med denne første samlingen, og jeg har store forventninger til neste gang. Jeg gleder meg allerede.


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+






Kopiering av tekst og bilder fra blogginnlegg kan ikke gjøres uten samtykke. Ytringer i blogginnlegg er personlige og tilhører bloggeren. Tips oss dersom innholdet bryter med norsk lov. Talentblogg er en tjeneste levert av Talentjakten, og benytter bloggplattform fra Bloggi. Ved bruk av talentblogg.no aksepteres cookies fra Google Analytics.