Alisa Mujanic

Alisa Mujanic





Mitt russiske eventyr - på 90 dager, i ett blogginnlegg

Publisert: 04.09.2015, 19:58

Bildet er fra stedet hvor opposisjonspolitiker Boris Nemtsov ble drept i februar i år, rett utenfor Kremlin, Russlands maktbase.

I fjor omtrent på denne tiden tok jeg en beslutning om å reise på utveksling. Til Russland. En stormakt. Et land som strekker seg over hele elleve tidssoner. Et land mange forbinder med kommunismen – og vodka! I en tid som betegnes som «den nye sikkerhetspolitiske situasjonen» av forskere, politikere og journalister. 

Hvor mye visste jeg om Russland før jeg dro? Litt mer enn om kommunismen i Russland og russisk vodka, men fortsatt alt for lite. Før jeg dro fikk jeg høre at St. Petersburg er en fantastisk vakker by, noe jeg kan bekrefte etter å ha vært der, og at russere stort sett er meget gretne, noe jeg kan avkrefte.

Februar 2015 befant jeg meg endelig i St. Petersburg. I en 100 år gammel Sovjet-leilighet med verdens lengste gang, og kjøkkenutstyr som var minst 100 år gammelt. En leilighet som pleide å huse hele tre familier samtidig, i hvert sitt rom, med felles bad og felles kjøkken. Nå huser den som regel 3-4 norske studenter. 

På grunn av visumreglene til Russland hadde jeg nøyaktig 90 dager til å forsøke og forstå litt av dette enorme landet, som nå var midtpunktet i den nye sikkerhetspolitiske situasjonen. De 90 dagene lar seg ikke oppsummere i ett enkelt blogginnlegg, ikke i to heller. Ved hjemreise var koffertene fulle av russiske matroskaer og russisk kondensert melk (russisk «topping» til å ha på pannekaker), og jeg var mange erfaringer og russiske gloser rikere, men fortsatt nysgjerrig og undrende over det store Russland. 

Det tar ikke lang tid før man som norsk student i St. Petersburg, som ikke uten grunn kalles «Russlands vindu mot Vesten», skjønner at man lever i en liten boble litt lengre unna det virkelige Russland. For oss norske studenter med stipend fra lånekassa bestod hverdagen av et par forelesninger om russisk politikk og samfunn, språkundervisning og billige middager ute på restauranter i en skranglete russisk økonomi. Til å være en by med over 4 millioner mennesker og til å bo midt i sentrum var St. Petersburg overraskende trygt (med unntak av trafikken), faktisk følte vi oss ofte tryggere i St.Petersburg enn i Oslo. Det var ikke uvanlig å se barnefamilier, par med vogner og eldre russiske babushki og djede (bestemødre og bestefedre) ruslende langs flotte Nevsky prospekt (hovedgaten i St.Petersburg, som strekker seg hele 4 kilometer) nærmere midnatt. Vi kunne bevege oss fritt, snakke med folk og nyte den fantastisk vakre byen St. Petersburg er.

Russland er derimot mye annet, og i hvert fall noe helt annet for russiske borgere, enn det er for norske studenter på utveksling med støtte fra lånekassa. For å sitere vår guide på et museum i St. Petersburg: 

«Today in Russia we have freedom, it's bad freedom, but it's freedom». 

I 2014 var Russland klassifisert som «not free» av organisasjonen Freedom House. På en skala fra 1 til 7 hvor 7 er dårligst, var kategorien frihet ratet til 5.5, politiske rettigheter til 6 og sivile rettigheter til 5. I rangeringen for 2015 har Russland blitt tilegnet verdien 6 på alle tre kategorier. Det vil si at Russland i dag regnes som et mindre fritt land, med større restriksjoner på borgernes poliske og sivile rettigheter enn for et år siden. Det er vanskelig å forstå hva tallet 6 betyr på disse tre følgende kategoriene. Som norske studenter som for det meste studerte det russiske samfunnet og politikken i bøker og tidsskrifter, var det ikke ofte vi faktisk kom i direkte kontakt med denne «bad freedom» - friheten. Vårt første direkte møte med den skulle faktisk vise seg å være feiringen av 8.mars, markeringen av Den internasjonale kvinnedagen.

Jeg forbinder 8.mars med kampen for reell likestilling mellom kvinner og menn, kampen for reell frihet, og solidaritet for en bedring av kvinners levevilkår globalt. I Russland (og i mange andre land, inkludert mitt eget hjemland Bosnia og Hercegovina) handler ikke denne dagen om mer enn roser og sjokolade. Tilbud på kjoler og vesker i butikkene, og utdeling av roser og komplimenter dagen lang. I St. Petersburg, en by med 5 millioner innbyggere var det kun en bitteliten politisk markering som appellerte for fritt og trygt valg av abort, og mot det omfattende problemet med «domestic violence» mot kvinner i Russland. Utenom de få appellene som gikk på å rette oppmerksomheten mot utfordringer for russiske kvinner, var fokuset på musikk, dans og sang. Med andre ord en meget, meget fredelig markering. Rundt 150 mennesker var tilstede. En betydelig andel av disse var godt utstyrt politi, både i uniform og sivilt kledd. Hele seansen ble overvåket med høyteknologiske kameraer og utstyr. Mange mennesker valgte å observere markeringen på trygg avstand fra overvåkningskameraer og godt rustet politi. Enhver persons deltakelse i denne relativt ufarlige markeringen skulle dokumenteres. Dokumenteres for å avskrekke. Avskrekke borgerne fra å være politisk engasjerte. Avskrekke fra å sette fokus på reelle problemer regimet ikke prioriterer å løse. Avskrekke borgerne fra å ta initiativ til endringer, som ikke er kontrollerte av staten. På et tidspunkt under markeringen, gikk en stor gruppe politimenn rett opp i ansiktet til to av aktivistene, og trykket både svære kameraer og seg selv tett opptil aktivistene. Aktivistene svarte med å fortsette og ende markeringen med sang, dans og musikk – slik de startet den. 

Feiringen av 8.mars står som et symbol for oss på hva denne «bad – freedom» - friheten og rangeringen 6 av Freedom House innebærer for russerer, mens for vanlige russere står denne dagen som nok en påminnelse for hvor grensen for frihet stopper. 

Våre opplevelser i Russland, feiringen av 8.mars og dette innlegget er bare en liten del av virkeligheten i Russland. Russland og russere er mye mer enn dette, og mer variert enn de vi opplevde på 90 dager. Enkelte verger seg for å snakke om samfunnet og politikk generelt, og peker på at de sjeldent har hatt det bedre enn i dag, andre utrykker med forsiktighet at de ikke ville hatt noe imot om ting forandret seg, mens veldig mange igjen betrakter feiringen av 8.mars på trygg avstand, og sukker forsiktig, oppgitt og skremt i det de passerer stedet hvor opposisjonspolitkeren Boris Nemtsov ble drept i februar i år, rett utenfor Kreml, regimets maktbase. 

Russland lærte meg mye, men fikk meg til å lure enda mer og bli enda mer nysgjerrig på dette enorme og relativt ukjente landet. Til slutt til dere som er i tvil om å reise på utveksling eller flytte til andre land i en kortere periode – for all del dra. Og dra til så ukjente steder som mulig. 

Rapporten fra Freedom House om Russland i 2015: https://freedomhouse.org/report/freedomworld/2015/russia#.VemBq_ZX_IU  


Fra markeringen av 8.mars med hovedapell "Jeg trenger ikke blomster, jeg trenger mine rettigheter". 


Fra markeringen 8.mars


Russland har en annen approach til mange ting, sammenlignet med Norge f.eks. Her er Russlands approach til hvordan stasjonen på T-banen skal se ut (i St. Petersburg på bildene, men det er like vakert i Moskva). 


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+





Kopiering av tekst og bilder fra blogginnlegg kan ikke gjøres uten samtykke. Ytringer i blogginnlegg er personlige og tilhører bloggeren. Tips oss dersom innholdet bryter med norsk lov. Talentblogg er en tjeneste levert av Talentjakten, og benytter bloggplattform fra Bloggi. Ved bruk av talentblogg.no aksepteres cookies fra Google Analytics.