En engasjert students blogg
Andreas Hovd

En engasjert students blogg





En presset ungdomstilværelse?

Publisert: 29.11.2016, 08:00

Velkommen tilbake! Dette innlegget vil handle om mine synspunkter på det å være ungdom i dagens prestasjons- og digitalsamfunn. Syns du dette høres interessant ut – da er det bare å lese på!

Generasjon prestasjon?

 

Er det tøft å være ungdom? Selvfølgelig. I ungdomstiden formes man som individ. Dette er ingen enkel prosess å gå gjennom. Det er nye tider, og man jobber hardt for å finne sin plass. Vil dette kunne føles som et press for å passe inn? Det vil nok være naturlig. Det som, fra mitt ståsted, skaper et stadig økende press på ungdom er; det enorme kroppsfokuset, prestasjonsjaget og den digitale hverdagen. Ungdom i dag er digitale, oftest mer digitale enn sine foreldre. De følger med. Hvis man da ser på de digitale nettavisene som eksempel, så ser man mange artikler om hvordan man kan trene effektivt, hva som er vakkert og pekepinner på hvordan man skal se bra ut. Om en ikke tror at ungdom får med seg dette, er man nok litt ignorant. Deretter kommer prestasjonsjaget. “Generasjon prestasjon” er et mye brukt begrep i dag. Ungdom i dag kjenner på at de ikke er bra nok. Når man da leser kontinuerlige innlegg om hvor ”dårlig” elever i den norske skolen er, så er dette i alle fall ikke en motivasjonsfaktor for elevene. Kanskje heller tvert imot? At ungdom da kjenner et visst press om å alltid bli bedre, det kan jeg forstå. Kanskje er dette et selvskapt indre press, men gjør det det mindre viktig?

Sosial måling?

 

Innenfor næringslivet er det særdeles vanlig, og nødvendig med prestasjonsmåling. Denne kulturen er positiv og utviklende for virksomhetene. Det jeg undres, er om denne kulturen har i en viss grad blitt overført til det sosiale livet? Fremveksten av Facebook og Instagram har vært enorm det siste tiåret, og har nå en utrolig markedsmakt. Det har blitt et must for nesten alle å ha en konto på Facebook, men for de unge er det særdeles få som ikke har Facebook, og Instagram er også svært populært. Hvor kommer måling inn her spør du? Jo, Facebook gir en oversikt over hvor mange venner man har, og hvor mange personer som liker profilbilder eller innlegg. Dette blir en form for måling av hvor ”bra” profilbilde man har, eller hvor ”populær” man er. Det er naturligvis ingen eksplisitt sammenheng mellom disse variablene, men det kan oppfattes slik, og ungdom har kanskje veldig enkelt for å anse dette som måling? Nettopp dette tror jeg kan være særlig uegnet i denne utviklingsfasen, hvor ungdommen er så sårbar. Jeg unner ikke ungdommen å bli målt hver dag, på alt de foretar seg.

Sosiale medier

 

I denne digitale hverdagen vi nå lever i, er sosiale medier blitt noe dagligdags. Sosiale medier har mange positive sider. Det er fryktelig kjekt å følge med på hva som skjer i livene til gamle bekjente, dette er den positive siden som disse mediene har muliggjort. De har forenklet det å holde kontakten med gamle bekjente. Men hva med ungdommen? Har de behov for denne funksjonen? Vel, jeg syns ikke det. Ungdommen har ikke gamle bekjente. De har kanskje nye kjente, som de har truffet gjennom eksempelvis idrettsturneringer eller andre typer arrangementer. Dette er nye bekjentskaper som for all del kan være positivt å holde kontakten med for ungdommen. Samtidig åpner sosiale medier for falske kontoer, og ungdom har en tendens til å være eventyrlystne og trassige. Dette er kanskje ikke så gunstig for deres eget beste, sett i lys av mange triste politisaker nevnt i mediene i den siste tiden. Er dette en kostnad vi er villig til å bære? Det er også et annet viktig aspekt som er nødvendig å nevne i dette innlegget. På diverse sosiale medier er kontoer for fitnessmodeller og ”ideal”-personer veldig lett tilgjengelige. Her kan de oppdatere ofte med bilder, som kan gi ungdommen et skummelt fokus på kropp og idealkroppen, som selvfølgelig ikke fins. Dette kan selvfølgelig motarbeides gjennom at man forsøker å forklare at man skal være seg selv, og være fornøyd med dette, men jeg stiller meg spørrende til hvor mottakelig ungdommen er til dette? Sosiale medier har mye positivt – men kan kanskje skade ungdommen mer enn de har nytte av den, er vi da villig til å ta denne risikoen?

Mobbing

 

Mobbing er et fenomen alle vil til livs. Det kan det ikke være noen tvil om. Ifølge FHI(Folkehelseinstituttet) mobbes om lag 63 000 barn og unge til enhver tid i Norge. Dette er, for meg, et skremmende høyt tall. Mobbing har nok alltid vært et problem for unge, men det jeg ønsker å problematisere er hvorvidt kanskje den digitale hverdagen med måling og sosiale medier gjør mobbing mer ”tilgjengelig”, og således kan en begrensning knyttet til sosiale medier være et virkemiddel mot mobbing? Vi ser stadig nye applikasjoner og nettsteder hvor man kan være anonym og publisere utsagn. Dette gir skumle muligheter. Man kan lett skjule seg, og om man opptrer ”skjult” senkes terskelen for å komme med svært negative utsagn veldig mye. Ungdom søker som nevnt tidligere bekreftelse, og disse mediene gjør da at disse sårbare ungdommene kan føle seg enda mer nedbrutt enn de gjorde før de la ut eksempelvis et bilde. Er dette noe ungdommen har behov for, denne anonymiteten? Denne muligheten for å gi negative tilbakemeldinger til sine likesinnede? Jeg syns ikke det. Risikoen er for høy. Når man ser at godt voksne folk sliter med å bekjempe anonyme ”netthatere”, så tror jeg ikke vi skal være så godtroende og tro at ungdommen ikke agerer på samme måte.

Hvordan er så tilværelsen for dagens ungdom – sett fra mitt ståsted?

Dette innlegget tar opp mange temaer som knytter seg til dagens prestasjonsfokuserte og digitale ungdomshverdag. Jeg tror dagens ungdommer opplever et større press enn tidligere. Den digitale hverdagen er nok en faktor som bidrar til dette. Det er viktig at vi ikke presser ungdommen unødig. Samtidig er det viktig å ikke la dette presset bli en unnskyldning for å ikke kunne sette krav. Det er viktig å sette krav, men det er også viktig å akseptere at alle ikke ønsker å prestere, at alle ikke ønsker å være like, og dette er verdier som virkelig bør gjennomsyre ungdomsarbeidet. Denne sosiale målingen jeg skrev om, den skremmer meg. Ungdom bør ikke måles på den måten jeg beskrev der, det kan være ødeleggende. Kanskje bør aldersgrensen for sosiale medier endres, eller strukturen for de yngre endres? Dette tror jeg kan være fordelaktig for å få bukt med en del negative tendenser. Jeg ønsker ikke å svartmale situasjonen, men jeg ønsker å komme med et kritisk blikk på situasjonen for dagens ungdom.

 

Hilsen en ung og litt bekymret voksen. 

 

Kilde: https://www.fhi.no/fp/barn-og-unge/oppvekst/fakta-om-mobbing-blant-barn-og-unge/


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+





Kopiering av tekst og bilder fra blogginnlegg kan ikke gjøres uten samtykke. Ytringer i blogginnlegg er personlige og tilhører bloggeren. Tips oss dersom innholdet bryter med norsk lov. Talentblogg er en tjeneste levert av Talentjakten, og benytter bloggplattform fra Bloggi. Ved bruk av talentblogg.no aksepteres cookies fra Google Analytics.