En engasjert students blogg
Andreas Hovd

En engasjert students blogg





En presset ungdomstilværelse?

Publisert: 29.11.2016, 08:00

Velkommen tilbake! Dette innlegget vil handle om mine synspunkter på det å være ungdom i dagens prestasjons- og digitalsamfunn. Syns du dette høres interessant ut – da er det bare å lese på!

Generasjon prestasjon?

 

Er det tøft å være ungdom? Selvfølgelig. I ungdomstiden formes man som individ. Dette er ingen enkel prosess å gå gjennom. Det er nye tider, og man jobber hardt for å finne sin plass. Vil dette kunne føles som et press for å passe inn? Det vil nok være naturlig. Det som, fra mitt ståsted, skaper et stadig økende press på ungdom er; det enorme kroppsfokuset, prestasjonsjaget og den digitale hverdagen. Ungdom i dag er digitale, oftest mer digitale enn sine foreldre. De følger med. Hvis man da ser på de digitale nettavisene som eksempel, så ser man mange artikler om hvordan man kan trene effektivt, hva som er vakkert og pekepinner på hvordan man skal se bra ut. Om en ikke tror at ungdom får med seg dette, er man nok litt ignorant. Deretter kommer prestasjonsjaget. “Generasjon prestasjon” er et mye brukt begrep i dag. Ungdom i dag kjenner på at de ikke er bra nok. Når man da leser kontinuerlige innlegg om hvor ”dårlig” elever i den norske skolen er, så er dette i alle fall ikke en motivasjonsfaktor for elevene. Kanskje heller tvert imot? At ungdom da kjenner et visst press om å alltid bli bedre, det kan jeg forstå. Kanskje er dette et selvskapt indre press, men gjør det det mindre viktig?

Sosial måling?

 

Innenfor næringslivet er det særdeles vanlig, og nødvendig med prestasjonsmåling. Denne kulturen er positiv og utviklende for virksomhetene. Det jeg undres, er om denne kulturen har i en viss grad blitt overført til det sosiale livet? Fremveksten av Facebook og Instagram har vært enorm det siste tiåret, og har nå en utrolig markedsmakt. Det har blitt et must for nesten alle å ha en konto på Facebook, men for de unge er det særdeles få som ikke har Facebook, og Instagram er også svært populært. Hvor kommer måling inn her spør du? Jo, Facebook gir en oversikt over hvor mange venner man har, og hvor mange personer som liker profilbilder eller innlegg. Dette blir en form for måling av hvor ”bra” profilbilde man har, eller hvor ”populær” man er. Det er naturligvis ingen eksplisitt sammenheng mellom disse variablene, men det kan oppfattes slik, og ungdom har kanskje veldig enkelt for å anse dette som måling? Nettopp dette tror jeg kan være særlig uegnet i denne utviklingsfasen, hvor ungdommen er så sårbar. Jeg unner ikke ungdommen å bli målt hver dag, på alt de foretar seg.

Sosiale medier

 

I denne digitale hverdagen vi nå lever i, er sosiale medier blitt noe dagligdags. Sosiale medier har mange positive sider. Det er fryktelig kjekt å følge med på hva som skjer i livene til gamle bekjente, dette er den positive siden som disse mediene har muliggjort. De har forenklet det å holde kontakten med gamle bekjente. Men hva med ungdommen? Har de behov for denne funksjonen? Vel, jeg syns ikke det. Ungdommen har ikke gamle bekjente. De har kanskje nye kjente, som de har truffet gjennom eksempelvis idrettsturneringer eller andre typer arrangementer. Dette er nye bekjentskaper som for all del kan være positivt å holde kontakten med for ungdommen. Samtidig åpner sosiale medier for falske kontoer, og ungdom har en tendens til å være eventyrlystne og trassige. Dette er kanskje ikke så gunstig for deres eget beste, sett i lys av mange triste politisaker nevnt i mediene i den siste tiden. Er dette en kostnad vi er villig til å bære? Det er også et annet viktig aspekt som er nødvendig å nevne i dette innlegget. På diverse sosiale medier er kontoer for fitnessmodeller og ”ideal”-personer veldig lett tilgjengelige. Her kan de oppdatere ofte med bilder, som kan gi ungdommen et skummelt fokus på kropp og idealkroppen, som selvfølgelig ikke fins. Dette kan selvfølgelig motarbeides gjennom at man forsøker å forklare at man skal være seg selv, og være fornøyd med dette, men jeg stiller meg spørrende til hvor mottakelig ungdommen er til dette? Sosiale medier har mye positivt – men kan kanskje skade ungdommen mer enn de har nytte av den, er vi da villig til å ta denne risikoen?

Mobbing

 

Mobbing er et fenomen alle vil til livs. Det kan det ikke være noen tvil om. Ifølge FHI(Folkehelseinstituttet) mobbes om lag 63 000 barn og unge til enhver tid i Norge. Dette er, for meg, et skremmende høyt tall. Mobbing har nok alltid vært et problem for unge, men det jeg ønsker å problematisere er hvorvidt kanskje den digitale hverdagen med måling og sosiale medier gjør mobbing mer ”tilgjengelig”, og således kan en begrensning knyttet til sosiale medier være et virkemiddel mot mobbing? Vi ser stadig nye applikasjoner og nettsteder hvor man kan være anonym og publisere utsagn. Dette gir skumle muligheter. Man kan lett skjule seg, og om man opptrer ”skjult” senkes terskelen for å komme med svært negative utsagn veldig mye. Ungdom søker som nevnt tidligere bekreftelse, og disse mediene gjør da at disse sårbare ungdommene kan føle seg enda mer nedbrutt enn de gjorde før de la ut eksempelvis et bilde. Er dette noe ungdommen har behov for, denne anonymiteten? Denne muligheten for å gi negative tilbakemeldinger til sine likesinnede? Jeg syns ikke det. Risikoen er for høy. Når man ser at godt voksne folk sliter med å bekjempe anonyme ”netthatere”, så tror jeg ikke vi skal være så godtroende og tro at ungdommen ikke agerer på samme måte.

Hvordan er så tilværelsen for dagens ungdom – sett fra mitt ståsted?

Dette innlegget tar opp mange temaer som knytter seg til dagens prestasjonsfokuserte og digitale ungdomshverdag. Jeg tror dagens ungdommer opplever et større press enn tidligere. Den digitale hverdagen er nok en faktor som bidrar til dette. Det er viktig at vi ikke presser ungdommen unødig. Samtidig er det viktig å ikke la dette presset bli en unnskyldning for å ikke kunne sette krav. Det er viktig å sette krav, men det er også viktig å akseptere at alle ikke ønsker å prestere, at alle ikke ønsker å være like, og dette er verdier som virkelig bør gjennomsyre ungdomsarbeidet. Denne sosiale målingen jeg skrev om, den skremmer meg. Ungdom bør ikke måles på den måten jeg beskrev der, det kan være ødeleggende. Kanskje bør aldersgrensen for sosiale medier endres, eller strukturen for de yngre endres? Dette tror jeg kan være fordelaktig for å få bukt med en del negative tendenser. Jeg ønsker ikke å svartmale situasjonen, men jeg ønsker å komme med et kritisk blikk på situasjonen for dagens ungdom.

 

Hilsen en ung og litt bekymret voksen. 

 

Kilde: https://www.fhi.no/fp/barn-og-unge/oppvekst/fakta-om-mobbing-blant-barn-og-unge/


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

Et råd fra meg til deg - oss studenter imellom

Publisert: 14.11.2016, 07:00

Studenthverdagen er virkelig noe helt unikt. Det kan være skremmende, det kan være givende, det kan være lærerikt, men det kan også være gørr kjedelig. Dette er nok adjektiv som alle studenter kunne brukt om en eller annen periode i løpet av sitt studieløp, uavhengig av skole, linje eller bosted. Det er praktisk umulig å beskrive en universell studiehverdag, og hvordan en student skal prestere. Det er så individuelt, det er så unikt. En student kan for eksempel tilbringe storparten av dagen sin på skolen i forelesninger, eller en student kan tilbringe storparten av dagen sin ute i felten. Det jeg skal forsøke å gjøre i dette innlegget er å vise litt av mine erfaringer, gi noen råd og ikke minst skal jeg fortelle deg som student hva du bør gjøre med folk som meg, som skal gi deg en oppskrift på studentlivet.

 

Hva er målet til en student?

Først og fremst vil jeg bare redegjøre kort for hva jeg syns en students primære mål bør være. Fra mitt ståsted mener jeg at en student kal være nettopp det, en student. En som bruker sin tid på å studere, gå skole, ta til seg og bidra til utvikling av kunnskap. Jeg tror også det er viktig at studenter får spillerom til dette. Slik stipendordningen i dag, viser dette seg vanskelig for de aller, aller fleste studenter. Det er så viktig å huske, at man som student, er student, først og fremst. Det høres kanskje paradoksalt enkelt ut, men inntrykket mitt er dessverre ikke slik. Jeg oppfatter det at mange studenter sier at de først og fremst studerer, men i praksis prioriterer de for eksempel deltidsjobb eller verv. Er man student – vær tøff og prioriter studiene. Det lønner seg.

 

Litt om studentøkonomien

Deltidsjobb – er dette viktig? Dessverre er stipendordningen langt fra tilstrekkelig for de fleste studenter. Det at stipendet ikke har fulgt inflasjonen, mens alle andre støtteordninger har gjort det i samme periode, vil nå si at studenter har lavere relativ kjøpekraft i dag sammenlignet med eksempelvis 20 år siden. Nok økonomisk teori fra en økonomistudent. Studenter må bo, spise og leve vi også. Så om du kjenner på presset på å ha en deltidsjobb, er dette fullt forståelig, og det kan faktisk være en styrke å ha det, så slipper du noen bekymringer i hverdagen, samtidig som du (kanskje) får verdifull erfaring. Mitt ståsted er at en jobb kan være viktig og verdifullt, men at denne virkelig skal komme i andre rekke i forhold til studiene. En student er først og fremst en student.

 

Engasjere deg - eller ikke?

Verv – hvorfor i alle dager skal man ha verv? La oss ikke glemme at vi er studenter for å tilegne oss kunnskap. Teoretisk kunnskap er en ting, praktisk kunnskap er noe helt annet. For meg personlig har det å engasjere meg ved siden av studiene gitt meg mye kunnskap gjennom å jobbe med medstudenter. Det vil absolutt ta seg bra ut på en CV å ha hatt verv ved siden av studiene. Tar verv tid? Ja. Uansett hvilke lovord du måtte få, så kan (!) verv spise opp tiden din. Her gjelder det å være føre var. Jeg er en typisk ja-person, og ønsker å stille opp så langt det lar seg gjøre. For tiden har jeg 2 verv utenom studiene, i tillegg til deltidsjobb. Det tar tid – men gir meg mye. Jeg anbefaler gjerne å engasjere dere, men KUN dersom dette ikke går utover studiene – ikke glem studentenes hovedoppgave.

 

Tidsplanlegging - et nøkkelbegrep

Tidsplanlegging. Kjenner du begrepet? Om ikke, så kan jeg love deg at du kan ha store fordeler av å sette deg inn i det som student. De to siste avsnittene har handlet om tilleggsaktiviteter til studiene som tar tid. Hvordan skal tilnærmingen være dersom tiden skal rekke til? For det første – legg vekk tv og spill. Dette er tidsslukere. Jeg sier selvfølgelig ikke at man aldri skal se tv eller spille spill, men heller bruk det som belønning fremfor å la det være hovedaktiviteter. Da vil du oppleve at du får mye mer ut av hverdagen din. Rutiner – for en stor fordel. Skap deg gode rutiner for å gjøre skolearbeidet. IKKE utsett. Det er tungt å etablere rutinene, men når de først er etablert, gjør de hverdagen din så mye enklere. Da vil du klare å kombinere studier, mulig jobb/verv. Hold oversikten over din tid – slik at du klarer å prestere på skolen.

 

Hvordan lærer vi?

Tilegne seg kunnskap – hva skal en gjøre for å prestere på skolen? Her fins det fryktelig mange synspunkter og meninger. Først og fremst; gjør oppgavene du skal – og gjør dem i tide. Gir du deg selv dårlig tid – så ja, klarer du kanskje å karre sammen en noenlunde fornuftig innlevering som gir deg godkjent, men du lærer svært lite. Bruk de ansatte – de blir målt på dine prestasjoner, de ønsker selvfølgelig at du skal lære deg stoffet. For mange er det en stor fordel å samarbeide i grupper – fordi det kan medføre dobbeltlæring, som gjør at stoffet sitter ekstra godt. Det å jobbe i en gruppe er i seg selv en kunnskap som kan være gunstig å ha med seg videre. Andre har selvfølgelig ikke den samme nytten av gruppearbeid - og dette er helt greit. Vi lærer alle på hver vår måte. Ikke alt funker for alle. 

 

Litt om mitt perspektiv på det å være student

Nå, mot slutten av dette innlegget, skal jeg forsøke å oppsummere mitt studentperspektiv. Jeg skrev det samme før i dette innlegget, men det å være student er virkelig noe unikt. Hva man legger i dette er nok litt forskjellig. Det jeg har forsøkt å skape som en rød tråd gjennom innlegget er at en student bør prioritere nettopp det å være student. I det å være en student legger jeg det at man skal jobbe for å tilegne seg kunnskap. Kunnskap gjelder både teoretisk, praktisk og sosial kunnskap. Det å bli kjent med nye mennesker i løpet av studiet er også veldig utviklende, samtidig som det kan bli verdifullt å ha med seg videre inn i arbeidslivet. En student skal være en student, først og fremst.

 

Et avsluttende råd fra meg til deg - oss studenter imellom

Til slutt vil jeg komme til det aller viktigste rådet fra meg. Finn din måte å være student på. Jeg har her listet opp noen punkter, kunne selvfølgelig fylt ut mye, mye mer, men dette er det aller mest sentrale sett fra mitt ståsted. Når jeg sier at du skal finne din måte å være student på, så sier dette mye om hvordan du skal forholde deg til råd fra slike som nettopp meg. Om du ikke kjenner deg overhode igjen i det jeg har beskrevet i løpet av dette innlegget, er dette bra, det er kjempebra. Det betyr at du har reflektert over hva det innebærer å være student. Det jeg har presentert i dette innlegget er en mulig studenttilværelse. Den har lyktes godt for meg, men det er langt fra noen garanti for at den vil funke for deg. Det er egentlig essensen i dette innlegget – finn din studenttilværelse. Glem hva andre sier du skal gjøre. Finn din måte å prestere på. Jeg håper bare du kan ta med mine råd inn i vurderingen, men til slutt må du finne din egen tilnærming. Det skal prøving og feiling til, ikke vær redd for å prøve. Det handler om å tro på seg selv. Tro på deg selv, og lær deg selv å kjenne. Gjør du det – så har du lyktes med studenttilværelsen. Gratulerer! 


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+




Kopiering av tekst og bilder fra blogginnlegg kan ikke gjøres uten samtykke. Ytringer i blogginnlegg er personlige og tilhører bloggeren. Tips oss dersom innholdet bryter med norsk lov. Talentblogg er en tjeneste levert av Talentjakten, og benytter bloggplattform fra Bloggi. Ved bruk av talentblogg.no aksepteres cookies fra Google Analytics.