En engasjert students blogg
Andreas Hovd

En engasjert students blogg





Den siste salve.

Publisert: 19.06.2017, 18:07

 

             

             Bachelor -  Check

             Master    -

 

Et spørsmål om innsats

Nå er tre år med utdanning ferdig. Jeg kan si at jeg har en bachelorgrad. Dette gjør meg stolt på sett og vis, fordi jeg har fullført noe som i manges øyne gir en kompetanse. Og det gjør det selvfølgelig. Dette er under den store forutsetningen at man faktisk gir tilstrekkelig med innsats i løpet av studiet. Det er dette som gjør meg stolt – og nå bryter jeg med denne janteloven som man hører om gang etter gang – fordi jeg kan med hånden på hjertet si at jeg virkelig har lagt ned en innsats i disse tre årene som gjør meg styrket for fremtiden. Læring kommer ikke av seg selv, man må faktisk ønske å lære seg. Det har jeg dog en mistanke om at mange som tar høyere utdanning i dag ikke ønsker, de tar det fordi de må, eller fordi man ønsker å få en godt betalt jobb. Det har jeg selv vært vitne til. Dette blir å gå inn i en utdanning på helt feil premisser. Det er nærmest nytteløst, selvfølgelig vil jeg som økonom snakke om nytteverdi, å gå inn i et utdanningsløp, uansett nivå, uten å ville lære. Man vil lære litt, men på langt nær nok.

 

Bachelor i økonomisk-administrative fag

Dette begynner det virkelig å være mange som har i vårt samfunn. Du trenger ikke spørre mange før du treffer en som har denne graden. Er dette nødvendigvis positivt? Tja, det kan være det, men absolutt ikke nødvendigvis. Om det betyr at man har en flokk med mennesker som virkelig forstår mangfoldet innenfor økonomien, og hvor sammensatt dette begrepet er, så vil jeg virkelig si at det vil være en styrke for samfunnet. Nå skal jeg virkelig ikke påberope at jeg heller har forstått begrepet fullt ut, det krever nok mer utdanning. Jeg tør uansett påstå at det fins mange med denne bachelorgraden ute der som så vidt har skrapet overflaten av begrepet økonomi og verdiskapning. Ønsker man å virkelig skaffe seg kompetanse innenfor økonomiske fag og muligheter for fremtiden, så bør man i dag ta en fordypning – altså ta en master i økonomi. Det er min plan – jeg er absolutt ikke ferdig med denne læringsprosessen, og det tror jeg man aldri heller bør bli. Det er læring som gjør at man utvikler seg – og læring er mye mer flersidig enn bare teoretisk kunnskap, la oss ikke glemme det.

 

Kompetansespørsmålet – sånn rent generelt.

Kompetanse er så mangfoldig. Temaet kompetanse er stadig oppe i debatter. Enten det er spørsmål om studiespesialisering eller yrkesfag på videregående, eller om det er strukturen i universitet- og høyskolesektoren (UH-sektoren). Nå er det eksempelvis et mål at andelen førstekompetanse skal opp i UH-sektoren. Det skal forskes mer, da blir man tydeligvis mer kompetent. Dette er det vanskelig å være uenig i, såfremt det ikke går på bekostning av utdanning. Utdanning er mer enn ren teoretisk læring. Man skal bli en dannet samfunnsdeltaker. Det kunne vært sagt mye mer om denne saken – men det får bli en annen gang. Ønsker noen å diskutere dette er det bare å ta kontakt. Det jeg vil med dette avsnittet er å poengtere et svært viktig poeng. Kompetanse er mangfoldig – og alle skal ikke bli gode på alt. Tenk om alle skulle blitt advokater – da hadde samfunnet blitt veldig merkelig kan jeg tenke meg. Vi skal alle sammen spille hverandre gode. I samfunnsøkonomisk teori kalles det komparative fordeler. Dette handler om at man skal bli svært god på det man kan og vil bli god på. Rent praktisk vil det si at noen skal bli snekkere, noen skal bli advokater, noen skal bli rørleggere og noen skal bli økonomer. Alle skal ikke bli alt, og det fins ikke noen yrker som er mer verdt enn andre. Det fins samfunnsøkonomisk verdi i alle yrkene. Det er dette som er med på å forme et kompetansesamfunn, hvor yrker er likestilt og alle er gode på sitt område.

 

Klar for det neste steget.

Som sagt, nå er denne fasen av livet over for denne gang. Det har virkelig vært morsomme år, men ikke minst lærerike år. Jeg har fått nye bekjente, nye erfaringer, men ikke minst, opparbeidet meg en god slump med kompetanse. Jeg snakker ikke om karakterer, jeg snakker om kompetanse. Kompetanse kan ikke måles i form av karakterer, selv om mange nok vil påstå det. Vi trenger fortsatt karakterer for å skille mellom gode og dårlige besvarelser, og det er en kunst å lære seg å skrive gode besvarelser, men kompetanse kan være så mye, og det å skrive en god besvarelse kan være en form for kompetanse. Min ferd går videre langs den retningen jeg brenner for – inn i den økonomiske verden, gjennom en mastergrad. Denne verdenen er selvfølgelig ikke noe eget univers, og den består kun dersom alle andre ”verdener” også eksisterer. Dette er noe av mitt budskap til dere som leser dette – gå den veien dere selv har lyst til. Samfunnet trenger det. Ikke føy deg etter felleskapets trender.

 

Med dette innlegget sier jeg takk for meg som blogger her hos Talentjakten. Det har virkelig vært en ære å være med i denne gjengen, selv om jeg nok ikke har vært den mest aktive, verken til å blogge eller å delta i gruppen. Dette skyldes kompetanseerverv på så mange fronter at jeg har valgt å prioritere. Husk alle ute der: Karriere er ikke alt. Jeg ser virkelig frem mot neste kapittel i livet – og ønsker alle andre talenter – samt alle som leser dette det aller beste fremover i livet! 

 


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

Mange muligheter - økonomistudier kan være et godt valg

Publisert: 03.02.2017, 12:00

Økonomistudier - hva gjør de interessante? 

Man hører stadig råd om hva man skal studere, hvor man skal studere og hvordan man bør gå frem for å velge studier. Det er mange som vil ha en mening om hva som er den "rette" utdanningen. Jeg ønsker i dette innlegget å gi et input i form av hva jeg syns er interessant med økonomistudiene jeg går på - og hvordan disse legger til rette for at en skal lykkes som student. Avslutningsvis vil jeg komme med noen oppfordringer til dere som skal velge utdanning i nærmeste fremtid, eller kjenner at dere studerer noe som ikke er rett for dere. 

Hva handler egentlig økonomi om? Forvaltning av knappe ressurser er en anerkjent definisjon. Man kan i så måte si at det handler om å nyttegjøre de ressursene man har tilgjengelig på en best mulig måte. Dette stemmer uten tvil - men det er viktige ting jeg ønsker å belyse innad i denne definisjonen. I begrepet ligger det å anvende ressurser på en mest mulig hensiktsmessig måte. I dette ligger det at man må forstå de som skal ha nytte av ressursene. Dette er nok noe i essensen av det jeg føler beskriver økonomi best - å koble menneskers behov mot ressurser, slik at man utnytter ressursene på best mulig måte, sett fra menneskenes ståsted.

Innenfor økonomien skiller man gjerne mellom bedriftsøkonomien og samfunnsøkonomien. Bedriftsøkonomien handler rent prinsipielt om å bygge en bedrift som på et eller annet nivå skal levere noe til kunder i et marked, altså skape verdier for forbrukere. Samfunnsøkonomien handler om å analysere folks adferd, og bidra til at man, i tillegg til å skape verdiskapning i samfunnet, sørger for en mest mulig hensiktsmessig ressursfordeling av samfunnets ressurser. Her ser man at de to fagområdene har mye til felles - det handler om å skape verdier for noen, enten det er forbrukere eller samfunnet som helhet. Dette er noe av det mest interessante for min del - det å bidra til at mennesker føler at de får nytte av det man gjør. 

Tallanalyse - kommer man utenom? Man gjør nok ikke det. Det å ha en forståelse, og ikke minst en interesse, for tall, det er nok, i alle fall sett fra mitt ståsted, essensielt for å kunne få best mulig utnytte av et økonomistudie. Jeg syns personlig dette er kjempeinteressant. Å kvantifisere data - og se sammenhenger. Enten det er strategi, regnskap eller mikroøkonomi, så handler økonomi om å koble tall. Det handler på en måte om å se koblingen mellom tallene og menneskene. Noe av det aller viktigste føler jeg i alle fall er at man ikke glemmer menneskene oppi alle tallene. Man skal som sagt skape verdier - og da må man kjenne menneskene som skal bidra til dette eller ha nytte av det. 

Strategi er et fagfelt jeg særlig har lyst til å dra fram som et av mine favorittfelt. Strategi handler, for meg, om slagkraftig planlegging. Det handler om å legge en plan for hvordan man skal lykkes med denne verdiskapningen. Man kan benytte mange perspektiver på dette. Den aller mest spennende tilnærmingen er for meg Osterwalder og hans Business Model Canvas (anbefalt lesing: https://strategyzer.com). For meg har han kapret dette med kundefokus og strategiarbeid på en elegant og ikke minst enkelt kommuniserbar måte. I dagens endringssamfunn er det også viktig å være kapabel til hurtig endring - da særlig den teknologiske utviklingen går fort, og man må være tilpasningsdyktig. Det gjør Osterwalders modell mer appliserbar i og med at den er fleksibel. 

Det å være student handler om å ta valg som sørger for at en lykkes. Det handler om å finne en måte å studere på som fungerer for en selv (se mitt første innlegg). Jeg føler virkelig jeg har fått forelesere her på Steinkjer som har ønsket at vi som studenter skal lykkes. De ønsker å følge opp oss - og de ønsker å hjelpe oss på veien. Kontordørene er alltid åpne. Noe som også har vært viktig er at de gjerne ønsker en diskusjon om fagstoffet, de ønsker studentenes innspill på temaer, dette gjør, i alle fall for meg, at det blir lettere å reflektere over stoffet, og samtidig lære det. Det å være en god student handler ikke om enkeltmannsprestasjoner - det handler om å være en del av en gruppe som samlet gjør at man leverer gode resultater. 

Nå har jeg forhåpentligvis luftet hvorfor jeg syns økonomistudier generelt er interessante, og mer spesifikt hvorfor jeg syns studiene her på Steinkjer er gode. Det jeg ønsker å anbefale til deg som enten skal velge utdanning eller kjenner at det du studerer er feil - ta valget basert på det du syns er interessant, ikke det noen andre velger eller det du tror blir "lønnsomt". Du kommer da mest sannsynligvis til å mistrives. Ta ditt valg - det er din fremtid det er snakk om. Jeg personlig kan anbefale studiene ved Nord universitet på Steinkjer, men vurderingen bør (skal) du ta helt på egen hånd. Ønsker du mer input om hvorfor jeg syns økonomistudier er interessant - er det bare å ta kontakt! 


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

Det som allerede fungerer kan alltid forbedres

Publisert: 04.01.2017, 08:00

 

Et raskt overblikk

I dette innlegget vil jeg ta for meg en svært moteriktig filosofi innenfor næringslivet, nemlig lean. Populariteten kan best vises dersom man gjør et kjapt googlesøk på begrepet, da får jeg i skrivende stund 218 000 000 treff. Innlegget vil ta kort for seg et forenklet innhold i filosofien, før jeg vil drøfte det jeg mener er konsekvensene, fallgruvene og mulighetene som kommer gjennom implementering av lean. Jeg ønsker også å dra inn aspektet om at lean nå på et vis gjennomsyrer samfunnet – og litt om hvordan dette kan påvirke noen kundegrupper.

-        Vel lest!

 

Virksomhetenes ståsted

Mange bedrifter i dag benytter filosofien lean. Valget om å kalle dette en filosofi heller ett prinsipp eller en teori skyldes at dette er mer en gjennomgående måte å tenke på, heller enn en bestemt måte å gjøre ting på. Lean handler enkelt sagt om å gjøre prosessen med å skape verdier for kundene best mulig. Man går inn for å skape en slankest mulig prosess for verdiskapning. Dette innebærer at man skal eliminere all form for unødvendig sløsing. Med sløsing menes aktiviteter som ikke skaper verdi for kundene. Fra oss som kunder må vel dette være ideelt – vi får det vi vil, når vi vil. Følger man filosofien på en god måte, vil begge parter vinne som en følge av virksomhetenes endring.

 

Kaizen – kontinuerlig forbedring

Det kanskje aller mest essensielle med lean, er prinsippet om kaizen. Kaizen er et japansk begrep som best kan oversettes med kontinuerlig forbedring. Dette er kanskje det aller vanskeligste å gjennomføre om man ønsker å følge en lean-tankegang. Vår kultur har nok et sterkt innslag av at det som funker ikke trenger å forbedres, det funker jo. Dette bryter totalt med kaizen. Man kan alltid bli bedre, det er essensen i begrepet. Det er nok mye av dette man merker i dagens endringssamfunn – virksomheter gjør kontinuerlige forbedringer av sine prosesser, og derfor opplever man at det blir et endringssamfunn. Rent prinsipielt er prinsippet om kontinuerlig forbedring svært gunstig – man kan faktisk alltid forbedre seg.  

 

Et eksempel hvor vi kan merke lean

Mobile betalingsløsninger er noe som er høymote for tiden. Mange dagligvare- og butikkjeder har tatt til seg disse løsningene, og de ulike løsningene har i dag mange brukere, og det øker stadig. Mange brukere har kanskje innvendinger mot at de ikke ser hensikten med disse løsningene – fordi de ikke sparer tid ved å bruke dem. Det er sant – dersom man bruker lenger tid på å gjøre opp for seg, vil dette bryte med lean-filosofien. Det som derimot nok er tilfellet, er at det tar ca like lang tid eller kortere tid å gjøre opp for seg. Da passer det rett inn i lean. Hvordan, spør du? Jo – bankene og butikkene sparer kostnader. Hvordan er dette bra for oss? Jo – vi lever i et samfunn hvor konkurransen er god, og man har uendelige valgmuligheter. Dette betyr at virksomhetene konkurrerer om vår handel – og de vil derfor sette ned prisen om de kan, som betyr at vi vil få samme vare til en lavere pris. Dette må være genialt – vi sparer penger, men taper ikke tid.

 

Lean done wrong

Det som nok er den største fallgruven når det kommer til lean er – å bruke det som en unnskyldning for å slanke bedriften uten å ha kunden i fokus. De tenker på å kutte kostnader. Det er helt korrekt at lean handler om forbedringer, og om å utvikle virksomhetens konkurransefortrinn, MEN en forbedring av verdiskapningsprosessen skal være i fokus, ikke nødvendigvis kostnadskutting. Det kan være naturlig for noen  å se på kostnadskutting som lean – fordi det slanker virksomheten. Denne tilnærmingen blir da feil – fordi man risikerer samtidig å kutte ansatte eller tjenester som faktisk skaper verdi for kundene. Det er viktig å ha i bakhodet at forbedring skal gjøres med kundene i fokus, ikke bedriften.

 

Effektiviseringssamfunnet – effektivt for alle?

Har det stadige fokuset på lean gjort samfunnet vårt til et effektiviseringssamfunn – hvor det stadig gjøres endringer? Ja, det har nok til en viss grad det. Sluttstykket av dette vil nok være positivt for oss som forbrukere, men det er en ting som er viktig å ha med seg i prosessene. Vi tar til oss endringer i ulik hastighet etter hvor vi er i livsfasene. Ting går framover – samlet sett, det er det ingen tvil om. Det som jeg bekymrer meg litt for, er at man ikke tar nok høyde for at godt voksne (ikke nødvendigvis så gamle heller) faktisk ikke får med seg endringene og faller etter. Disse kundene representerer en gruppe som opplever sterk misnøye med utviklingen, og det blir derfor verdidestruksjon for deres vedkommende – som slår negativt ut både for bedriften og samfunnet som helhet. Det er derfor viktig i prosessen at man respekterer diversiteten i befolkningen – slik at alle får den verdiskapningsprosessen de fortjener.

 

Noen oppsummerende tanker

Lean som filosofi vil selvfølgelig, som alle andre filosofier, ha både tilhengere og motstandere. Jeg heller nok mot å være en tilhenger, da jeg syns særlig konseptet kaizen er svært positivt. Det er noe tiltrekkende med å tenke på at man alltid kan forbedre seg, og at man ikke skal hvile på allerede oppnådd suksess. Dette representerer vel egentlig både en mulighet og en fallgruve for bedrifter – velger man å hvile er det en fallgruve, velger man å ikke hvile er det en mulighet. Strategi handler om å utvikle varige konkurransefortrinn. Er det en ting som er sikkert – hviler man i dag, så taper man i konkurransen. Nokia sin historie på 2000-tallet er et prakteksempel på dette. I dette jaget om kontinuerlig forbedring er det viktig at man opptrer gjennomtenkt, med respekt for at folk er forskjellige og aldri glemmer at det er kundeverdi som skal være i fokus.

-        Det er slik at det som allerede fungerer bra faktisk kan bli bedre, det handler bare om å finne de gode løsningene. 


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+




Kopiering av tekst og bilder fra blogginnlegg kan ikke gjøres uten samtykke. Ytringer i blogginnlegg er personlige og tilhører bloggeren. Tips oss dersom innholdet bryter med norsk lov. Talentblogg er en tjeneste levert av Talentjakten, og benytter bloggplattform fra Bloggi. Ved bruk av talentblogg.no aksepteres cookies fra Google Analytics.