Anna Harpviken
Anna Harpviken

Anna Harpviken





Kjønn og gruppediskusjoner: kjønnskvotering eller selvtillitsboost?

Publisert: 11.01.2017, 14:00

 (Colourbox, n.d.)

 

I løpet av de siste årene har jeg utfordret meg selv til å diskutere mer. Å formulere min egen mening og stå for den, samtidig som jeg møter og får ny input fra andre er utrolig viktig for meg, både personlig og profesjonelt. Jeg har nok aldri fremstått som en som er redd for å ta en diskusjon, men i løpet av mitt semester som utvekslingsstudent i USA ble viktigheten av å argumentere for egne synspunkter og å være rask på foten i en diskusjon befestet på en helt ny måte, og jeg merket at dette var et område hvor jeg ønsket å utfordre meg selv.

 

Som en del av min utfordring deltar jeg annenhver uke i en gruppe, som leser og diskuterer artikler relatert til faget politisk psykologi. I denne sfæren opplever jeg en annen tilgang til psykologifaget, gjennom professorer og studenter fra sosiologi og politikk. Det tverrfaglige gir meg virkelig noe ekstra, som jeg verdsetter høyt. Videre gir møtene meg et innblikk i den nyeste forskning på feltet, og i dette innlegget ønsker jeg å snakke om en av de artikler vi har drøftet.

 

Artikkelen tok for seg kvinner og menn i gruppediskusjoner, og har ligget i bakhodet mitt de siste to ukene. Et av de funnene jeg bet meg fast i handlet om selvtillit. Forskerene fant at kvinner med høy selvtillit tok like mye (og ofte mer) plass som menn med samme nivå av selvtillit. Kvinner med lavere selvtillit derimot, deltok i mindre grad enn menn på samme selvtillitsnivå. Slik ble kvinnenes status i gruppesettinger avhengig av deres tendens til å se seg selv – og dermed også bli sett – som mindre kompetente (Mendelberg & Karowitz, 2016). Spørsmålene jeg satt igjen med var blant annet: hvordan kan vi bidra til at kvinnene med lavere selvtillit kommer inn i kampen, anerkjenner sine kompetanser og krever mer av sine diskusjonspartnere? Og: handler det egentlig kun om å øke selvtilliten, eller handler det også om å skape mer plass til kvinnene?

 

Til jul fikk jeg boken ”60 kvinner du skulle ha møtt”. Tenk så mye bare de 60 har utrettet, og tenk hvor langt vi har kommet. I Norge har vi siden 2004 hatt kjønnskvotering i styrene for børsnoterte selskap og offentlige virksomheter, med krav om minst 40 % av hvert kjønn (“kjønnskvotering i styrer,” 2014). Ordningen har vært omdiskutert, og det finnes gode argumenter både for og mot. Men virker det? Resultatene og argumentene spriker. I en kronikk fra 2015 peker Mari Teigen på at kvoteringsloven har hatt effekt; kvinneandelen i styrene har gått fra nærmere null til 40 prosent (Teigen, 2015). Samtidig har en rapport fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) pekt på at kjønnskvoteringen ikke løser de strukturelle utfordringer i arbeidsmarkedet, og at ordningen har hatt liten ringvirkning i forhold til andel kvinner i lederstillinger og andre selskaper (Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), n.d.). Kanskje er det ikke kun offentlige insentiver som skal til?

 

Mye kan gjøres helt formelt. Men viktigheten av å installere selvtillit i kvinner er ikke til å stikke under en stol. I en artikkel fra 2014, peker Shipman og Kay på den enorme selvtillitsforskjellen mellom menn og kvinner, og påvirkningen dette har på karriere. Samtidig peker de også på at man kan arbeide med å øke tillitten man har til seg selv. Her kommer jeg til å tenke på det klassiske psykologisk begrepet mestringstro (eng. self-efficacy), eller ens tro på sine egne mestringsevner (Bandura, 1977). Tiltro til at man vet hva man snakker om og at det man har med seg er verdt noe er essensielt å ha med inn i debatter, gruppearbeid og arbeidsliv. Dette stemmer godt overens med artikkelen fra diskusjonsgruppen min: de som har tiltro til at de vet, deler det de tror de vet. Dette er noe vi må understøtte. Vi må fortsette med å vise kvinner at de har noe å komme med! Debattene blir ikke bedre av at andre sitter med ordet hele tiden. Basert på mestringstrobegrepet, forestiller jeg meg at det klisjefylte: ”fake it till you make it” kan ha noe for seg. Å hoppe i det og prøve seg frem. Som regel  vet ingen at man ikke føler man har kontroll, og plutselig en dag står man der og føler at man kan.

 

Kanskje bør vi alle utfordre oss selv litt mer? Utfordre oss selv til å ta mer plass, utfordre oss til å la andre ta mer plass og kanskje også gi både oss selv og andre litt mer selvtillit. Når jeg tenker tilbake på min utfordring til meg selv om å diskutere mer, kan jeg tydelig se at den har hatt effekt. Gleden ved å møte andre i samtale, la seg engasjere, provosere og føle at man også påvirker den andre, er så viktig. Både for engasjement og selvtillit. Det finnes mange måter vi kan få kvinner opp og frem, og samtidig ligger mye av løsningen i hver og en av oss. Mitt råd er: ta den plassen du fortjener, gi deg selv et boost, og ta gjerne med noen andre på veien!  

 

Kvinnekamp, og viktigheten av å øke kvinners tro på seg selv er noe jeg har ubetinget tiltro til. Samtidig kan jeg ikke la være å tenke på mennene med lav selvtillit. Selv om disse mennene evner å skrike høyere enn de ”jevnbyrdige” kvinner, kommer jeg til å spørre meg selv om hvor balansepunktet mellom forskjellsbehandling og interessefremming finnes. Feminisme og kvinnekamp er livsviktig, men kampen kan ikke vinnes uten at den munner ut i noe felles. Vi skal opp og frem sammen! 

 

Referanser

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). (n.d.). Kvotering: Om bruk av kvotering - analyse og politikk. Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

Bandura, A. (1977). Self-Efficacy: Toward a unifying theory of behavioral change. Psychological Review, 85(2), 191 – 215.

Colourbox. (n.d.). Happy Beautiful asian kids with drawn muscles. Girl power and feminism concept. Sport concept. Strong superhero child. | Stock Photo. Retrieved January 11, 2017, from https://www.colourbox.com/image/happy-beautiful-asian-kids-with-drawn-muscles-girl-power-and-feminism-concept-sport-concept-strong-superhero-child-image-19893326

kjønnskvotering i styrer. (2014, July 24). In Store norske leksikon. Retrieved from http://snl.no/kj%C3%B8nnskvotering_i_styrer

Mendelberg, T., & Karowitz, C. F. (2016). Power, Gender, and Group Discussion. Advances in Political Psychology, 37(1). https://doi.org/10.1111/pops.12320

Shipman, C., & Kay, K. (2014, May). The Confidence Gap. The Atlantic. Retrieved from http://www.theatlantic.com/magazine/archive/2014/05/the-confidence-gap/359815/

Teigen. (2015, May 20). Kvotering virker. Retrieved December 13, 2016, from https://www.nrk.no/ytring/kvotering-virker-1.12367734


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+




Kopiering av tekst og bilder fra blogginnlegg kan ikke gjøres uten samtykke. Ytringer i blogginnlegg er personlige og tilhører bloggeren. Tips oss dersom innholdet bryter med norsk lov. Talentblogg er en tjeneste levert av Talentjakten, og benytter bloggplattform fra Bloggi. Ved bruk av talentblogg.no aksepteres cookies fra Google Analytics.