Hanne Solheim
Hanne Solheim

Hanne Solheim





Pust - det går bra

Publisert: 27.11.2016, 15:47

Det går ikke mange dagene mellom innlegg og artikler som omhandler hva studenter må ha for å få jobb. Dagens Næringsliv kan friste med overskrifter som «Dette er arbeidsgivernes drømmekandidater» og «Disse egenskapene vil næringslivet ha nå», og hvem vil ikke være en drømmekandidat? Karakterpress og prestasjonspress kommer fra alle sider, både familie, venner og arbeidslivet, men kan det handle om at vi i like stor grad legger press på oss selv? At vi, i ønsket om å bli drømmekandidaten til arbeidsgivere, stiller krav til oss selv som sliter oss ut?

Jo nærmere en kommer arbeidslivet, desto sterkere kjenner en presset for å lykkes. Det er ingen tvil om at kravene som stilles kan virke voldsomme og uoverkommelige for mange av oss. En møter arbeidsgivere på karrieredager, bedriftspresentasjoner og bedriftsbesøk, og alle ønsker kandidater som kan ta få bedrift opp og frem – alle vil til topps. Noen blir motivert med tanke på alle de spisse albuene, for andre kan det virke skremmende.

Og hvis det er slik at næringslivet kun vil ha dem som har toppkarakterer, alle mulige verv, digital kompetanse og høye ambisjoner - når tar det da slutt? Hvordan skal vi alle komme oss helt til topps? Ikke alle kan være eneren på toppen, og dersom en alltid streber etter å komme aller øverst, blir en da noen gang fornøyd? Vi leser mer og mer om studenter og nyutdannede som «møter veggen» - er dette på grunn av press fra bedrifter eller presset vi setter på oss selv?

Kravene vi setter til oss selv er alltid de høyeste, men det kan kanskje være på tide å godta at ikke alle skal helt til topps. Tro det eller ei, ikke alle kan bli direktør i Statoil eller CEO i Google, men vi kan alle oppnå suksess. Det er lov å senke de krav en sette til seg selv, det er alltid gøyere å oppnå mål og så sette nye, enn å lengte etter det ene som er bortimot uoppnåelig.

Det er ikke det at det er dumt å ha mål og ambisjoner, men det er viktig at en finner oppnåelige mål å strekke seg etter. Om du får en A er det jo toppen, men stryker du – ja – så er det bare å bite tenne sammen og prøve på nytt. Det er bedre å prøve og feile, enn å ikke prøve i det hele tatt, og hvis en ikke kan feile som student – er det da bedre å feile i arbeidslivet?

Etter mange år på skole skal vi nok alle klare å komme oss gjennom dette vi kaller studietiden, det er bare å prøve, og feile. Pust!


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+





Kopiering av tekst og bilder fra blogginnlegg kan ikke gjøres uten samtykke. Ytringer i blogginnlegg er personlige og tilhører bloggeren. Tips oss dersom innholdet bryter med norsk lov. Talentblogg er en tjeneste levert av Talentjakten, og benytter bloggplattform fra Bloggi. Ved bruk av talentblogg.no aksepteres cookies fra Google Analytics.