Kaja Skålnes Knudsen
Kaja Skålnes Knudsen

Kaja Skålnes Knudsen





Å ha med bestemor på vors

Publisert: 26.02.2017, 10:17

Tid igjen: 3 mnd og 4 d     Sider skrevet: 30 av 80(±20)


 

Om man blander to ting som for seg selv er gode, vil de ikke nødvendigvis mikse godt. Sjokolade og majones, hund og sofa, bestemor og jentevors. Det er litt sånn jeg har følte det angående masteroppgaven min i det siste. Mye knoting med å få kjemidelen av oppgaven inn i biologiformat (de er selvfølgelig ulike) og omvendt.

Jeg tror jeg har prøvd hvert fall tre forskjellige måter å skrive på. Noe som fører til utrykket på bildet og mulig et litt forstyrret sinn. Jeg har gitt bestemor litt mer ungdommelige klær og lagt til gamle power-sanger i spillelista. Kunne blitt bra vors det. Hadde det ikke vært for at ingen har lyst til å se en bestemor med lårkort skjørt og utringingen til en 20-åring. Noen ting fungerer bare ikke. Tankevekkeren her er at jeg tror en bestemor hadde holdt ut lenger enn meg, de damene sover jo nesten ikke.

Heldigvis finnes det råd. Denne uka satt jeg meg ned i møte med begge veilederne mine (biologi og kjemi) og kom fram til en middelvei. Riktignok etter litt fram og tilbake, utskriving av eksempel-artikkel og spørrende blikk i alle retninger. Greit da, mest spørrende blikk fra meg. Det er litt nervepirrende og skummelt å sitte med ikke bare en, men to voksne forskere for å diskutere den lefsa av en tekst jeg har. Heldigvis er de begge veldig greie og jeg fikk spurt om alle mine rare spørsmål.

Tilbake til teksten. Det viser seg at jeg ikke er den første til å blande kjemi og biologi, så det hjalp litt å se på andre artikler. Men bare litt, for i motsetning til en artikkel, hvor de bare tar med det som fungerte og er spennende, så tar en masteroppgave med alt. ALT! Det er for å vise at man faktisk har brukt tiden på noe det siste året, selv om det nødvendigvis ikke fungerte. Derfor blir også formatet litt annerledes. Heldigvis lot også det seg løse.

Mine to deler blir nå skrevet separat. Stort sett på hver sin måte, men med noen komprimer mellom seg. Så da er det jo bare for meg å skrive om en fjerde gang da, men denne gangen blir det bra.  Håper hvert fall det. Dette er forresten også grunnen til at sidetallet på oppgaven ikke har gått noe opp denne uka. Alt som skrives og jobbes med nå er rettinger i allerede skrevet tekst. Har heldigvis enda en god stund igjen, så det er godt. Og ikke minst mange forsøk som skal skrives om som jeg ikke har gjort enda en gang. Merker jeg er spent på hvordan dette går.

Men hva med bestemor på jentevors da? Jo, jeg får vel konkludere med at hun er invitert hun. Klærne sine skal hun få å beholde, men kanskje hun kan få noen nye øredobber eller en liten oppdatering av håret? Også tror jeg vi unge bare har godt av å høre litt eldre sanger av og til.
 

Må forresten bare avslutte med bildet av den beste mailen jeg har fått denne uka. Nei vent, denne måneden. Minst.  For å si det sånn, angrer ikke et sekund på valg av oppgave og forskergruppe :) 


 


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

Stol på egen kunnskap

Publisert: 19.02.2017, 13:09

Tid igjen: 3 mnd og 11 d    Sider skrevet: 30 av 80(±20)


 

”Stillheten er trykkende. Ikke en person sier noe, og samtlige studenter sitter å stirrer ned i pulten eller ut av vinduet. Det har gått ett minutt siden foreleser stilte spørsmålet. Ingen har gjort et forsøk i å svare han. Det går to minutt. Tre minutt. Foreleser ser spørrende på hver og en av oss. Han gir seg ikke. Fire minutt. Jeg dytter bort i hun ved siden av meg. Hun smarte som nesten alltid kan svaret. Hun forblir stille. Fem minutt. Vår foreleser er ekstremt tålmodig.

Nå kan en av tre ting skje: foreleser gir opp, blir snurt og svarer på spørsmålet selv, han begynner å spørre folk direkte eller en student svarer. Om første senario skjer kan jeg kjenne på skammen over å ikke ha turt å svare, over å ha skuffet foreleseren. Begynner han derimot å spørre ut oss er det verre. Vi er bare syv stykk i forelesningen, sjansen for å bli spurt er skremmende høy. Det beste for oss alle er om senario tre skjer. Det gjør det og denne gangen. En student svarer faktisk og jeg puster lettet ut. ”

 

Dette har vært en typisk hendelse opp igjennom undervisninger helt siden barneskolen. Riktig nok var man mye flinkere til å stole på seg selv når man var yngre. Konsekvenstenkingen var ikke like sterk, så det var sjeldent man tenkte på hva som kunne skje om man svarte feil. Så blir man eldre og mer bevisst på hvordan andre opplever deg. Det forventes også mer jo lenger opp i utdanningen man kommer, noe som er rettferdig. Man har jo tross alt utviklet seg og lært mer om fagene, klart man skal kunne svare på flere kompliserte spørsmål. Det er det som er problemet. Med høyere forventinger føles det verre å ta feil og bli irettesatt. Man skal jo kunne svaret, for man har jo tross alt kommet inn på studiet.

 

Ydmyk for egen kunnskap 

 

I møte med Talentjakten husker jeg at jeg bet meg ekstra merke i ett av idealene deres. Det å være ydmyk for egen kunnskap. En ting er å være ydmyk for andres kunnskap, ta deres erfaringer og viten til etterretning, det bør være en selvfølgelse for de fleste. Men det å stole på sin egen kunnskap tror jeg mange trenger øvelse i. Det å ha troen på at man kan faktisk veldig mye i feltet sitt. Det å ta det ekstra draget med luft, finne roen til å la hjernen faktisk resonere seg fram til et svar. Det må man øve på.

Hvorfor man ikke velger å rekke opp den hånda i timen tror jeg er et sammensatt problem som er avhengig av mange faktorer. En av disse kan nok være tvilen på egen kunnskap kombinert med frykten for å ta feil. Den frykten som kan være en fin motivasjon for å lese til prøver, men blir et hinder i selve læringsprosessen.

De smarteste personene jeg vet om er de som spør mest. De som bruker sin egen kunnskap til å resonere seg fram til svaret, for så å gjette. Så hvorfor gjør ikke alle bare det? Gjetter på svaret. For visst vi gjetter er det kanskje ikke like farlig å ta feil. Så ta litt sats, svar på det spørsmålet og om du er usikker; gjett. Du kommer ikke til å bli skutt, spist opp av en alien eller for alltid bli sett på som dum. Du kommer til å lære noe nytt.


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

Frihelg!

Publisert: 12.02.2017, 09:00

Tid igjen: 3 mnd og 18 d     Sider skrevet: 25 av 80(±20)



 

Jeg er på fjellet!

Riktig nok ikke det på bildet over, for det er fra Østerrike, men allikevel. Finse er ikke så verst det heller :)

Og jeg har ikke tatt med meg noe som helst av artikler, regnestykker eller oppgaveskriving. Her er det bare strikketøy, varme sokker og gode venner. Har lært gjennom studiet at det å ta med seg en tung sekk med skolebøker på reise er bare dumt. Det er som å ta med seg en tung sekk dårlig sannvittighet som konstant minner meg på alt jeg burde gjort. For det er ALLTID noe  jeg burde gjort. På den måten får jeg verken tatt helt fri eller jobbet effektivt. Da er det mye bedre for psyken og effektiviteten og heller jobbe masse før og etter ferien. Så kan jeg koble helt av i selve ferien. Maks utbytte av begge deler!

Når det er sagt, kjenner jeg det begynner å nærme seg innlevering og det blir gradvis en økt andel arbeid i helgene. Det er jo tross alt ikke så lenge til jeg er ferdig, så da gjelds det bare å stå på. Det er mye som bør testes på lab, og enda mer som må skrives. Nå vet jeg jo at i teorien skal oppgaven min ikke bedømmes på om forsøkene mine går bra eller ikke, men på om jeg har gjort et bra arbeid. Men så har man jo lyst til å lykkes. Til å kunne rapportere at jo, mine liposomer var faktisk ekstremt bra og kommer til å kurere hele verden! Eller er par mennesker i det minste. 

Dermed gjorde det bitte litt vondt å legge igjen arbeidet hjemme denne helga, men det har klart vært helt verdt det! Masse snø, ski, god mat og ikke minst, kjempe gode venner! Ingen av oss har fag sammen lenger og alle har sitt å styre med, så da blir det fort lenge mellom hver gang vi møtes. Med andre ord enda en grunn til å koble helt av arbeid og bare være til stede.


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

Gjenopplivning av celler

Publisert: 05.02.2017, 09:50

Tid igjen: 3 mnd og 25 d    Sider skrevet: 24 av 80(±20)


God søndag!
 

Kaffen er nytraktet, sykkelen nyfikset og værmeldingen lover fint vær ut uka. Humøret mitt er med andre ord på topp (bortsatt fra litt snufsing), og håper det samme gjelder deg :)

Det har nå gått en måned siden første innlegg, så tenker derfor at jeg skal ta en liten oppsummering fra arbeidet. Oppgaven jeg skriver på har økt med triste fem sider. Har med andre ord en del igjen. Dessverre går det mye tid bort til ”usynlig” arbeid. Dette er arbeid som utregninger av målinger, lage figurer og diagrammer, lese igjennom haugevis med forskningsartikler jeg vil bruke som kilder og ikke minst, bare lære meg teorien bak alt jeg gjør. Det holder ikke at jeg får til å lage den analogi-kaken min, jeg må forklare hvorfor fløten har blitt til krem, hvorfor bunnen blir brunere når den stekes osv.. Med andre ord krevende, men veldig lærerikt!


 

På lab har det gått fortere. Jeg har gjort liposomene mine (kuler som bærer kreftmedisinen) enda et hakk mer fancy, og testet disse på celler. Det viste seg å ikke gi like god virkning som vi ønsket (at min medisin ikke dreper like bra eller bedre enn den som allerede finnes), men så testet jeg de på ”feil” type kreftceller (blodkreft). Jeg har derfor fått noen nye celler fra prostatakreft i stedet, og de har ligget nedfrosset i flytende nitrogen siden 2011! Synes det er så kult at det går ann å bare tine dem opp igjen, slik jeg gjorde på fredag. Så etter et lite besøk av dem på lørdag hvor de ikke så helt i toppform ut, sitter jeg nå og krysser alt at fingre og tær for at de skal være friske og raske når jeg kommer på lab igjen i morgen. Ikke noe som å legge masse energi i å gjenopplive noen celler, for så å teste hvordan jeg kan drepe dem mest mulig effektivt… Godt de ikke har følelser!

 


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+




Kopiering av tekst og bilder fra blogginnlegg kan ikke gjøres uten samtykke. Ytringer i blogginnlegg er personlige og tilhører bloggeren. Tips oss dersom innholdet bryter med norsk lov. Talentblogg er en tjeneste levert av Talentjakten, og benytter bloggplattform fra Bloggi. Ved bruk av talentblogg.no aksepteres cookies fra Google Analytics.