Roymond
Roymond Olsen

Roymond





Morgendagens hittil ukjente problemer - innovasjon i høyere utdanning.

Publisert: 18.12.2016, 21:48

For ikke lenge siden var jeg i Ås på NMBU for et møte i Universitets - og høgskolerådssystemet. Jeg er studentrepresentant i nasjonalt fakultetsmøte for realfag, et organ som møter sammen med nasjonalt råd for teknologisk utdanning en gang i halvåret. Her diskuteres det relevante saker for utdanning og forskning innenfor realfag og teknologifag på et nasjonalt nivå. Et av hovedtemaene for dette møtet var Innovasjon og dens implikasjon for høyere utdanning.

Forskningsrådet opprettet i 2015 en pott med penger som nesten ferdige, eller nylig ferdige masterstudenter kunne søke til for å gjøre bedrift av masteroppgaven sin (eller andre idéer). Som student i Bergen synes jeg det er litt rart at det enda ikke har kommet noen søknader herfra. Det har fått meg til å tenke mye på hva innovasjon er, og hvordan man får mennesker, og ikke minst studenter til å være innovative. Det har også fått meg til å tenke over hvor viktig innovasjon vil være i årene som kommer.

I takt med en eksplosiv populasjons- og teknologivekst, kommer det mange utfordringer. Stadig flere problemer må løses på den ene siden, og stadig flere arbeidsplasser automatiseres på den andre siden. I løpet av min utdanning, har jeg ikke sjeldent opplevd å møte opp på eksamen i et emne jeg har lest og studert iherdig i, for så å bli testet i min evne å replikere det som står i boka. Dette har vært en gjennomgående faktor fra så langt jeg kan huske tilbake til videregående skole, og helt opp til masternivå på universitetet. Hvordan har det seg at et samfunn som krever mennesker med innovative evner, i liten grad utdanner til dette?

Som tidligere nevnt er automatisering av arbeidsoppgaver for det første en enorm mulighet, men også en stor utfordring. Hvis en student som startet på sin utdanning i høst fullfører på normert tid vil hen være ferdig i 2021. Om jeg skal inkludere videregående skole, så vil dette strekke seg helt til 2024. For å dekke de fra høyere utdanning som ikke fullfører på normert tid (gjennomsnittet) så retter jeg blikket mot 2024, 8 år fra nå. Hvis det er en ting som er sikkert (om ikke verden går mot undergangen, i lys av nyere globale hendelser og utviklinger) så er det at teknologiens eksponentielle vekst vil føre til en fremtid komplett ulik den vi har i dag. Til og med 8 år fra i dag kan være en helt ukjent fremtid.

Hva sier dette om læringsbehovene i utdanning? Jo, det sier at vi må være forberedt på å takle problemer som ikke enda har oppstått, og utnyttelser av teknologier som ikke en gang er påtenkt. Hvorfor har det seg da slik at vi i stor grad tester studenter og elever i deres evne til å gjøre det en robot kan gjøre så utrolig mye bedre enn studentene allerede i dag? Misforstå meg rett, det er viktig med grunnkunnskap i alle disipliner og emner, og da er det en viss grad av fakta som må læres, men som nevnt har jeg opplevd dette fra de tidlige stadiene av min utdanning, helt opp mot slutten. Hvor blir det av fokuset på å takle nye og ukjente situasjoner?

Jeg mener vi må slå et slag for morgendagens problemer, og huske at når en student eller elev er ferdig utdannet, så er verden en helt annen enn når vedkommende startet. Dette krever ferdigheter og kunnskaper om hvordan man tenker nytt, og utenfor boksen. Denne boksen er i stadig forandring, så om de struktureres til å kun tenke innenfor dens fire rammer, vil de stille svakt når boksen plutselig får fem rammer eller gjennomgår andre hittil ukjente formforandringer. Jeg skal ikke si at det ikke er mange som er gode på dette allerede (et kjapt søk vil vise deg hvor pengene fra forskningsrådet gikk både i år og i fjor), men som et samfunn har vi fortsatt en jobb å gjøre her!

Det burde bli et større fokus på kunnskap som støtter opp under denne utviklingen. Fra Gruppearbeid og case-oppgaver, til eksamener som setter studentenes kunnskap på prøve. Husker spesielt en eksamen der jeg fikk full informasjon om et tema, for så å bli bedt om å ta en avgjørelse og rettferdiggjøre for den basert på kunnskapen jeg hadde blitt informert om. Det var en eksamen jeg følte jeg virkelig fikk vist at jeg hadde forstått det jeg skulle forstå. En annen eksamen fikk jeg spørsmål om figuren på side x, og ikke fikk svart fordi det var et tema jeg hadde lest om i artikler og ikke boka. To veldig forskjellige opplevelser, som stimulerer meg til å lære på helt forskjellige måter.

I mitt forrige innlegg skrev jeg om hvordan næringslivet stimulerer studenter til å lære seg å pugge for å få gode akademiske krav. I dette innlegget ønsker jeg å sette et fokus på at utdanningsinstitusjonene har et enda større ansvar for å gjøre både vurdering og utdanning bedre egnet til fremtiden.

Med det ønsker jeg alle en god jul, og god ferie. Satser på at neste innlegg blir litt mindre dystert! Det finnes mye forbedringspotensialer, men det skal nevnes at det er mange som allerede gjør en god jobb. Håper at dette innlegget kunne bidra med et perspektiv og noen tanker rundt hvordan utdanning kan formes til å møte en framtid i stadig endring.

Her er et bilde jeg tok rett før møtet mitt på NMBU. Veldig fint campus!


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

Kandidater med sterke akademiske resultater søkes

Publisert: 04.12.2016, 13:01

I løpet av utdanningen min har jeg ofte søkt meg igjennom relevante arbeidsplasser både på Linkedin og ellers. Det har gitt meg en ekstra pekepinn på hva som er viktige kvaliteter og ferdigheter for arbeidsmarkedet, og samtidig en indre motivasjon for den ekstra timen på lesesalen. Ofte har jeg kommet over setningen “kandidater med sterke akademiske resultater søkes”, og tolker det som at denne arbeidsplassen er utelukket for meg. Jeg har ligget på B og C i snitt, og leser “sterke” som nærmere A, en karakter jeg verken har ønsket eller forsøkt å strebe mot. I utgangspunktet gjorde et møte med slike setninger meg demotivert, men i senere tid har jeg heller vært kritisk til bedriften som stiller det kravet. Vil jeg egentlig jobbe for en bedrift som i så stor grad selekterer på bakgrunn av karakterer?

 

Se på gjennomsnittskarakteren på bildet over fra et emne jeg tok i fjor. Om du skulle søkt jobb hos et firma hvor gode akademiske resultater er første seleksjon, så lurer jeg på hvor mye bedriften egentlig tror den finner ut av på bakgrunn av dine sterke resultater. Hos universiteter og andre utdanningsinstitusjoner er det ofte en overvekt av skoleeksamener og liknende vurderingsformer som tester studenters evne til å gjengi det som står i boka. Er det slike ferdigheter som verdsettes i et samfunn i stadig endring? Neppe.

I løpet av mine år som tillitsvalgt og studentpolitiker har jeg opplevd få emner hvor det er en god knytning mellom vurderingsmetode og læringsutbytte. Resultatet av dette er at man ofte må bli god på å gjøre eksamen for å få de beste karakterene. Dette resulterer i studenter som fokuserer på nettopp å bli god på eksamen. Dette er en uheldig utvikling, og flere aktører i næringslivet støtter opp under dette med sine akademiske krav. Min erfaring er å fokusere på læringen, for det er kunnskapen du sitter igjen med som teller når du er ferdig med emnet og utdanningen din. Ofte (men ikke alltid) kommer karakterene med på kjøpet.

Selv om fagområder ikke er like kan det trekkes paralleller. Det har eksempelvis vært mye i media om studenter som har klaget på karakteren B, og strøket [1,2]. Hvis utdanningsinstitusjonene har så lite kontroll på hva som skal til for å få et godt akademisk resultat, så er det kritikkverdig at flere industrier og bedrifter baserer sine første seleksjoner på det. Jeg forstår det er vanskelig å selektere bort flere tusen søkere til en stilling, men en standardisering som ikke nødvendigvis reflekterer de kvalitetene som ønskes i en ansatt er ikke det beste grunnlaget å velge hen på.

Er du student, og er bekymret for den C’en eller D’en du fikk og blir ytterligere stresset på grunn av kravet om sterke akademiske resultater? Enten du er i starten av din utdanning eller slutten, er det andre verdier som er viktigere. Engasjement, handlekraft og samarbeidsevne for å nevne noen. Dette er egenskaper som ikke kan tilegnes på lesesalen. Heldigvis er forenings- og organisasjonsliv en stor del av systemet rundt utdanningsinstitusjonene, så det er mye å velge i. Ta del i noe, gjør en forskjell og ha det gøy. En bedrift kan lære deg opp i nesten hva som helst, men personlige egenskaper og gode verdier er noe som overgår selv de beste karakterene.

 

Kilder:

[1] Marianne, J., Siv, K. S. 2016. Klagde på karakterene - gikk fra nest best til stryk [Online]. Tilgjengelig: https://www.nrk.no/sorlandet/klagde-pa-karakterene-_-gikk-fra-nest-best-til-stryk-1.13214863 [Hentet: 02.12.2016]

[2] Mari, S. 2015. Gikk fra B til stryk på eksamen [Online]. Tilgjengelig: http://www.dagbladet.no/2015/08/28/nyheter/eksamen/karakter/uib/40844656/ [Hentet: 02.12.2016]


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+




Kopiering av tekst og bilder fra blogginnlegg kan ikke gjøres uten samtykke. Ytringer i blogginnlegg er personlige og tilhører bloggeren. Tips oss dersom innholdet bryter med norsk lov. Talentblogg er en tjeneste levert av Talentjakten, og benytter bloggplattform fra Bloggi. Ved bruk av talentblogg.no aksepteres cookies fra Google Analytics.