Nysgjerrighetsbloggen
Sturla Magnus Grøndal

Nysgjerrighetsbloggen





Innlegg 5 - Unaturlig seleksjon og GMO

Publisert: 18.02.2017, 15:00

(Bildet er tatt langs Bergens gater og er signert AFK


Naturlig, unaturlig og syntetisk

I nyere tid har ordene naturlig og syntetisk fått helt nye konnotasjoner. Naturlig har av en eller annen grunn fått en ufortjent positiv en, mens syntetisk har fått en ufortjent negativ. Dette gjelder også genmodifiserte organismer (GMO) som de fleste tenker være farlig. Men hvor begrunnede er egentlig disse påstandene?
At noe er naturlig betyr ikke at det er ufarlig. For eksempel er botulismetoksin (det stoffet man bruker i Bot(in)ox) en av de mest giftige stoffene som finnes, samtidig som det er et naturlig stoff. Det samme gjelder også for syntetiske stoffer, som kan være spesiallaga legemidler og dermed "snille" stoff. Videre har vi også mutasjoner. Mutasjoner forekommer naturlig i naturen og er bakgrunnen for naturlig seleksjon, men bakgrunnen for kreftutvikling er også mutasjoner. Betyr dette at kreft er noe vi bare skal akseptere uten videre, fordi det er naturlig? Jeg håper folk ut fra dette skjønner at om noe er naturlig eller syntetisk, eller unaturlig for den del, så spiller det absolutt ingen rolle. Den eneste forskjellen mellom disse er hvem som har laget stoffet; enten mennesker ved hjelp av vitenskap, eller naturen. Det å bruke naturlig eller unaturlig som et argument, er ikke et godt argument.

Naturlig seleksjon

Naturlig seleksjon er "prøve og feile"-metoden av mutasjoner inntil en mutasjon som ikke er ugunstig for produksjon av avkom kan leve videre og føre til en fordel, muligens i en senere generasjon ved hjelp av flere mutasjoner. Denne prosessen tar ofte LANG tid og gjør organismen bedre rustet til å spre avkommet sitt, men hva skjer om vi mennesker bryter litt inn i prosessen? Om vi mennesker gjør det vanskeligere for noen individer og lettere for noen andre individer. Bakgrunnen for denne forskjellsbehandlingen kan ligge i en ettertraktet egenskap noen individer innehar. Dette er bedre kjent som avl. Vi selekterer individer og gir dem en fordel ved å hjelpe dem, samtidig fjerner vi uønskede individer og andre hindringer som kan stagnere veksten av våre utvalgte. Denne prosessen er ikke naturlig, men arten som vi avler frem kan riktig nok komme til å eksistere gjennom naturlig prosesser, men etter mye lengre tid.
Hva skjer nå om vi tar en liten snarvei. I stedet for å vente til at et individ selv utvikler en annen egenskap vha. mutasjoner, krysser vi den heller med en lignende art som har denne egenskapen. Dette er for så vidt også naturlig, for hybridiserte arter har tidligere forekommet. Selv om dette kanskje høres greit ut i teorien, er dette vanskelig å gjennomføre. Ikke bare må man vinne lotteriet om at egenskapene skal bli overført til avkommet, men samtidig må avkommet overleve og ikke få noen dårlige egenskaper i tillegg. En måte vi kan unngå dette problemet på er ved å bruke GM. Her kan vi rett og slett velge spesifikt den egenskapen vi vil ha og ikke alt det andre unødvendige som kan påvirke levedyktigheten til avkommet.
Om vi nå går et siste skritt videre og i stedet for å bare se på arter som er like, ser vi også på arter som er mer fjernt beslektet. Ta for eksempel en alge og rapsolje. Marine mikroalger kan produsere marine fettsyrer og denne egenskapen kan overføres til raps gjennom GM. Er dette egentlig et så stort skritt å ta? Slike horisontale genoverføringer mellom forskjellige arter forekommer også i naturen, så om dette plutselig er for drøyt å gjøre, får du ta en real samtale med moder natur. Noen eksempler her er Hypothenemus hampei som har fått overført bakterielle gener, sannsynligvis fra en bakterier som den har hatt i magen og Acyrthosiphon pisum som har fått overført gener fra sopp. I tillegg så er både våres arvestoff og nesten alle andre pattedyrs stappfullt av gener fra bakterier. Når dette skjer i naturen, burde det ikke være så unaturlig at vi gjør det selv også gjennom vitenskap.

GMO

Noen av argumentene mot GMO er at vi ikke vet hva vi får i oss og at langtidseffektene er fortsatt ukjente. Angående at vi ikke vet hva vi får i oss bør det bli nevnt at GMO-frø er de frøene av alle typer avlsfrø som er under mest omfattende testing. Dette betyr at den typen frø vi vet mest om angående arvestoffet, er det som også skal bli testet mest, i motsetning til kryssavlsfrø der man ikke vet hva som har blitt overført i det hele tatt. Om vi går videre til langtidseffektene ble det for tre år siden publisert en meta-analyse som gikk gjennom nesten 150 forskjellige studier om GMO. De fant at GMO ikke var forbundet med noen helseskader, i tillegg til at de var positivt forbundet redusert bruk av plantevernmidler, økt avl og økt fortjeneste for jordbrukerne. I fjor kom det også ut en ny rapport om GMO-mat. Her så de på nesten 900 publikasjoner som handlet om utvikling, bruk og effekter av GMO-mat. De fant også at GMO-mat ikke var forbundet med noen helserisiko. Så er denne fremmedfrykten av GMO begrunnet i det hele tatt?

GMO-medisiner og GMO-mat

Det at folk er imot GMO-mat er ingen ny ting, men hva med GMO-medisiner? Er det greit med medisiner fra GMO? Er det greit å overføre gen fra mennesker til bakterier, for eksempel? Mesteparten av all insulin som blir laget her i verden kommer fra bakterier, som vi har GM med gener fra mennesket selv. Takket være metoder som GM har vi spart svin for tusenvis av nålestikk for ekstraksjon av insulin, noe dyrevernaktivister og folk som bryr seg om dyrevelferd generelt burde være glade for. For u-land der A-vitaminmangel er utbredt kan også GMO hjelpe. Eksempelvis finnes nå Golden Rice som lager betakaroten (som blir omdannet til A-vitamin i kroppen) for å hjelpe denne gruppen mennesker. GM har ekstremt mange goder den kan bringe med seg; redusert bruk av sprøytemidler, økte avlinger og produksjon av insulin er bare et fåtall av dem.

Når det gjelder miljøet kan GM hjelpe på flere områder. GM kan hjelpe til med å effektivisere jordbruket og dermed redusere avskoging. Dette kan man blant annet gjøre med oljepalmen for å øke palmeoljeproduksjon. Effektivisering av palmeoljeproduksjon tok også tidligere klima- og miljøminister Tine Sundtoft opp i sin kronikk fra 2014 der hun skriver:

Det er allerede avskoget mer enn nok arealer til at Asia kan produsere palmeoljen som trengs. Men arealene må utnyttes bedre, jordbruket må effektiviseres, og vi må få bukt med korrupsjonen som tillater mangel på kontroll med avskogingen.

En fare med GMO er at de kan spre seg og muligens utkonkurrere andre arter eller danne hybrider. Om man gjør artene sterile er derimot dette ikke et problem, spesielt ikke når det gjelder oljepalmer som lever i underkant av 30 år.

Andre muligheter med GMO

I fjor uttalte japanske forskere at de hadde funnet bakterier som kunne bryte ned plastikk utenfor en plastflaskefabrikk. Når vi for noen uker siden ble kjent med den plastikkspisende hvalen som strandet i Bergen er det ikke vanskelig å se nytten av organismer som kan bryte ned plast. iFinnmark skrev i fjor at av de 8000 tonnene med mikroplast som dannes i Norge havner omtrent halvparten i havet. Man skal ikke se bort ifra at GMO også kan være en løsning på dette.

I tillegg til at GMO kan hjelpe i å bekjempe sykdommer blant planter, som tørråte hos poteter, kan de bistå i å bekjempe sykdommer blant mennesker. Såkalte spisbare vaksiner er mulig å lage, der man har modifisert planter til å skape en immunrespons hos mennesker. Dette kan være en billig og effektiv måte å vaksinere mennesker mot farlige sykdommer.
Som et siste punkt vil jeg nevne den potensielle bruken av GM til å bekjempe malaria. Tanken her er at man frigjør såkalte gen-drivere i mygg (siden det er mygg som sprer sykdommen til mennesker). Gen-drivere er gener som med svært høy sannsynlighet blir overført til avkommet. Om en mygg med denne gen-driveren og en annen mygg uten parrer seg, vil så å si alt avkommet også få ett sett av gen-driveren. Om to mygg, hver med ett sett av gen-driveren, parrer seg vil så å si alt avkommet stå med to sett. Kvinnlige mygg med to sett gen-drivere, som hindrer egglegging, vil nå ikke være i stand til å få avkom. Man gjør det altså vanskeligere for myggen å formere seg og dermed reduseres populasjonen og likeså kjangsen for å få malaria.

For de som er interessert ligger noen linker under til GMO-debatten som gikk for noen uker siden. 

GMOmat-debatten:
Folkeopplysningen: https://tv.nrk.no/serie/folkeopplysningen/kmte50009415/sesong-3/episode-6
Innlegg av Øystein Heggdal: http://www.dagbladet.no/kultur/hva-er-det-de-driver-med-oppe-i-tromso/63956186
Kronikk av Stefan Jansson og Carl Gunnar Fossdal: http://www.dagbladet.no/kultur/norge-et-land-av-gmo-talibanere-som-undergraver-vitenskapelig-ervervet-kunnskap-og-erkjennelse/64015658
Svar til Jansson og Fossdal av Anne Ingeborg Myhr, direktør i GenØk: http://www.dagbladet.no/kultur/forskningsinstitutt-fremmer-udokumenterte-pastander-omnbspgenok-og-gmo/64040647
Svar til Heggdal av Thomas Bøhn, GenØk: http://www.dagbladet.no/kultur/rent-oppspinn-om-forskning-pa-gmo/64042180


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+


Roymond
19.02.2017, 13:42

Bra innlegg om et viktig, men misforstått tema!


Sturla Magnus
26.02.2017, 14:48

Takk, Roymond!


:-)
12.01.2018, 23:14

Hei! Når kommer neste innlegg? :-)





Kopiering av tekst og bilder fra blogginnlegg kan ikke gjøres uten samtykke. Ytringer i blogginnlegg er personlige og tilhører bloggeren. Tips oss dersom innholdet bryter med norsk lov. Talentblogg er en tjeneste levert av Talentjakten, og benytter bloggplattform fra Bloggi. Ved bruk av talentblogg.no aksepteres cookies fra Google Analytics.