Nysgjerrighetsbloggen
Sturla Magnus Grøndal

Nysgjerrighetsbloggen





Innlegg 3 - Forskning = Sannhet ?

Publisert: 17.12.2016, 18:00

Den teknologiske utviklingen vi står ovenfor i dag medfører seg mange gode effekter. Blant annet er kommunikasjon blitt effektivisert og muligheter for avanserte beregninger er mulig. Denne utviklingen har også gjort det lettere å dele informasjon, noe som har resultert i en eksplosjon innen forskning. Selv om det er flere og flere studier som blir publiserte hvert år kan det ofte virke som at usikkerheten i disse studiene stadig blir økt. Blant annet kan vi lese at melkedrikking kan føre til tidligere død, mye melk kan gi kreft og rødt kjøtt og melk er sunt. Det samme gjelder også vin som er både usunt og sunt [1-4]. Etter å ha sett på disse motstridende studiene er det helt naturlig å spørre seg om man egentlig kan stole på forskning. Sannheten her er at hele denne tankegangen om at forskning enten er sann eller usann er helt feil. Forskning forteller ikke om noe er sant eller usant, det forteller bare om sannsyngliheten for at resultatet ikke er tilfeldig. Om jeg kaster mynt 20 ganger og får kron alle gangene beviser ikke dette at man alltid får kron ved å kaste denne mynten. Det eneste jeg kan si ut fra dette er sjansen for at dette ikke er tilfeldig. 

En grunn til publisering av disse oppsiktsvekkende studiene er publiseringspress. Tellekantsystemet, som er en viktig faktor for publiseringspresset, har vært oppe for debatt tidligere, deriblant i Bergens Tidende. Som nevnt har alle studier en usikkerhet. Denne usikkerheten i studiene måles med noe som kalles p-verdi og sier noe om sjansen for at resultatet er tilfeldig. Om denne verdien er lav nok regner man resultatet som statistisk signifikant, noe som ofte kreves for at en studie skal kunne publiseres. Videre er det ikke alle studier tidsskrifter vil publisere. Typisk er dette reproduksjonsstudier som skal gjenskape et eksperiment for å se om samme resultat blir oppnådd, noe som gjør det vanskeligere å fjerne falske positive resultater. Her kommer det altså et problem. Man må publisere studier om nye ting, men samtidig må sikkerheten i studien være høy nok til å være statistisk signifikant. Dette problemet kan man løse med såkalt p-hacking (Youtube) eller ved å gjøre en studie med klare feil og håpe de går uoppdaget gjennom. P-hacking går grovt sett ut på å ha en begrenset mengde personer man ser på og mange variabler som blir testet samtidig. Ved å gjøre dette kan man blant annet finne statistisk signifikante sammenhenger mellom å spise kål og å ha innover-navle og andre helt urelaterte ting. Forskningsforum publiserte for noen uker siden en artikkel om dårlig forskning med tydelige svakheter, der de skriver:

I en nyhetsartikkel på nrk.no og et innlegg på forskning.no kunne vi nylig lese at kveiter tåler å bli fisket og sluppet fri igjen, såkalt fang-og-slipp. Det vi ikke kunne lese, var at den bakenforliggende studien bestod av ekstremt få dyr, utstyr som feilet og høy usikkerhet.

Forskere som må publisere og journalister som vil ha leserklikk er en farlig kombinasjon med tanke på folkeopplysning. Man ser også igjen og igjen at usikkerheten i forskningen blir utelatt når det publiseres for folk flest på nyhetssider. Blant annet ble det ikke nevnt at forsøket om fang-og-slipp over bare undersøkte 11 dyr.

Jeg håper dere forholder dere kritiske til det dere skulle komme over av vitenskapsjournalistikk i aviser og ellers har en god jul.

Beste hilsen
Sturla Magnus Grøndal

[1] http://www.klartale.no/verden/det-er-ikke-sunt-med-ett-glass-vin-1.325050 
[2] http://www.lommelegen.no/artikkel/litt-vin-er-ikke-lenger-sunt
[3] http://www.p4.no/derfor-bor-du-ta-deg-et-glass-rodvin-i-kveld/artikkel/620760/
[4] http://www.vg.no/nyheter/innenriks/tre-glass-vin-er-sunt/a/79585/


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

Innlegg 2 - Fakta eller fleip

Publisert: 01.12.2016, 12:30

Jeg tror alle har noe de synes er uinteressant. Ifølge en studie, som jeg ikke skal referere til, synes 14% at kvantemekanikk er lite interessant, 28% at skjønnlitteratur er lite interessant og 27% synes at vann er lite interessant. Vi er omgitt av ting som ikke interesserer oss, men hva er dette lite interessant og hvorfor er det ikke interessant? Jeg kan være enig med de prosentene over som synes at skjønnlitteratur er lite interessant. Klisje på klisje, samme handlingen om igjen og om igjen. Jeg bruker å si at om noe ikke er interessant, er det bare fordi man ikke kan nok om det. Kanskje jeg ikke kan nok om den samme handlingen som går igjen i alle bøker for at den skal være interessant?  Nei, nå tuller jeg bare. Jeg synes om skjønnlitteratur som om det meste av verden, at ting har flere sider (noe man legger godt merke til i bøker).

Angående de 12,2% som synes at kvantemekanikk og vann ikke er interessant så stiller jeg meg spørrende og jeg tenker det samme som før, at det er fordi de ikke vet nok om det enda. Angående kvantemekanikk vil jeg bare si at jeg synes det er ekstremt finurlig og spennende og dette vil jeg gjerne dele. De fleste vet at lys blir bøyd når det går gjennom glass eller vann. Noen har også hørt at dette kommer av at lysets hastighet i disse mediumene er annet enn det er i luft. Men jeg vil i så fall stille et spørsmål: Hvorfor vil lyset forandre vinkel når det forandrer hastighet? Og dette er bare ett av de mange fenomenene kvantemekanikk synliggjør seg gjennom her i verden. En av de vakreste tror jeg er regnbuen og dette er noe vi ikke tenker så mye på, at regnbuen er et resultat av kvantemekanikk. Splittingen av farger kommer av at de forskjellige fargene blir bøyd ulikt. Forklaringen med at hastigheten til lyset endrer seg innebærer dermed at de forskjellige fargene har ulike hastigheter i vann. Ganske snodig. Men mer overraskende er det at vinkelen det blir bøyd i er 42 grader (den røde komponenten), som også er svaret på livet, universet og alt. Dette sier meg at kvantemekanikk og regnbuer må definitivt være det som gikk gjennom hodet til Douglas Adams da han skrev boken sin. Et annet sted vi kan observere det samme fenomenet er i krystallglass. Her er det tilsatt blyioner som reduserer hastigheten til lys ytterligere og gir en større brytning.
 



Siden det også var nevnt vann i den ovennevnte studien vil jeg snakke litt om dette. Den samme studien sa faktisk også at 43% av de som synes vann er uinteressant vet ikke hvilken farge vann har. Vi tenker gjerne på vann som klart og gjennomsiktig, men er det egentlig det? Om et basseng har hvite vegger og bunn, hvorfor er vannet lyseblått? Hvorfor er havet mørkeblått? Og hvorfor er vannet i bildet over blågrønt? Kan det hende at faktisk vann er blått og ikke klart, som man egentlig skulle tro? Noen tenker her at det er på grunn av plankton eller alger, og det er riktig at det spiller inn, men plankton står bare for 33% av fargen i vanlig blått hav. 44,3% kommer faktisk av at vann absorberer mer rødt og gult lys enn blått. Til tross for at vi tenker på vann som fargeløst er jo det egentlig ganske fargerikt. En annen stilig ting med vann er jo alt som kan flyte på det. Alt fra insekter til fugler til tunge skip på flere tusen tonn, men samtidig klarer ikke en fisk å gjøre det samme.

Nota bene! For dere som lurer på hvor jeg får disse prosentene fra så kan jeg si at jeg bare har funnet dem opp (men de er ikke tilfeldige). Grunnen til dette er at jeg vil vise et poeng. Et poeng om at folk har veldig lett for å ta til seg disse prosentene og ikke være kritisk til dem. Det at jeg hiver rundt prosenter betyr ikke at jeg 1) vet hva jeg snakker om 2) vet hvor de kommer fra og 3) vet hva de betyr. Jeg håper dere tar med dere dette videre inn i livene deres og forholder dere kritiske til ubekreftet kunnskap.

Beste hilsen 
Sturla Magnus Grøndal


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+




Kopiering av tekst og bilder fra blogginnlegg kan ikke gjøres uten samtykke. Ytringer i blogginnlegg er personlige og tilhører bloggeren. Tips oss dersom innholdet bryter med norsk lov. Talentblogg er en tjeneste levert av Talentjakten, og benytter bloggplattform fra Bloggi. Ved bruk av talentblogg.no aksepteres cookies fra Google Analytics.