Talentjakten

Talentjakten





Doktorgrad og rugby ,medgang og motgang

Publisert: 06.05.2018, 19:39

På hver vår side av et hengslete langbord sitter Anders Teigland og jeg. Vi befinner oss i en stengt kantine på Universitetet i Bergen sitt realfagbygg. Det er fredag ettermiddag, og de fleste ansatte har gått hjem for helgen. Ute skinner ettermiddagssola og rundt oss sitter grupperinger av arbeidsomme studenter og diskuterer.

 

Veien mot en doktorgrad for Teigland har blitt skapt av nysgjerrighet. Som liten var han opptatt av å finne ut hvordan ting hang sammen, og gikk derfor rundt med steiner i lommene og drømte om å bli både arkeolog og geolog. Når valget om studieretning kom, var det allikevel en litt «mindre» verden som ble valgt.

 

«Da jeg skulle begynne å studere så valgte jeg litt tilfeldig nanoteknologi, men også fordi det var den tingen som var nytt og spennende og som jeg ikke hadde helt formening om hva var. Da ble jeg nysgjerrig igjen.» forteller Teigland ivrig.

 

«Så da begynte jeg å studere her i Bergen, hvor jeg tok en bachelorgrad. Jeg var veldig fornøyd med den, og veldig fornøyd med å studere i Bergen, men tenkte og at det som kanskje manglet var (…) litt mer ingeniørkunnskap. Noe som jeg manglet litt i graden min, så jeg bestemte meg for å finne et studium hvor de hadde litt mer av det. Og samtidig en plass der jeg lærte litt mer om å selge det jeg kunne.

 

Det siste er fordi det er ingen som søker etter nanoteknologer og det er veldig mange som ikke vet hva nanoteknologi er. Det skjønner jeg egentlig godt, for det er veldig spesialisert. Så derfor reiste jeg til Universitetet i Cambridge (…) og tok en grad som fortsatt var nanovitenskap, men med litt mer design av faktiske ting som skulle fungere, som «microelectromechanical systems».»

 

Foto: Marita Langelo

 

Etter et halvannet år i England og en bestått mastergrad reise Teigland hjem igjen til Norge. Her opplevde han at nanovitenskap fortsatt var for de spesielt interesserte og det av den grunn ikke florerte med relevante jobber. Det var derfor et hyggelig sammentreff da det viste seg at det var en forskningsgruppe i Bergen som jobbet med lignende tema som det Anders hadde tatt mastergrad i. En e-post med spørsmål om plass i gruppen førte kort tid etterpå til en fireårig stipendiatstilling ved Universitetet i Bergen. Selv oppsummerer en munter Teigland utdanningsvalget sitt med:

 

«Det er ikke så veldig karriereplanlegging, og det har ikke stått så veldig sterkt i min tankegang, men jeg har stort sett gjort ting som jeg har syntes har vært kjekt, og det tror jeg er viktig.»

 

Med denne bakgrunnshistorien er det umulig og ikke gå inn på forskningsfeltet til Teigland, for hva er det egentlig en nanoviter forsker på?

 

«Kort fortalt så prøver jeg å utvikle nye materialer ... Det er veldig kort fortalt.»

 

Disse nye materialene forklarer han at på molekylnivå ser ut som svamper. Det vil si, et nøye designet materiale hvor atomene og molekylene er satt sammen til å bli et porøst materiale med mange hull. Mellom disse hullene er veggene bare ett atomlag tykke, noe som betyr at «svampen» har en ekstrem stor overflate i forhold til vekt.

 

«Det som er kult med nano er at du får veldig store overflater. Det er på overflaten kjemi skjer og nye reaksjoner blir mulige. Det jeg har jobbet mest med er å prøve og putte gasser inn i materialet. For om du tenker på denne svampen, så er den så spesiell at den kan suge opp en spesiell gass og la andre gasser være ute. Altså selektere ut en gass. Så visst du hadde hatt en svamp, og en blanding av blåbærsaft og solbærsaft, og du putter svampen oppi denne, så hadde svampen sugd opp all solbærsaften, og du hadde sittet igjen med ren blåbærsaft. Og det har jeg prøvd på.

 

Jeg har brukt ulike gasser og sett på hvor mye kan man putte inni. For eksempel hvor mye hydrogen får man plass til. For visst man får plass til kjempe masse hydrogen kan man bruke det til og for eksempel lagre hydrogen og transportere hydrogen på tanken.»

 

Bilde fra målinger Teigland gjorde i Grenoble.

 

Teigland har på seg en tjukk genser, har svart, litt rufsete hår og en stor fleng over nesa. Hadde man ikke visst bedre kunne man trodd han var blitt slått ned på byen. Sannheten er i midlertidig en annen. Den nybakte småbarnsfaren har nok ikke vært ute på byen på en stund. Hans avkobling er rugby. Dermed passer han kanskje ikke helt inn i «The Big Bang Theory» sin stereotypiske beskrivelse av en forsker, selv med flere års forskning bak seg.

 

 «Jeg tror du må være litt gal i hode for å ta doktorgrad. Du må ha en spesiell interesse. Jeg har alltid prøvd å gjøre ting som jeg synes er kjekt, og det hjelper. Så selv om 99 % av eksperimentene mine er dårlige, så synes jeg bare den prosessen av å gjøre eksperimentet er såpass kjekt at det veier opp for at resultatet ikke blir det jeg trodde det skulle bli.  Også er det veldig viktig og prøve å ha måter å avreagere på. For meg er det rugby.»

 

Det er ikke tvil om at det å ta en doktorgrad er for de mest interesserte. I følge tall fra SSB var det i 2016 bare 1 % av Norges befolkning som besitter nettopp dette (https://www.ssb.no/utdanning/statistikker/utniv/aar). Det er en arbeidsplass og utdanning som består av å teste ut nye teorier som ingen har gjort før. Da er det ikke til å unngå å gjøre forsøk som ikke går veien, igjen og igjen.

 

«For meg har det også vært viktig å ha kollegaer jeg kan klage til. (…) Det handler om å få utløp for frustrasjon, for du blir frustrert. Det tror jeg ikke er mulig å unngå og da gjelder det å få denne ut på en måte som gjør at du klarer å komme tilbake. (..) Jeg tror uansett hvor du er så har du en periode med en psykologisk «dropp» hvor det er viktig å ha folk rundt seg som kan hjelpe å dra deg opp.»

 

Her kommer vi inn på et tema hvor Teigland skulle ønske Universitetet kunne vært bedre. Ansettelse av forskere eller phd-er mener han i for stor grad er basert på de faglige prestasjonene.


«Det jeg tror Universiteter generelt kan lære bedre er hvordan bygger man et team som faktisk klarer å takle motgang. For jeg tror veldig mange professorer forelsker seg i en CV. De har veldig fokus på hvilke papirer du har, og ikke på hvem du er som person. Her tror jeg at visst du har en veldig god CV, så har du kanskje ikke møtt så mye motgang på forhånd. Da tror jeg man bør prøve å «probe» litt; «hva skjer her? Hvordan vil du takle å være i det som er her?» For det som er her, er et veldig lite miljø. (..)

 

Vår gruppe er åtte stykk, og vi er et stort team. I England ville dette ofte vært en liten gruppe.(…) Norge er et veldig lite land, og har en struktur som gjerne er med veldig små grupper.(…) Dette er definitivt bra for man kan få mye mer kontakt med professor og veileder, men visst ting begynner å gå galt er det veldig små sjanser for å klare å redde seg inn igjen. Da tror jeg det er enda viktigere å sette personer sammen, slik at de klarer å takle motgang.»

 

Foto: Eivind Senneset

 

Sett i perspektiv trives Teigland som doktorgradsstudent og den friheten som følger dette. Muligheten til å jobbe med noe helt nytt, ha tiden til å skrive rapporter ned til hver minste detalj og ikke minst å styre hverdagen selv.

 

 «Det beste er at jeg strengt talt ikke har arbeidstid, men det er et tveegget sverd. Du kan komme klokka 9 og gå klokka 3 om du har gjort det du planla den dagen. Samtidig kan være at du må jobbe fra 7 på morgen til 9 på kvelden en annen dag. En annen god ting er at jeg aldri slutter å lære. Det er aldri en A4-dag. (..) Du må alltid tenke. Du skal jo prøve å være såpass langt fram i forskningen slik at det du gjør er helt nytt. Det kjekkeste er når du prøver å gjøre noe som ingen andre har prøvd på før, noe som er helt nytt. Den følelsen er litt som et adrenalin-rush som jeg tror er en av grunnene til at jeg gjør en doktorgrad. En følelse av mestring og glede.» smiler Anders bredt.  


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

Kristine Olsen – fra studievalg til lederjobb

Publisert: 19.03.2018, 21:05

Kristine Olsen er en av deltagerne i Talenjakten kull 2015/2016, samt vært en del av styret bak Talentjakten. Hun er 23 år, bor i en leilighet på Løren i Oslo og har en bachelor i administrasjon og ledelse. Etter endt utdanning startet hun i en stilling i Nordea og er i dag leder for Nordea Ung. Vi har tatt en prat med Kristine om utdanning, jobb og drømmer. Og ikke minst pizza.

 

 

Hvordan valgte du utdanning, og ville du gjort det samme valget på nytt?

Valget av utdannelse var relativt tilfeldig. Etter videregående var jeg sikker på én ting – at jeg ville være student i Oslo. Samtidig ante jeg ikke hva jeg ville studere. Løsningen ble å søke på en haug vilkårlige studier; alt fra diverse økonomistudier til sykepleie, kriminologi og psykologi. Rekkefølgen var tilfeldig, og jeg trodde faktisk at jeg kunne ta valget når jeg først visste hva jeg kom inn på. Det viste seg ved opptak at rekkefølgen skulle ha en del å si, og det var administrasjon og ledelse som stod øverst på listen. Så da ble det administrasjon og ledelse.

Hvis jeg skulle tatt valget på nytt hadde jeg nok gjort det samme. Jeg er fornøyd med mulighetene jeg fikk i løpet av studietiden når det gjelder spesialisering og internship, samt frihet til å jobbe mye ved siden av studiene. Likevel har jeg innsett at det ikke er så farlig hva man begynner å studere – man finner som regel en vei uansett, eller så kan man jo bare begynne på noe annet etterhvert.

 

Hvordan fikk du jobb etter endt studie?

I mitt andre studieår hadde vi en obligatorisk ni-ukers praksisperiode (internship) implementert i semesteret. Jeg ville gjerne jobbe med HR, og gjerne i Nordea. Tilfeldigvis hadde Nordea en stand på skolen i perioden jeg var på jakt etter internship. Jeg gikk bort til de som stod på standen, slo av en prat og forhørte meg om mulighetene der.

Dette førte til et intervju på Nordeas hovedkontor. Mitt første intervju for en jobb i næringslivet. Jeg var dødsnervøs. Intervjuet stod ikke til forventningene i det hele tatt. De to som intervjuet meg var rolige, hyggelige og var mest interesserte i å høre om min motivasjon. Jeg klarte meg fint, og startet som intern noen uker senere. Min så vidt påbegynte fordypning i HR var fordelaktig men ikke avgjørende for tilbudet. Grunnen til at jeg fikk en mulighet var at jeg var frampå og motivert, mer enn at jeg gikk helt rett utdannelse.

I mitt internship jobbet jeg tett sammen med HR-rådgivere med ulike prosjekter. Jeg lærte raskt at ved å be om ansvar, får du ansvar. I alle fall hos Nordea. Etter min praksisperiode begynte jeg å jobbe deltid i HR-avdelingen. Etter hvert fant jeg ut at HR kanskje ikke var det jeg drømte om å jobbe med likevel, jeg ønsket meg nærmere kunder og "action". Jeg begynte da å jobbe deltid i Nordea Ung, teamet jeg i dag er leder for.

 

Hadde du noen tanker om hvordan det skulle bli å jobbe?

Det er flere ting som har overrasket meg mine første år i arbeidslivet.

For det første hadde jeg en antagelse om at min nye arbeidsgiver ville forvente at jeg hadde høyere kompetanse enn jeg følte jeg innehadde. Jeg fryktet at de ville teste meg i mine fagkunnskaper og anta at jeg hadde stålkontroll på alle emnene jeg hadde vært innom i løpet av studiet. Dette viste seg og ikke være tilfelle, jeg fikk selvsagt god opplæring i arbeidsoppgavene jeg skulle utføre.

Videre hadde jeg en tanke om at det ville være vanskelig å oppleve progresjon og avansering karrieremessig før jeg fylte 25 og / eller uten master. Dette skulle vise seg og heller ikke stemme. Som nevnt tidligere – stikker du hodet frem og ber om ansvar, så får du ansvar.

 

I dag sitter du i en stilling høyere opp i systemet og med mer ansvar, hvordan har denne stillingsendringen skjedd?

Jeg er nå veldig fersk som leder for verdens kuleste team; Nordea Ung. I Nordea Ung jobber vi med å gi råd og hjelp til unge. Vi jobber hovedsakelig proaktivt over telefon, med onboarding av alle som fyller 18 år, behandling av lånesøknader, samt rådgivning knyttet til finansiering og sparing. Utover det holder vi webinarer, deler morsomme tips & tricks på Snapchat, og inviterer skoleklasser inn for å lære om privatøkonomi gjennom et interaktivt læringsspill.

I begynnelsen av desember 2017 gikk min daværende leder over i en stilling i en annen avdeling i banken og jeg har siden overtatt for henne. Det opplevdes som relativt naturlig å ta over ansvaret, da jeg gradvis har bedt om, og fått mer og mer ansvar. Jeg har utrolig mye å takke min tidligere leder for, som kontinuerlig ga meg utfordringer, ansvar og muligheter. Min nåværende leder er også en veldig viktig støttespiller, som er rå på å coache og motivere meg.

Det har vært litt utfordrende å gå fra å være kollega til leder i samme team, fordi rollene plutselig blir litt snudd. Men heldigvis har jeg som nevnt verdens råeste team med meg, som er en drøm å jobbe sammen med. Med en så motivert, proaktiv og innovativ gjeng gjør mye seg selv. Jeg elsker jobben min.

 

Hva er drømmejobben din og hvorfor?

Drømmejobben min akkurat nå må være en forlengelse av det arbeidet vi gjør i Nordea Ung – for eksempel som en slags forbrukerøkonom, slik at jeg kan nå ut til enda flere. Jeg elsker å snakke med og bli kjent med mennesker. Videre håper jeg å kunne fortsette å bruke min økonomibakgrunn til å hjelpe mennesker til å bedre håndtere sin egen økonomi, uavhengig av forutsetninger.

 

Og til slutt, hva hadde du gjort om du ble statsminister for en dag?

En ting jeg ser en del av i min jobb er mennesker som allerede i ung alder har pådratt seg høy forbruksgjeld uten å være klar over vilkårene i liten skrift og konsekvensene av skyhøye renter. Dette kan i verste fall utvikle seg til en ond sirkel, full av gjeld, som er vanskelig å komme seg ut av. Hvis jeg kunne bestemme ville jeg gjort det vanskeligere for aktører å bruke reklame som spiller på følelser for å lokke kunder til å ta opp dyre lån.

Utover det hadde det vært litt kult å invitere hele verdens ledere på pizzafest, bare for å ha det litt hyggelig sammen for en gangs skyld, uten debatt og krangling. Bare pizza. Og kos.


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

Ole Martin Ølmheim om gründerlivet

Publisert: 22.02.2018, 17:21

Intervjuet av Thomas Tinnesand

 

 

Navn: Ole Martin Ølmheim
Alder: 27år
Utdannelse: Bachelor i regnskap og revisjon, UiS. 
Hvor er du fra?: Sogndal
Stilling: Daglig Leder, BikeFinder
Interesser: Sykling, Delta på mest mulig - livredd å gå glipp av noe, og reisinng.

 

 

 

 


Hvordan vil dine venner beskrive deg som person?

Jeg tror de alle fleste ser på meg som en fornøyd kar, med en god porsjon flaks. De som ikke tar meg for samme type person, er sikker på at jeg ikke er helt god i topplokket. Slik jeg ser det stemmer vel begge deler ganske godt.

Hva har du gjort etter utdannelsen?

Jeg jobbet strukturert videre med BikeFinder, samt at jeg jobbet 1 år som revisor i KPMG. 

Hva var det som fikk deg til å gå fra en etablert arbeidssituasjon til å
bli entreprenør?

Vi hadde gjort tilstrekkelig arbeid for å kunne fjerne de største risikoelementene for prosjektet, og utviklings-partnere meldte sin interesse. Det som var avgjørende den gangen var at vi fikk IFU kontrakt av Innovasjon Norge, sammen med Canyon Bike GmBH (ramme produsent) og XXL ASA, som gjorde at vi fikk mye tracktion og farten akselererte voldsomt. 

 

 

Hva er den største utfordringen med å være gründer?

Et døgn kan inneholde både oppturer å nedturer. Den største utfordringen er at det kommer flere døgn på rad med kun nedturer. Da gjelder det å ha en sterk mage, å kunne fokusere på de viktige tingene. Etterhvert har BikeFinder en god mix av aksjonærer, ansatte, interessenter, kunder, samarbeidspartnere som skal balanseres i en hverdag hvor en utvikler et revolusjonerende produkt. 

Hva er den største gleden med å være gründer?

Den største gleden er helt klart den vi får når vi har vært i kjelleren over en lengre periode, for så at ting løsner og tilstanden blir mer normal. Ellers er det helt klart givende å se interessenter for BikeFinder, det gleder oss veldig!

Hva vil du si er viktige suksessfaktorer for en gründer?

1. Evnen til å fokusere på de riktige tingene. 

2. Iver etter å finne løsning på problemer. Hadde det vært enkelt, hadde noen gjort det allerede. 

3. Guts til å trøkke til. Gi jernet å stå løpet ut. 



 

Du har nylig fått inn Stordalen som investor, hvordan oppleves det at slike personer har så tro på det du gjør?

Det er helt klart en bekreftelse på noe av det vi har jobbet for i over 3 år. Det er motiverende for meg personlig at slike personligheter ønsker å bli med på denne reisen, men det er også viktig for selskapets del for å kunne komme seg på et internasjonalt stabilt nivå. 

Kan du si litt om hva du ofrer for å leve ut gründer drømmen?

Jobben inneholder mye reising, og derfor er jeg mye alene. Det verste med å være mye alene, er at jeg ikke får oppleve alle de kjekke øyeblikkene med andre, men både familie, venner og medarbeidere er bare en telefon unna. 

Tre tips som du vil dele til andre som går med en gründer i magen?

1. Gi gass - tørr å feile!

2. Forsøk å strukturer ideen i en forretningsplan (kort og konsis), før en forsøker å få med et team. 

3. Etter å dannet et fornuftig team kan det jobbes utrolig mye på dugnadsarbeid, før en trenger finansiering. Her vil jeg anbefale å søke støtte fra Innovasjon Norge, men også forsøke å treffe på private investorer. Jeg lærte utrolig mye hva som var viktig for selskapet når jeg var rundt å snakket med forskjellige investorer. Samtidig har jeg truffet utrolig mange flinke folk!

         


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

Selekterte erfaringer fra seleksjonsprosesser

Publisert: 22.01.2018, 18:20

Jeg heter Jonatan de Lange Mortensbakke Claussen, jeg har en mastergrad i Nanovitenskap/Nanokjemi fra Universitetet i Bergen, jeg bor på Dønski i Bærum, jeg er gift, jeg har en sønn og jeg var deltaker i Talentjakten i 2014/2015. Jeg har studert sammen med Kaja Skålnes Knudsen, og hun har bedt meg skrive kort om mine erfaringer med “seleksjonsprosesser”. Det forsøker jeg i dette innlegget, men for å få det til velger jeg å først fortelle om min foreløpige korte “karriere”.

 

20. desember 2016 mottok jeg masterslipset fra Universitetet i Bergen (UiB). Planen var klar: Jeg skulle jobbe i et bofellesskap i Bergen frem til sommeren, i juni skulle jeg bli pappa og i august skulle jeg starte som Teach First kandidat på en skole i Oslo.

 

Teach First er et toårig utviklingsprogram som gir kandidater med mastergrad i naturvitenskaplige fag praktisk-pedagogisk- og ledelsesutdannelse for å rekruttere gode lærere og ledere til henholdsvis skole og næringsliv. Teach First-programmet er bygget opp med en samling i Storbritannia i sommerferien. Siden jeg skulle bli pappa i det tidsrommet passet dette veldig dårlig, men det ble tatt hensyn til og jeg fikk et godt tilpasset opplegg. Allikevel endte det av personlige grunner til slutt med at jeg måtte takke nei til stillingen som Teach First kandidat.


I juni fikk jeg tilbud om en stilling som “lagersjef/salgsansvarlig på nettbutikk” i familiebedriften Hans Claussen AS. Dette takket jeg midlertidig ja til og jobbet og trivdes godt der. På tross av dette ønsket jeg å komme videre fordi jeg ønsket et jobb som var mer relevant til utdannelsen min. Jeg fikk etter hvert tilbud på en overingeniørstilling i Forsvarsmateriell, og her er jeg nå.

 

Gjennom min korte “karriere” har jeg vært gjennom tre “seleksjonsprosesser”; en i Talentjakten, en i Teach First Norway og en i Forsvarsmateriell. Her skal jeg forsøke å fortelle litt om mine erfaringer rundt dette. Jeg kommer til å referere til “arbeidsgiver”, og mener da en av eller alle de overnevnte.

 

Felles for alle prosessene er at det er viktig å forberede seg godt på hvem arbeidsgiver er, hva arbeidsgiver ønsker av deg, hvem arbeidsgiver ønsker å ansette og (viktigst) om du er motivert for å være med. Heldigvis holder det ikke å levere CV og et karakterkort - både Talentjakten og Teach First Norway hadde personlige speed-intervjuer etter å ha vurdert CV’er og søknader. Her gjelder det å være trygg på seg selv, være ærlig og huske at den som sitter og vurderer deg vet at du ikke sitter i noen enkel situasjon. Det er ikke enkelt å fortelle noen hvorfor nettopp du passer i en posisjon, hvorfor du er bedre enn de andre eller hvorfor du er så flink til å samarbeide, men det er det du er bedt om å gjøre. Hopp i det, det verste som skjer er at du får beskjed om å “prøve igjen senere”.

 

Et relativt vanlig hjelpemiddel i seleksjonsprosesser er personlighetstester som gjennomføres på nett. Uten at jeg er noen ekspert vil jeg si at jeg har et ganske ambivalent forhold til disse testene, da jeg mener at de ikke kan ilegges allverdens troverdighet. Både Teach First Norway og Talentjakten benyttet seg av slike tester, og jeg slapp gjennom nåløyet, men jeg har også blitt avvist grunnet slike tester. Konklusjonen min er at slike tester må man bare forholde seg til, og så får resultatet bli som det blir.

 

Intervjuprosessen er gjerne den mest krevende, men også morsomste prosessen. Lista er hevet fordi nå konkurrerer du kun med de som er ansett som mest egnet for posisjonen, og arbeidsgiveren har allerede gjort seg opp et bilde av deg. Nå er det helt opp til deg hvordan du løser oppgavene som blir slengt mot deg - det kan være caseintervjuer, arbeidsspesifikke oppgaver, tidspress, tilfeldige oppgaver, samarbeidsoppgaver etc. Du vet ikke hva du blir utsatt for, men du kan være trygg på at de som vurderer deg heier på deg. Har du kommet så langt er arbeidsgiveren allerede fornøyd med deg, du skal bare vise at nettopp du er kremen av kremen (av kremen av kremen)... Vis deg fra din beste side, både når du er inne og løser oppgaver, og når du forholder deg til andre mennesker i minglesituasjoner - det er alltid viktig å vise at du elegant (ikke nødvendigvis enkelt) kan forholde deg til nye mennesker på en god og konstruktiv måte. Prøv å huske navn og bruk et fast håndtrykk. Se folk i øynene (eller i panna, rett over midt mellom øynene). Smil (øv gjerne i speilet). Ta hendene ut av lomma. Du kommer langt med god gammeldags folkeskikk.

 

Når intervjuprosessen er over er det ikke så mye du kan gjøre, alt er ute av dine hender. Du har gjort det du er god for, og hvis det ikke er godt nok så er ikke det noe du kan gjøre noe med lengre. Hvis du jobber hardt og vil noe er sjansen stor for at det er noen som vil ha akkurat deg med på laget. Det er ingen fasit på hvordan man skal få jobb - tilfeldigheter avgjør og av og til er det nok å være på rett sted til rett tid.

 

For deg som ikke har vært i slike situasjoner før er det noen ting som er kjekt å vite før du skal begynne å søke jobb. På de fleste arbeidsplasser er det viktigere at du kan samarbeide med mennesker enn at du kan ramse opp en haug med latinske navn, bøttevis med kjemiske formler eller hundrevis av desimaler i π. Mine beste tips er dermed klisjé: Engasjer deg, smil, snakk med mennesker og oppsøk situasjoner eller miljø du ikke naturlig er en del av. Med bachelor- og mastergrad i henholdsvis nanoteknologi og nanovitenskap er jeg nerd nok til å kunne si at “det er bare å hoppe i det”.


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

Morten Andre Knutsen om hverdagen og framtidstanker

Publisert: 12.12.2017, 20:08

Del 3 av 3

Skrevet av Kaja Skålnes Knudsen

 

Hva jobber en sivilingeniør med og hva bør firmaer satse på for at de ansatte skal trives best mulig? Morten Andre Knutsen, Senior Associate i PwC, har på bare to år rukket å være med på 15-20 prosjekter med selskapet. Han selv legger ikke skjul på at han trives med lange dager og høyt tempo på jobb. I tredje og siste del forteller Morten om arbeidshverdagen og framtidstanker som statsminister.

 

Morten Andre Knutsen. Foto: Privat

 

Morten er i dag konsulent hos PwC med stillingstittelen ”Senior Associate”. Dette er steg nummer to på karrierestigen i selskapet, etterfulgt av manager, senior manager, direktør og partner.

 

- Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut som Senior Associate?

 

- Den er veldig variabel. I PwC jobber det hovedsakelig revisorer, advokater konsulenter og regnskapsførere med mer. Jeg jobber som management konsulent noe som innebærer at hverdagen min er avhenger av hvilke typer prosjekter jeg jobber med. Det kan være at jeg jobber  med ulike problemstillinger ute hos kunde eller på kontoret for å nevne noe. Prosjektene er aldri helt like noe som gjør at det alltid er nye utfordringer i hverdagen. Vi jobber også veldig mye sammen i team noe som er utrolig lærerikt og givende.

 

- Så det spørs litt på hvilke type prosjekter du har?

 

- Absolutt. Du kan ha prosjekter hvor du går gjennom hele bedriften for å gjøre verdikjeden mer effektiv eller du kan ha prosjekter hvor du ser på produktene og hva bedriften bør satse på eller du kan være med å selge et selskap. Det kan være veldig mye forskjellig, så arbeidsdagen din blir veldig tilpasset hvilke prosjekter du er med på.

 

I løpet av intervjuet (som er fordelt på tre deler) har Morten vært entusiastisk - spesielt når vi har pratet om arbeidsplassen. Det er tydelig at han trives der han er. Vi ble derfor nysgjerrig på hva det er PwC gjør riktig , ettersom de har et så godt fornøyd talent hos seg.

 

- Hva er viktig for at du skal trives på arbeidsplassen?

 

-Jeg er veldig glad i utfordringer. Jeg er veldig glad i teamarbeid og det å løse problemer sammen og løfte hverandre opp. Et sosialt miljø hvor vi har det gøy på jobb er og veldig viktig.

 

- Liker du da at det er et ungt miljø eller har ikke det så veldig mye å si?

 

- Jeg synes det er viktig at du har et sammensveisa miljø som både er ungt og med erfaring. Jeg synes det spennet er veldig viktig.

 

- Har du en spesiell hendelse hvor du føler at du virkelig gjorde en bra jobb?

 

- Jeg kommer ikke på en enkelthendelse, men jeg får en god følelse når kundene vi jobber for er veldig fornøyd og setter pris på jobben du har gjort. Det er ikke en enkelthendelse, men jeg synes det generelt er veldig gøy når jeg ser at vi får det til.

 

For å koble av fra jobb og gjøre opp for lite fysisk aktivitet i arbeidstiden trener Morten regelmessig. Resten av tiden bruker han slik som så mange andre; med familie og venner og ikke minst fredagstacoen. Vaner han trolig vil beholde lenge, men hva tenker han om karriereframtiden? 

 

- Kan du beskrive drømmejobben din?

 

- Jeg vil jo først og fremt si at jeg er veldig fornøyd der jeg er nå hvor jeg går systemet i PwC. Å gå oppover der er potensielt en drømmejobb. For da får jeg muligheten til å løse komplekse problemer i samfunnet og være med å skape innovasjon. Visst ikke ville jeg ledet et selskap som innoverte og kom på løsninger som er med på å løse fremtidige samfunnsproblemer.  .

 

-  Har du et spesielt mål du jobber mot?

 

- Det er jo så kjedelig som å levere de prosjektene jeg har, på best mulig måte. På det personlige planet er det jo å komme opp i systemet fort, og å hjelpe andre til å gjøre det samme. Jeg synes det er gøy å lykkes sammen og ikke alene.

 

- Du spiller ikke helt alene?

 

- Nei, samarbeid holder lenger.

 

Morten forteller oss at om fem år jobber han fortsatt i PwC, men forhåpentligvis er han blitt prosjektleder på noen store prosjekter. Ut i fra hans samfunnsengasjement og giv til å løse framtidens problemer, er det jo ikke helt urealistisk han ender opp som statsminister.

 

- Visst du ble statsminister for en dag, hva ville vært din første prioritering?

 

- Som statsminister ville jeg lagt til rette for å utvikle næringslivet, få fram innovasjon og gründere. Slik kan Norge bli en teknologidriver og være med å løse verdensproblemer. Jeg ville bygget ut norsk næringsliv og satt fokus på at det er enkelt å starte opp i Norge.

­

 

- Mener du det er for vanskelig i dag, for gründere?

 

- Norge er faktisk et av de bedre landa å starte i, men vi kan ikke konkurrere på arbeidskraft på flere områder. Det gjør jo at mange bedrifter velger å outsource til utlandet. (…) Jeg ville satsa på høy utdanning og selskaper som har yrker der etter. Deretter ville jeg prøvd å bevare arbeidsplasser i Norge og vise at det er ikke alltid er billigst å produsere i utlandet. Jeg ville hvert fall satsa på norsk næringsliv.

 

 

Del 1: STUDIELIVET

Del 2: NY I ARBEIDSLIVET

Del 3: HVERDAGEN OG FRAMTIDSTANKER


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

Morten Andre Knutsen om å være ny i arbeidslivet

Publisert: 26.11.2017, 08:00

Del 2 av 3

Skrevet av Kaja Skålnes Knudsen

 

Hvordan får du egentlig drømmejobben og - ikke minst - hvordan er det å være ny i jobb? Vi har snakket med Talentjakten alumni, Morten Andre Knutsen, om hans erfaringer. Dette er del to av et intervju på tre deler.

 

Etter endte studier ved Universitetet i Agder kom Morten gjennom nåløyet hos PricewaterhouseCoopers (PwC) - et revisjon og rådgivnings firma. Til tross for Mortens gode ord om PwC i dag var det ingen selvfølge at han skulle ende opp akkurat der. Da Morten dro på sitt første intervju med PwC hadde han allerede fått et jobbtilbud fra et annet selskap. Dette tilbudet hadde Morten planlagt å svare ja til, men i løpet av intervjurundene ombestemte han seg.

 

- Du har nå jobbet for PwC i to år, kan du fortelle litt om hvordan du fikk stilling hos dem?

 

- Det er så kjedlig som at jeg faktisk søkte! Jeg kan egentlig fortelle at jeg hadde en annen jobb i lomma når jeg var på PwC-intervjuet og var ganske sikker på at jeg skulle velge den jobben. Jeg stilte en del spørsmål på intervjuet og jeg ble sikkelig interessert i det de drev med der. Det var først da jeg lærte ordentlig om hva bedriften gjør. Det var så mange utrolig flinke folk som intervjua meg. Det var sånne folk jeg hadde lyst å jobbe med - de virka så dyktige. Etter intervjuet så bestemte jeg meg etter hvert at jeg ville jobbe hos PwC, så jeg skifta faktisk mening.

Morten Andre Knutsen, Foto: Studio 22

 

Entusiasmen for PwC kommer tydelig fram i både stemmen og svarene til Morten, han er klart fornøyd med valget. På spørsmålet om hvorfor Morten tror at PwC, etter en rekke intervjuer, valgte nettopp ham, svarer han at det var nok en kombinasjon mellom gode resultater på skolen, en rekke verv utenom skolen og at han er frampå. Morten er ikke av typen som går stille i gangene.

 

- Jeg har ganske høye ambisjoner og mål og jeg la ikke skjul på det i intervjuet. Jeg var ikke redd for å feile. Så jeg «gutsa» litt og var ikke beskjeden, så det var kanskje en kombinasjon av det.

 

- Tror du kanskje at det er mange som er redd for å feile?

 

- Du, det er vel mange som er veldig nervøse på intervju, og kanskje utilpass. Det er jo noen som har forberedt seg litt på at du skal få ulike spørsmål og sånne ting, men jeg snakka litt mer fra hjertet. Jeg hadde forbredt meg godt altså og jeg følte at vi var på bølgelengde. Jeg hadde veldig god følelse når jeg var ferdig med intervjuet.

 

 

Morten Andre Knutsen (midten) på fotball med PwC. Foto: Privat

 

Før Morten startet i jobben hos PwC trodde han at utdanningen hadde gjort ham ferdig utdannet. Der tok han grundig feil. Den nye jobben innebar mye opplæring og ble en bratt læringskurve.

 

- Hvordan var den første tiden i ny jobb?

 

- Den første tida i PWC så ble vi sendt på tre uker med alle nyansatte i Norge. Vi hadde kurs sammen, så det var mye nettverksbygging slik at vi ble kjent på tvers av kontorene samtidig som det var masse kurs. Det har gitt meg mye i ettertid, ettersom jeg nå kjenner folk på alle kontorene. Så når en kunde spør meg om problemstillinger, så vet jeg alltid en jeg kan kontakte på alle kontorene. Nettverksbiten ga meg veldig mye de første ukene. Ellers blir du fort kasta ut i prosjekter: De (PwC) er litt: Hvordan skal jeg angripe problemstillingene? Hvordan skal jeg løse prosjektene? Hvordan skal jeg gå fram? Du blir kasta fort inni møter med folk som er høyt oppi selskapene, og blir tatt med å presentere for dem. Du blir kasta ut på dypt vann visst du ønsker og da lærer du også utrolig fort. Og du har folk som støtter deg og hjelper deg hele veien. Så det var veldig, veldig utfordrende og veldig læreriktig. Du får en kjempebratt læringskurve som jeg opplevde den første tida, og det opplever jeg enda.

 

- Var det skummelt?

 

- Det er jo alltid skummelt. Når du gjør noe som er utenfor komfortsonen din så kjenner du litt på den spenninga og at det er skummelt, men jeg liker litt den følelsen. Du får litt adrenalin-kick og det prøver jeg å snu til noe positivt som viser at jeg er klar. Jeg synes bare det er veldig gøy, men jeg har smågrua meg av og til og følt litt på det.

 

- Har du noen tips til nyutdannet som akkurat har eller som skal til å begynne i jobb?

 

- Ja. Jeg ville først og fremst gått ned i hva jeg ville jobbet med. For når du velger jobb så blir du litt låst i jobben og det er ikke bare å bytte visst du ikke har lyst på den jobben. Jeg ville satt meg ned og gått gjennom hvilke yrker jeg kan bli ansatt i, hva slags oppgaver disse yrkene byr på, hva de innebærer og så laget en liste. Deretter ville jeg sett på hvilke av disse jeg kunne tenkt meg å jobbe med og så funnet selskaper som gjør det her. Jeg ville og snakket med folk som er i de forskjellige yrkene, slik at jeg blir sikker på hva jeg vil gjøre. Etter det ville jeg gått foran speilet, før noe intervjuet eller søknadsskriving, og sagt hvorfor jeg skulle ansatt meg selv. Til slutt hadde jeg skrevet søknaden der etter.

 

 

Del 1: STUDIELIVET

Del 2: NY I ARBEIDSLIVET

DEL 3: HVERDAGEN OG FRAMTIDSTANKER 


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

Morten Andre Knutsen om studielivet

Publisert: 05.11.2017, 11:36

Del 1 av 3

Skrevet av Kaja Skålnes Knudsen

Hvordan går det med Talentjaktens alumni? Hva driver egentlig talentene med? I tre deler ønsker vi å gi et lite innblikk i Morten Andre Knutsens liv. Morten er alumni fra 2013/2014 kullet, og siden da, ferdig utdannet sivilingeniør. Over et intervju på tre deler skal vi få et innblikk inn i Morten sin studietid, som fersk arbeidstager og hans framtidstanker. Vi tar det kronologisk og starter med studietiden.

 

En kjapp gjennomgang av Linkedin-profilen til Morten avslører at han var en travel student. Deltidsjobber, sommerjobber og verv kommer som perler på en snor, bare avbrutt av flere utvekslingsopphold.

 

- Har du alltid vært så hardtarbeidene?

 

- Jeg har alltid jobbet ganske hardt i den forstand at jeg har jobbet mye med skole og alltid prøvd å gjøre så godt jeg kan. (…) Jeg har hvert fall likt å få gode resultater, og synes det er veldig motiverende når man føler at man har jobbet hardt og det gir resultater. Så jeg jobba en del med skole når jeg var liten og prøver å gi alt i det jeg gjør.

 

- Er det resultatene som driver deg?

 

- Ja, jeg er veldig målbevist. Jeg prøver å være en person som går inn med hele hjertet når jeg bestemmer meg for noe. Fullfører ting med god stil og prøver å være opptatt av at det jeg gjør det skal jeg gjøre bra. Det har jeg vært hele livet. Også har jeg vært opptatt av konkurranse og synes det er veldig gøy å konkurrere. Og det har jo vært en drivkraft i sport, skole og jobb. Jeg har lyst å være en av de beste.

 

I 2013 var Morten Andre Knutsen en av 13 talenter som kom seg igjennom nåløyet til Talentjakten. Den gang var programmet åpent for alle på Sørlandet og hadde som mål å skape et bindeledd mellom studenter og næringsliv. Morten selv var godt i gang med en utdanning innenfor industriell økonomi og teknologiledelse (IndØk) ved Universitetet i Agder. I bacheloroppgaven skrev han om fornybar energi. At akkurat fornybar energi ble temaer var så enkelt som at det var framtidsrettet. Morten hadde nemlig ingen spesielle preferanser. Han er av typen som liker å lære om alt, og som bare blir mer og mer interessert i emner jo mer han lærer om dem. Dette var noe som kom ekstra godt fram i spørsmålet om hva han synes var det mest spennende temaet i studiet hans:

 

- Det synes jeg er utrolig vanskelig å svare på for jeg interesserer meg i veldig mye forskjellig og har egentlig lyst å lære meg alt mulig. Her om dagen begynte jeg å se på kurs om hvordan du filmer for å få rett synsvinkel på ting, og for å vise budskap på en bestemt måte. Kanskje det var noe der jeg kunne hente ut når jeg og lager presentasjoner som vi skal pitche for en kunde for å få fram effekten. Det er på en måte helheten jeg liker med IndØk-studiet og den jobben jeg har. At du kombinerer mye ut ifra hva slags prosjekter du holder på med. Det er den tverrfagligheten jeg synes er spennende.

 

Videre i studiet velger Morten å dra på utveksling til både Sydney, Australia, til Los Angeles, USA og til Houston, USA. Det er ikke tvil om at Morten har fått mersmak på utvekslingslivet.

 

- Første gang så var det egentlig for å få nye impulser. Jeg dro da til Sydney. Og det hørtes veldig deilig ut å studere i Australia. Så jeg og en kamerat og leverte inn søknad, også plutselig havna vi der. Men i ettertid så tok jeg den andre utvekslinga på grunn av at jeg synes det var veldig interessant å lære om forskjellige kulturer og hvordan ting er i utlandet. Få et større perspektiv på verden og se hvordan de studerer i andre land, og ikke minst få nettverk i andre land og venner over hele verden. Det synes jeg var veldig gøy. Veldig gøy med hele settingen og prøve noe nytt. Jeg tror det er en kjempe bra erfaring, som jeg anbefaler alle. Etter jeg var i Sydney så studerte jeg i Los Angeles et halvt år, også skrev jeg master i Houston.

 

Morten på utveksling i Australia. Foto: Privat

 

Utlandsoppholdene til Morten har også gitt han et nytt forhold til Norge, både på godt og vondt. Han har blitt mer glad i Norge, og setter pris på hvor godt nordmenn har det. Dette ble spesielt tydelig i Los Angeles hvor Morten fikk et nært innblikk i de store sosiale forskjellene. Dette kom tydelig fram i gatebildet hvor det var mange som slet med fattigdom, men også en del som nøt ekstrem rikdom. Samtidig opplevde han også at Norge og nordmenn kan lære av andre kulturer og har områder å vokse på. Som vennligheten til australiere på gata som gjorde det så mye lettere å bli kjent.

 

Når jeg spør Morten om en enkeltepisode fra studietiden han husker spesielt godt er det allikevel ikke utlandsoppholdet han tenker på først, men idretten lacrosse.

 

- Jeg spilte lacrosse. Så hvis jeg tar det utenomfaglige, så var det et vanvittig nært og sterkt miljø hvor vi fant på mye gøy sammen. Dro på mye turneringer sammen, og det var et utrolig tett felleskap som gjorde at vi hjalp hverandre på skolen hvis det var noe. Vi ble en utrolig tett gjeng. Når jeg ser tilbake til studietida er det mye det samværet der jeg ser tilbake på.

Morten Andre Knutsen (#5) med lacrosselaget. Foto: Privat

 

For Morten, sånn som for så mange andre, var studietiden mye mer enn bare studier.  Det vil han også at andre nåværende og framtidige studenter skal huske på.

 

- Har du noen tips til hvordan man kan utnytte studietiden sin best mulig?

 

- Absolutt! Jeg ville utnytta studietiden til mer enn bare å få en grad. Sånn som i den jobben jeg har så er det veldig mye nettverk som hjelper deg godt på vei. At du kjenner folk som kan hjelpe deg og at du kan hjelpe dem. Det gir deg mye og det da å prøve å knytte mange relasjoner, få nye venner, være med på ting. Du lærer utrolig mye utenom det faglige. Du lærer mye praktisk ved å være med i linjeforeninger, involvere deg i idrett og bli med på ting. Du treffer folk som du garantert vil møte i framtida og får venner for livet. Så jeg anbefaler selvfølgelig at du prøver så godt du kan på studiene. Og jeg kunne sikkert snakka mye om studieteknikk, men jeg vil også anbefale det å involvere deg i ting og bli kjent med nye folk. For studietida er den tida i livet hvor du har en størst mulig arena til å bli kjent med masse folk, det får du ofte ikke seinere.

 

 

 

Del 1: STUDIELIVET

Del 2: NY I ARBEIDSLIVET 

DEL 3: HVERDAGEN OG FRAMTIDSTANKER 


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+






Kopiering av tekst og bilder fra blogginnlegg kan ikke gjøres uten samtykke. Ytringer i blogginnlegg er personlige og tilhører bloggeren. Tips oss dersom innholdet bryter med norsk lov. Talentblogg er en tjeneste levert av Talentjakten, og benytter bloggplattform fra Bloggi. Ved bruk av talentblogg.no aksepteres cookies fra Google Analytics.