Talentjakten

Talentjakten





Doktorgrad og rugby ,medgang og motgang

Publisert: 06.05.2018, 19:39

På hver vår side av et hengslete langbord sitter Anders Teigland og jeg. Vi befinner oss i en stengt kantine på Universitetet i Bergen sitt realfagbygg. Det er fredag ettermiddag, og de fleste ansatte har gått hjem for helgen. Ute skinner ettermiddagssola og rundt oss sitter grupperinger av arbeidsomme studenter og diskuterer.

 

Veien mot en doktorgrad for Teigland har blitt skapt av nysgjerrighet. Som liten var han opptatt av å finne ut hvordan ting hang sammen, og gikk derfor rundt med steiner i lommene og drømte om å bli både arkeolog og geolog. Når valget om studieretning kom, var det allikevel en litt «mindre» verden som ble valgt.

 

«Da jeg skulle begynne å studere så valgte jeg litt tilfeldig nanoteknologi, men også fordi det var den tingen som var nytt og spennende og som jeg ikke hadde helt formening om hva var. Da ble jeg nysgjerrig igjen.» forteller Teigland ivrig.

 

«Så da begynte jeg å studere her i Bergen, hvor jeg tok en bachelorgrad. Jeg var veldig fornøyd med den, og veldig fornøyd med å studere i Bergen, men tenkte og at det som kanskje manglet var (…) litt mer ingeniørkunnskap. Noe som jeg manglet litt i graden min, så jeg bestemte meg for å finne et studium hvor de hadde litt mer av det. Og samtidig en plass der jeg lærte litt mer om å selge det jeg kunne.

 

Det siste er fordi det er ingen som søker etter nanoteknologer og det er veldig mange som ikke vet hva nanoteknologi er. Det skjønner jeg egentlig godt, for det er veldig spesialisert. Så derfor reiste jeg til Universitetet i Cambridge (…) og tok en grad som fortsatt var nanovitenskap, men med litt mer design av faktiske ting som skulle fungere, som «microelectromechanical systems».»

 

Foto: Marita Langelo

 

Etter et halvannet år i England og en bestått mastergrad reise Teigland hjem igjen til Norge. Her opplevde han at nanovitenskap fortsatt var for de spesielt interesserte og det av den grunn ikke florerte med relevante jobber. Det var derfor et hyggelig sammentreff da det viste seg at det var en forskningsgruppe i Bergen som jobbet med lignende tema som det Anders hadde tatt mastergrad i. En e-post med spørsmål om plass i gruppen førte kort tid etterpå til en fireårig stipendiatstilling ved Universitetet i Bergen. Selv oppsummerer en munter Teigland utdanningsvalget sitt med:

 

«Det er ikke så veldig karriereplanlegging, og det har ikke stått så veldig sterkt i min tankegang, men jeg har stort sett gjort ting som jeg har syntes har vært kjekt, og det tror jeg er viktig.»

 

Med denne bakgrunnshistorien er det umulig og ikke gå inn på forskningsfeltet til Teigland, for hva er det egentlig en nanoviter forsker på?

 

«Kort fortalt så prøver jeg å utvikle nye materialer ... Det er veldig kort fortalt.»

 

Disse nye materialene forklarer han at på molekylnivå ser ut som svamper. Det vil si, et nøye designet materiale hvor atomene og molekylene er satt sammen til å bli et porøst materiale med mange hull. Mellom disse hullene er veggene bare ett atomlag tykke, noe som betyr at «svampen» har en ekstrem stor overflate i forhold til vekt.

 

«Det som er kult med nano er at du får veldig store overflater. Det er på overflaten kjemi skjer og nye reaksjoner blir mulige. Det jeg har jobbet mest med er å prøve og putte gasser inn i materialet. For om du tenker på denne svampen, så er den så spesiell at den kan suge opp en spesiell gass og la andre gasser være ute. Altså selektere ut en gass. Så visst du hadde hatt en svamp, og en blanding av blåbærsaft og solbærsaft, og du putter svampen oppi denne, så hadde svampen sugd opp all solbærsaften, og du hadde sittet igjen med ren blåbærsaft. Og det har jeg prøvd på.

 

Jeg har brukt ulike gasser og sett på hvor mye kan man putte inni. For eksempel hvor mye hydrogen får man plass til. For visst man får plass til kjempe masse hydrogen kan man bruke det til og for eksempel lagre hydrogen og transportere hydrogen på tanken.»

 

Bilde fra målinger Teigland gjorde i Grenoble.

 

Teigland har på seg en tjukk genser, har svart, litt rufsete hår og en stor fleng over nesa. Hadde man ikke visst bedre kunne man trodd han var blitt slått ned på byen. Sannheten er i midlertidig en annen. Den nybakte småbarnsfaren har nok ikke vært ute på byen på en stund. Hans avkobling er rugby. Dermed passer han kanskje ikke helt inn i «The Big Bang Theory» sin stereotypiske beskrivelse av en forsker, selv med flere års forskning bak seg.

 

 «Jeg tror du må være litt gal i hode for å ta doktorgrad. Du må ha en spesiell interesse. Jeg har alltid prøvd å gjøre ting som jeg synes er kjekt, og det hjelper. Så selv om 99 % av eksperimentene mine er dårlige, så synes jeg bare den prosessen av å gjøre eksperimentet er såpass kjekt at det veier opp for at resultatet ikke blir det jeg trodde det skulle bli.  Også er det veldig viktig og prøve å ha måter å avreagere på. For meg er det rugby.»

 

Det er ikke tvil om at det å ta en doktorgrad er for de mest interesserte. I følge tall fra SSB var det i 2016 bare 1 % av Norges befolkning som besitter nettopp dette (https://www.ssb.no/utdanning/statistikker/utniv/aar). Det er en arbeidsplass og utdanning som består av å teste ut nye teorier som ingen har gjort før. Da er det ikke til å unngå å gjøre forsøk som ikke går veien, igjen og igjen.

 

«For meg har det også vært viktig å ha kollegaer jeg kan klage til. (…) Det handler om å få utløp for frustrasjon, for du blir frustrert. Det tror jeg ikke er mulig å unngå og da gjelder det å få denne ut på en måte som gjør at du klarer å komme tilbake. (..) Jeg tror uansett hvor du er så har du en periode med en psykologisk «dropp» hvor det er viktig å ha folk rundt seg som kan hjelpe å dra deg opp.»

 

Her kommer vi inn på et tema hvor Teigland skulle ønske Universitetet kunne vært bedre. Ansettelse av forskere eller phd-er mener han i for stor grad er basert på de faglige prestasjonene.


«Det jeg tror Universiteter generelt kan lære bedre er hvordan bygger man et team som faktisk klarer å takle motgang. For jeg tror veldig mange professorer forelsker seg i en CV. De har veldig fokus på hvilke papirer du har, og ikke på hvem du er som person. Her tror jeg at visst du har en veldig god CV, så har du kanskje ikke møtt så mye motgang på forhånd. Da tror jeg man bør prøve å «probe» litt; «hva skjer her? Hvordan vil du takle å være i det som er her?» For det som er her, er et veldig lite miljø. (..)

 

Vår gruppe er åtte stykk, og vi er et stort team. I England ville dette ofte vært en liten gruppe.(…) Norge er et veldig lite land, og har en struktur som gjerne er med veldig små grupper.(…) Dette er definitivt bra for man kan få mye mer kontakt med professor og veileder, men visst ting begynner å gå galt er det veldig små sjanser for å klare å redde seg inn igjen. Da tror jeg det er enda viktigere å sette personer sammen, slik at de klarer å takle motgang.»

 

Foto: Eivind Senneset

 

Sett i perspektiv trives Teigland som doktorgradsstudent og den friheten som følger dette. Muligheten til å jobbe med noe helt nytt, ha tiden til å skrive rapporter ned til hver minste detalj og ikke minst å styre hverdagen selv.

 

 «Det beste er at jeg strengt talt ikke har arbeidstid, men det er et tveegget sverd. Du kan komme klokka 9 og gå klokka 3 om du har gjort det du planla den dagen. Samtidig kan være at du må jobbe fra 7 på morgen til 9 på kvelden en annen dag. En annen god ting er at jeg aldri slutter å lære. Det er aldri en A4-dag. (..) Du må alltid tenke. Du skal jo prøve å være såpass langt fram i forskningen slik at det du gjør er helt nytt. Det kjekkeste er når du prøver å gjøre noe som ingen andre har prøvd på før, noe som er helt nytt. Den følelsen er litt som et adrenalin-rush som jeg tror er en av grunnene til at jeg gjør en doktorgrad. En følelse av mestring og glede.» smiler Anders bredt.  


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+





Kopiering av tekst og bilder fra blogginnlegg kan ikke gjøres uten samtykke. Ytringer i blogginnlegg er personlige og tilhører bloggeren. Tips oss dersom innholdet bryter med norsk lov. Talentblogg er en tjeneste levert av Talentjakten, og benytter bloggplattform fra Bloggi. Ved bruk av talentblogg.no aksepteres cookies fra Google Analytics.